Syssel

Språkvask: Blant annet omhandler store deler av teksten «herreder». Det skulle vel heller vært omtalt i artikkelen Herred?

Syssel eller Sysle (norrønt: sýsla) betegner et i hovedsak historisk forvaltningsområde i Norge som ble ledet av en sysselmann. Kongens fremste representant i distriktet er sysselmannen. Denne formen for administrativ inndeling ble innført i Norge av kong Sverre (1177–1202) og var i bruk fra siste del av 1100-tallet til 1307.

Under tidligere rikskonger var lokalstyret gjerne delegert til et antall lendmanns- og årmannsombud rundt i landet. Lendmennene var høyættede personer og tittelen var nærmest arvelig, og lendmennene hadde høy sosial anseelse. De hadde utøvet makt og myndighet i sine distrikter fra gammelt av og også fått krongods av kongen å forvalte. Årmennene var mer lavættede (ofte frigitte treller eller trellesønner) og var forvaltere av de kongsgårdene som lendmennene ikke satt på. Etterhvert ble årmennene også de praktiske utøvere av kongemakten i distriktene, inklusive rettsvesen og militærvesen.

Det var antakelig kong Sverre som innførte sysselmannsombudet, som fortrengte både lendmenn og årmenn. Sverre hadde før slaget på Kalvskinnet i 1179 sagt til sine birkebeinere at nå måtte de seire i slaget, og den birkebein som drepte en lendmann i slaget skulle få overta lendmannens stilling. På Kalvskinnet falt da også en rekke lendmenn. Kong Sverre og de etterfølgende kongene rekrutterte ellers sysselmennene fra kongens hird. Sysselmennene ble krumtapper i et riksenhetlig lokalstyre. De ivaretok de fleste offentlige forvaltningsoppgaver innenfor retts-, påtale- og politivesen, skatte- og bøteinnkreving samt militærvesen. Fra Magnus Lagabøtes tid fikk man noenlunde faste sysler, hver med en eller to sysselmenn under seg.

Til underordnet hjelp hadde sysselmannen (som etterhvert også ble betegnet lensmann eller lensherre) en «bondelensmann» rekruttert fra bøndene, og i de store byene en fehirde som hjelp i finansforvaltningen. Sysselmannen gjorde seg også gjeldende i rettspleien og kunne sitte som dommer ved siden av lagmennene. Ellers var byene egne rettslige/administrative enheter, dels med egne rådmenn, dels med en kongelig embetsmann innen rettsforvaltningen, betegnet gjaldkeren. Fra ca. 1250 var sysselmannen overordnet gjaldkeren. Skillet mellom by og land fikk langvarige konsekvenser i norsk distriktsforvaltning.

På Færøyene og på Island er betegnelsen syssel fortsatt i bruk. I Norge finnes begrepet i tittelen Sysselmesteren på Svalbard, en funksjon som ble opprettet 1. januar 1925.

De historiske sysler i Norge

Oversikten over Norges sysler i middelalderen:^[1]^[2]^[3]

I middelalder-Norge ble de gamle fylkene erstattet av rundt 50 sysler. Deres etterfølgere var fylkene, som igjen ble erstattet av fylkene. Siden 1919 har Norge igjen blitt delt inn i fylker. På Svalbard er det fremdeles en guvernør som blant annet leder politi og miljøvern.

Borgartingslo̧g

Jemtland og Herjedalen

Ikke underlagt Frostating, men regnet til Þrándheimr:^[1]

Háleygjafylki eller Hálogaland

Hereyja halvfylke:^[1]
- Álastarhaug sýsla
Rauðeyar halvfylke:^[1]
þrándarnessfylki:^[1]
- Senju sýsla

Norge

Betegnelsen herred ble først brukt i 1863 da det kom en ny matrikkel i Norge. Det formelle skillet mellom by- og landkommuner ble opphevet i kommuneloven av 25. september 1992. Ordet brukes i dag vesentlig mer på nynorsk (i formen «herad») enn på bokmål, og noen kommuner på Vestlandet bruker fremdeles «herad» heller enn «kommune» i sitt offisielle navn:

Voss herad
Kvam herad
Ulvik herad

Firdafylke

Sogn og Fjordane

Ordet foreligger også som kvalifiserende ledd i sammensetningene herredskommune (landkommune) og i de historiske termene herredsrett og herredsstyre.

Stedsnavn med «herad» i navnet

Herad, en tidligere kommune i Vest-Agder, innlemmet i Farsund den 1. januar 1965
Herad, bygd i Gol kommune i Buskerud
Kvinnherad
Krødsherad
Sauherad
Gransherad
Lisleherad
Heradsbygd (Elverum)
Heradsbygda (Ringerike)
Hovsherad (bygd i Lund kommune i Rogaland)

Danmark

Dating

En okkupasjon inkluderte en rekke herred er, og okkupasjonene anses å være eldre enn herrene. Det er kjent at jyllandske sysler er eldre enn bispedømme, mens sjællandske sysler er yngre enn bispedømmene i Roskilde og Odense. Herrene ble først nevnt på 1000-tallet, men de kan være mye eldre.

Herredet utgjorde i eldre tid en rettskrets, der en herredsfogd var kongens stedlige representant ved herredstinget. Herredstinget avgjorde de rettstvistene som ikke lot seg avslutte i landsbyene stedlige byting. Benevnelsen er første gang kjent fra 1085. Fra omkring 1300 var hele landet inndelt i herreder. Herredets administrative betydning opphørte i 1919.

Jylland

De 14 jyllandske sysslene hadde både politiske og juridiske oppgaver. De tok seg av kirkelige forhold og verdslige saker. Den høyeste autoriteten i et jyllandsfylke var Sysseltinget, også kalt Bygdetinget. Tyske Kancelli

Vendsyssel-Thy (Danmark) er en del av Jylland, selv om en flom separerte den fra fastlandet i 1825.

Nørrejylland (Danmark).
Sønderjylland (delt mellom Nordslesvig, Danmark og Sydslesvig, Tyskland).

Det nordfrisiske området i Sydslesvig (historisk i Sønderjylland)

Landskabslove i middelalderens Danmark (som inkluderer det nåværende Sydslesvig (det sydlige Sønderjylland) samt Skåne, Halland og Blekinge i det dagens Sverige)

Frisere

Nordfrisland

Nørrejylland

Nordjylland

Region Nordjylland

Vendsyssel

(Horns Herred, Vennebjerg Herred, Børglum Herred, Jerslev Herred, Hvetbo Herred og Kær Herred), som svarer til det moderne tids Vendsyssel.

Ålborg Amt

Aalborg stift

Fleskum Herred − Gislum Herred − Hellum Herred − Hindsted Herred − Hornum Herred − Kær Herred − Slet Herred − Års Herred.

Hjørring amt

Børglum Herred − Dronninglund Herred − Horns Herred − Hvetbo Herred − Læsø Herred − Vennebjerg Herred − Øster Han Herred.

Thysyssel

(Hillerslev Herred, Hundborg Herred, Hassing Herred, Han Herred og Refs Herred), som svarer til Thy, Han Herreder (Han Herred), Thyholm og Thyborøn.

Thisted amt

Hassing Herred − Hillerslev Herred − Hundborg Herred − Morsø Nørre Herred − Morsø Sønder Herred − Refs Herred − Vester Han Herred.

Sallingsyssel

(Morsø Nørre Herred, Morsø Sønder Herred, Salling Nørre Herred, Harre Herred, Rødding Herred, Hindborg Herred og Fjends Herred), som svarer til Mors, Salling og Fjends.

Midtjylland

Region Midtjylland

Himmersyssel

(Slet Herred, Hornum Herred, Fleskum Herred, Års Herred, Hellum Herred, Gislum Herred, Hindsted Herred og Rinds Herred), som svarer til Himmerland.

Ommersyssel

(Nørlyng Herred, Sønderlyng Herred, Middelsom Herred, Onsild Herred, Nørhald Herred, Gjerlev Herred og Støvring Herred), som er området mellom Mariager Fjord og Randers Fjord samt området ved Viborg.

Hardsyssel

(Vandfuld Herred, Skodborg Herred, Hjerm Herred, Ginding Herred, Ulfborg Herred, Hammerum Herred, Hind Herred og Bølling Herred), som delvis svarer til Ringkøbing Amt, som i forbindelse med Strukturreformen med virkning fra 1. januar 2007 er nedlagt og inngår i Region Midt(Jylland).

Nordvestjylland

Ringkøbing amt (før 1970)

Bølling Herred − Ginding Herred − Hammerum Herred − Hind Herred − Hjerm Herred − Nørre Horne Herred − Skodborg Herred − Ulfborg Herred − Vandfuld Herred.

Åbosyssel

(Houlbjerg Herred, Galten Herred, Sønderhald Herred, Rougsø Herred, Djurs Nørre Herred, Djurs Sønder Herred, Mols Herred, Øster Lisbjerg Herred, Vester Lisbjerg Herred, Sabro Herred, Gjern Herred, Hjelmslev Herred, Framlev Herred, Hasle Herred, Ning Herred og Samsø Herred), som er Djursland samt Århus-egnen.

Århus Amt (før 1970)

Århus stift

Framlev Herred − Hads Herred − Hasle Herred − Ning Herred Sabro Herred − Vester Lisbjerg Herred.

Randers amt

Djurs Nørre Herred − Djurs Sønder Herred − Galten Herred − Gjerlev Herred − Mols Herred − Nørhald Herred − Onsild Herred,

Rougsø Herred − Støvring Herred − Sønderhald Herred − Øster Lisbjerg Herred.

Loversyssel

(Lysgård Herred, Hids Herred, Vrads Herred, Tyrsting Herred, Nim Herred, Hatting Herred, Bjerre Herred, Voer Herred og Hads Herred), som strekker seg langs primærrute 52 fra Vejle Fjord i syd til Kjellerup og Karup i nord.

Nordvestjylland

Viborg amt (før 1970)

Viborg stift

Fjends Herred − Harre Herred − Hids Herred − Hindborg Herred − Houlbjerg Herred − Lysgård Herred − Middelsom Herred - Nørlyng Herred − Nørre Herred − Rinds Herred − Rødding Herred − Sønderlyng Herred.

Skanderborg amt

Gjern Herred − Hjelmslev Herred − Nim Herred − Tyrsting Herred − Voer Herred − Vrads Herred.

Vardesyssel

(Vester Horne Herred, Nørre Horne Herred, Øster Horne Herred, Skast Herred, Gørding Herred og Malt Herred), der delvist svarer til Ribe Amt, som i forbindelse med Strukturreformen med virkning fra 1. januar 2007 er nedlagt og inngår i Region Syddanmark.

Ribe amt (før 1970)

Ribe stift

Anst Herred − Gørding Herred − Malt Herred − Ribe Herred − Skast Herred − Slavs Herred − Vester Horne Herred − Øster Horne Herred.

Jellingsyssel

(Nørvang Herred og Tørrild Herred)

Almindsyssel

(Andst Herred, Brusk Herred, Elbo Herred, Holmans Herred, Jerlev Herred og Slavs Herred), området mellom Kolding og Vejle.

Vejle amt (før 1970)

Bjerre Herred − Brusk Herred − Elbo Herred − Hatting Herred − Holmans Herred − Jerlev Herred − Nørre Tyrstrup Herred,

Nørvang Herred − Tørrild Herred.

Sønderjylland

Region Syddanmark

Barvidsyssel

(Tyrstrup Herred, Frøs Herred, Gram Herred (østlige halvdel), Nørre Rangstrup Herred, Sønder Rangstrup Herred (del af) og Haderslev Herred), som delvis svarer til Haderslev Amt. Haderslev Amt ble nedlagt ved Strukturreformen fra 1970 og ble deretter en del av Sønderjyllands Amt, som siden 2007 er en del av Region Syddanmark.

Haderslev amt

Haderslev stift

Frøs Herred − Gram Herred − Haderslev Herred − Nørre Rangstrup Herred − Sønder Tyrstrup Herred

Ellumsyssel

(Tønder, Højer og Lø Herred, Slogs Herred, Rise Herred, Lundtoft Herred, Nybøl Herred (Sundeved), Hviding Herred, Kær Herred (Slesvig) og lidt af den østlige del af Sønder Rangstrup Herred), der delvis svarer til Aabenraa Amt og Tønder Amt, de to amtene ble nedlagt ved Strukturreformen fra 1970 og ble deretter en del av Sønderjyllands Amt, som siden 2007 er en del av Region Syddanmark.

Sønderborg amt

Als Nørre Herred − Als Sønder Herred − Nybøl Herred.

Tønder amt

Hviding Herred − Slogs Herred − Tønder, Højer og Lø Herred.

Åbenrå amt

Lundtoft Herred − Rise Herred − Sønder Rangstrup Herred.

Istedsyssel

(Vis Herred, Ugle Herred, Husby Herred, Ny Herred, Strukstrup Herred, Satrup Herred (inkl. Mårkær Herred), Nørre Gøs Herred, Sønder Gøs Herred, Arns Herred (inkl. Treja Herred) og Slis Herred (inkl. Fysing Herred)). Det meste av syslet består av Angel i Sydslesvig. Bov Sogn ligger imidlertid på dansk side av grensen.

Sjælland

Region Hovedstaden

Region Nordsjælland

Region Sjælland

Nordsjællands storkrets

De fire sjællandske syslene hadde kun ansvaret for kirkelige anliggender. Hvert syssel ble ledet av en sysselprost, (Helsingør Stift), (Københavns stift), (Roskilde stift), (Roskilde Stift (før 1536)), (Dalby stift), (Sjællands stift) og Lunds Stift og Dalby stift i Skåne og Blekinge, Halland, Skånelandene og Visby stift under Sverige i dag.^[4]

Frederiksborg amt (før 1970)

Holbo Herred − Horns Herred − Lynge-Frederiksborg Herred − Lynge-Kronborg Herred − Strø Herred − Ølstykke Herred

Østersyssel

Strø herred, Holbo herred, Lynge herred, Jørlunde herred (senere Ølstykke herred), Sokkelund herred (Stynis herred), Smørum herred, Lille herred, Tune herred og Sømme herred.

Københavns amt (før 1970)

Smørum Herred − Sokkelund Herred.

Roskilde amt (før 1970)

Ramsø Herred − Sømme Herred − Tune Herred − Voldborg Herred

Medelsyssel

Horns Herred, Voldborg Herred, Ramsø Herred, Bjæverskov Herred, Stevns Herred, Ringsted Herred, Tybjerg Herred og Alsted Herred.

Præstø amt

Bjæverskov Herred − Bårse Herred − Fakse Herred − Hammer Herred − Mønbo Herred − Stevns Herred − Tybjerg Herred.

Vestersyssel

Flakkebjerg Herred, Slagelse Herred, Løve Herred, Ars Herred, Skippinge Herred, Ods Herred, Tuse Herred og Merløse Herred.

Holbæk amt

Sæbygård amt

Ars Herred − Løve Herred − Merløse Herred − Ods Herred − Samsø Herred − Skippinge Herred − Tuse Herred.

Sorø amt

Sorø amt (1662–1793)

Ringsted amt

Alsted Herred − Ringsted Herred − Slagelse Herred − Vester Flakkebjerg Herred − Øster Flakkebjerg Herred.

Søndersyssel

Hammer Herred, Fakse Herred og Bårse Herred (med det senere Mønbo Herred) herreder samt Falster (opprinnelig bare et herred) og de fire herredene på Lolland.

Lolland-Falster

Lolland

Falster

Lolland-Falsters stift

Falsters Nørre Herred, Falsters Sønder Herred, Fuglse Herred, Lollands Nørre Herred, Lollands Sønder Herred og Musse Herred - de to første på Falster, de fire andre på Lolland.

Maribo amt

Falsters Nørre Herred − Falsters Sønder Herred − Fuglse Herred − Lollands Nørre Herred − Lollands Sønder Herred − Musse Herred.

Bornholm

Nørre Herred (Bornholm). Nørre Herred var en av de fire herreder Bornholm fylke.

Bornholms amt

Region Hovedstaden

Region Bornholm

Bornholms Regionskommune

Bornholm amt

Nørre Herred − Sønder Herred − Vester Herred − Øster Herred.

I herredet er følgende sogn e:

Allinge-Sandvig Sogn – (Allinge-Gudhjem Kommune)
Rutsker Sogn – (Hasle Kommune)
Olsker Sogn – (Allinge-Gudhjem Kommune)
Rø Sogn – (Allinge-Gudhjem Kommune)
Hasle Sogn – (Hasle Kommune)
Klemensker Sogn – (Hasle Kommune)

Fyn

Ærø og omkring 90 andre øyer

Langeland

Tåsinge

Thurø

Æbelø

Region Syddanmark

Fyns amt

Region Fyn

Fyens Stift

Odense amt

Assens amt

Rugård amt

Odensegård amt

Hindsgavl amt

Bjerge Herred − Båg Herred − Lunde Herred − Odense Herred − Skam Herred − Skovby Herred − Vends Herred − Åsum Herred.

Svendborg amt

Nyborg amt

Gudme Herred − Langelands Nørre Herred − Langelands Sønder Herred − Sallinge Herred − Sunds Herred − Vindinge Herred − Ærø Herred.

Andet om sysler i Danmark

De jyske syslene mistet sin betydning under middelalderen, men beholdt likevel en viss betydning som ting hvor eiendomstransaksjoner ble gjennomført. Ved reformasjonen i 1536 forsvant de jyske og sjællandske syslene helt.

De nordfrisiske øyene Nordstrand (inkl. Pelvorm), Amrum, Før og Sild samt de landfaste Ejdersted, Bøking Herred og Viding Herred (ikke å forveksle med Hviding Herred i Nordslesvig) stod allerede i 1231 (ifølge Kong Valdemars Jordebog) utenfor sysselinndelingen, og ble kalt Utlande. Tilsvarende stod områdene mellom Slien og Ejderen (kalt Fredslet) utenfor sysselinndelingen. Likeledes stod Ærø og Als utenfor landsdelens sysselinndeling.

Før og under 2. verdenskrig fikk sysselnavnet en ny, men kortvarig betydning, da det danske nazistiske partiet brukte betegnelsen i partiadministrasjonen. Et syssel tilsvarte da noenlunde et amt, og var inndelt i herreder.

Færøyene

Færøyene er delt inn i 6 sysler:

Færøyene regioner med kommuner og Færøyene 29 kommuner

Før var guvernøren, sysselmanden blant annet sjefen for den lokale politiet i hver av de seks færøyske okkupasjonene, i noen yrker er han fortsatt, ettersom han begge er guvernør og distriktssjef, som f.eks. Jaspur Vang er for Suðuroy. Etter at 85% av Færøyenes befolkning har landbasert tilgang til hverandre, etter at Vågøtunnelen og Norderøtunnelen ble åpnet i 2000 og 2005, og etter at strukturendringer har skjedd i det danske politiet, hvorav Færøyene politi er en del, er det gjort endringer i Færøyene politi. Antall guvernører er redusert fra seks til fire.

Det færøyske politiet er nå^[når?] delt inn i tre politidistrikter: Norðurøki (det nordlige distriktet), Miðøki (det sentrale distriktet) og Suðurøki (det sørlige distriktet).

På Vágar av Miðvágur.
På Streymoy av Kollafjørður.
På Eysturoy av Selatrað.
På Norderøerne i Vágur (nu Klaksvík) på Borðoy.
På Sandoy i Sandur.
På Suðuroy i Øravík.

Æðuvík på øyen Eysturoy.
Vágur på øyen Suðuroy.

Norðurøki

Norðoyggjar, Nordøyene, (Nordøyene (Færøyene))
Borðoy
Eysturoy

Miðøki

Suðurøki

Hensikten var å fullstendig avskaffe begrepet "guvernør", men det var ikke så enkelt, ettersom guvernørene på Færøyene ikke bare utfører oppgaver for politiet, men også for den færøyske nasjonale regjeringen, den nasjonale ombudsmannen og dommeren.^[5] Alle seks yrker har fortsatt hver sin politistasjon, disse ligger i Tórshavn, Miðvágur, Runavík, Klaksvík, Sandur og Tvøroyri.^[6]

Island

Island er inndelt i 23 provinser, som på islandsk kalles sýslur, og som også var politidistrikter:

I tillegg er 14 byer selvstendige administrative enheter:

Sverige

Skaraborgs län i Västergötland. Skaraborgs län:

Barne härad
Frökinds härad
Gudhems härad
Kinne härad
Kinnefjärdings härad
Kåkinds härad
Kållands härad
Laske härad
Skånings härad
Vadsbo härad, det nordligste fylket (herred) og det største i området.
Valle härad
Vartofta härad, den nest største fylket (herred) i området.
Vilske härad
Viste härad
Åse härad.

Uppsala amt:

Bro herreder
Bälinge herreder
Frø-2agers herreder
Hagunda herreder
Håbo herreder
Lagunda herreder
Långhundra herreder
No+rund herreder
Nærdinghundra herreder
Ulandes herreder
Rasbo herreder
Simtuna herreder
Torstuna herreder
Trögds herreder
Ulleråkers herreder
Vaksala herreder
Forårsage herreder
Åsunde herreder
Örbyhus herreder.

Stockholms län:

Bro herreder
Bro og Vätö skibsslag
Danderyds skibsslag
Frötuna og Länna skibsslag
Frø-2agers herreder
Färentuna herreder
Håbo herreder
Lyhundra herreder
Långhundra herreder
Nærdinghundra herreder
Seminghundra herreder
Syvhundrede herreder
Sollentuna herreder
Sotholms herreder
Sortløse herreder
Vallentuna herreder
Väddö og Häverö skibsslag
Värmdö skibsslag
Agers skibsslag
Ärlinghundra herreder
Öknebo herreder.

Grønland

Aasiaat (Egedesminde).
Alluitsoq (Litchtenau).
Appat (Ritenbenk).
Ilimanaq (Claushavn).
Ilulissat (Jakobshavn).
Maniitsoq (Sukkertoppen).
Nanortalik Nuuk, Nanortalik, Nuuk (Godthåb).
Paamiut, Pâmiut, (Frederikshåb).
Qaqortoq (Julianehåb).
Qasigiannguit (Christianshåb).
Qeqertarsuaq (Godhavn).
Qeqertarsuatsiaat (Fiskenæsset).
Sisimiut (Holsteinsborg).
Tasiilaq (Ammassalik).
Upernavik Uummannaq (Umanak).

Kort over bosetninger (bygdernes) placering.

Bosetninger (bygdernes) i distriktet:

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k ^l ^m ⁿ ^o ^p ^q ^r ^s ^t ^u ^v ^w ^x ^y ^z Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Wilhelm Grams Forlag. 1849.
^ Gamal skatteskipnad i Noreg. (Dybwad). 1933.
^ Norges kulturhistorie. Aschehoug. 1979. s. 187. ISBN 8203112064.
^ https://sogn.dk/maps/sognegraenserv2.php
^ midflokkurin.fo - Politireform, spørsmål i Lagtinget den 29. januar 2009 fra Karsten Hansen (tidligere politimann og daværende lagtingsmedlem) til innenriksminister Annika Olsen.
^ «Politistøðirnar | Føroya Politi». politi.fo (færøysk). Føroya Politi. Besøkt 1. juni 2021.