Sykes-Picot-avtalen : Innholdet, Dobbeltspill, Offentliggjøringen, Litteratur Wikipedia, den frie encyklopedi

Sykes-Picot-avtalen

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Sykes-Picot-avtalen var en hemmelig avtale inngått i 1916 mellom Frankrike, Storbritannia og Russland. Den handlet om hvordan Det osmanske rike skulle deles etter første verdenskrig. Avtalen fikk navn etter den britiske etterretningsoffiseren Mark Sykes og den franske diplomaten François Georges-Picot.

Den endelige oppdelingen ble ikke helt identisk med Sykes-Picot. Et viktig avvik var at Mosul og området rundt til slutt kom inn i den britiske sfæren. Det britiske engasjementet for å få dette igjennom, skyldtes (de berettigede) forventningene om vesentlige oljefunn i denne sonen. Et annet avvik var noen på britisk parallelt gav sionistene forhåpninger om et jødisk hjemland i Palestina.

Innholdet

I avtalen ble Frankrike blant annet tilkjent Syria, Libanon, Kurdistan, det nordlige Irak og Mosul. Russland skulle overta Istanbul, de tyrkiske streder og det osmanske Armenia. Storbritannia fikk området svarende til det senere Jordan, det sørlige Irak samt et mindre område ved Haifa. Av andre arabiske områder, som hadde inngått i det oppløste osmanske riket, skulle det dannes en konføderasjon av arabiske stater.

Dobbeltspill

Sykes-Picot-avtalens innhold stod i motstrid til tilsagn gikk av britene i den såkalte Hussein-McMahon-korrespondansen i årene 1915/16. Mens man i korrespondensen med araberne hadde forsikret araberne om Storbritannias støtte dersom de gikk til opprør mot Det osmanske rike og stilt i utsikt en britisk anerkjennelse av en påfølgende arabisk selvstendighet i hele området - og ved tvetydig språk forsikret om at britene kunne tilforsikre dette også på franskmennes vegne, foreskrev altså Sykes-Picot en deling av svært vesentlige deler av området i en fransk og en britisk interessesfære.

Offentliggjøringen

Avtalen ble ikke offentliggjort før etter at bolsjevikene åpnet tsartidens russiske arkiver. Avsløringen av inneholdet ble publisert først i Izvestija og Pravda den 23. november 1917. Noen dager senere ble avtalen beskrevet i The Manchester Guardian. For de involverte partene var avsløringen pinlig og skapte økende misstemning mellom partene og araberne.

Britene hadde lovet eller i det minste forespeilet araberne en selvstendig arabisk statsdannelse, hvis de gjorde opprør mot tyrkerne. Støtte til dette hadde de blant andre fått av obersten T.E. Lawrence - han visste ikke om Sykes-Picot.

Da han fikk kjennskap til den (noe før den lekket ut til pressen), opplevet han den som et svik og gjorde sitt beste for å få gjort den i praksis uaktuell ved å pådrive arabernes felttog mot Damaskus for å etablere en egen stat der.

Litteratur

Erik Jan Zürcher (2004). Turkey: A Modern History. I.B.Tauris. s. 143–145. ISBN 1-86064-958-0.
Isaiah Friedman (1992). The Question of Palestine. Transaction Publishers. s. 97–118. ISBN 0-88738-214-2.
James Barr (2012). A Line in the Sand: Britain, France and the Struggle That Shaped the Middle East. Simon & Schuster. ISBN 1-84739-457-4.