Sverker Karlsson den yngre

Sverker Karlsson den yngre
Født		1164
Død		17. juli 1210[1]
Beskjeftigelse		Oppdagelsesreisende
Embete		Svensk monark
Ektefelle		Benedicta Ebbesdatter[2] Ingegerd Birgersdotter av Bjelbo[2]
Far		Karl Sverkersson
Mor		Christine Stigsdatter
Barn		Helena Sverkersdotter Johan Sverkersson Margareta Sverkersdotter Kristina Carl Sverkersson[3]
Nasjonalitet		Sverige
Gravlagt		Alvastra kloster
Våpenskjold
Sverker Karlsson den yngre på Commons

Sverker Karlsson den yngre (født 1164, død 1210), kalt for den yngre for skille ham fra Sverker den eldre, var konge av Sverige i tidsrommet 1196–1208.

Reddet i Danmark

Sverker den yngre var sønn av kong Karl Sverkersson og dronning Kristina Stigsdatter Hvide. Etter at faren Karl Sverkersson ble drept i 1167 av Knut Eriksson på Visingsö ble den tre år gamle Sverker fraktet til Danmark hvor han vokste opp hos sin mors slekt. Ved kong Knut Erikssons død i 1195 ble han som mindreårig tatt til konge uten strid takket være jarl Birger Brosa. Han førte en kirkevennlig politikk og i 1200 stadfestet han under innflytelse av erkebiskop Olof Lambatunga i Uppsala den åndelige frelsen, privilegiebrev for kirken og hans erkebiskop Balerius er det eldste kjente generelle kirkeprivilegiet i Sverige.

Avsatt med norsk hjelp

I 1202 døde Birger Brosa. Allerede i tidsrommet 1203–1204 ble det strid med kong Knuts fire sønner som hittil hadde vært ved hoffet, men som nå måtte flykte til Norge. Sverkers kongedømme hadde vært omstridt takket være Eriksætten tilstedeværelse i Sverige.

På høsten 1205 kom kong Knuts sønner tilbake, nå støttet av de norske, krigsvante birkebeinerne, men ble likevel slått i slaget ved Älgarås i Tiveden, hvor tre av brødrene stupte: Jon Knutsson, Knut Knutsson og Joar Knutsson. Den eneste av brødrene som overlevde slaget var Erik Knutsson, som ved hjelp av sine norske hærmenn berget seg trygt tilbake til Norge.

I Norge bygde han med norsk hjelp og støtte opp en ny hær og kom tilbake i januar 1208, nå bedre forberedt og uthvilt til slaget ved Lena kongsgård, til tross for at det var midtvinters. De norske birkebeinerne var derimot vant til å slåss i kaldt snødrev og slo kong Sverker den yngres danske leiesoldater, ledet av faren til kongens hustru, Ebbe Sunesson, bror til erkebiskop Andreas i Lund. Da de danske soldatene flyktet løp kong Sverker den yngre sammen med dem tilbake til Danmark. I triumf kunne Erik Knutsson la seg velge til konge.

I 1209 forsøkte pave Innocens III å gripe inn på Sverker den yngres vegne, men forgjeves. Fra Danmark året etter, i 1210, kom Sverker tilbake til Sverige med stort sett danske tropper i den hensikt å gjenerobre sitt tapte rike. Erik Knutsson møtte ham i ved Gestilren, i nærheten av Lena (dagens Kungslena) i Vestergøtland den 17. juli, og triumferte igjen, samtidig som Sverker stupte. Samme år ble kong Erik kronet.

Slaget ved Gestilren markerte slutten for den lange maktkampen mellom de to kongsættene, Eriksætten og Sverkerætten. Etter nær et sekel (århundre) med konflikter, strid og mord ble de politiske forholdene i Sverige endelig stabilisert og en konsolidering av riktet tok fart.

Ettermæle

Svenske Wikipedia har gitt Sverker den yngre en kort, men fyndig beskrivelse: «En overdrevent from pavetjener som var med på fire farlige stridigheter og hans ulykke var at han ikke forsto hvor langt det var til Rom.»

Ekteskap og barn

Første ekteskap:

• Gift i 1190 med Benedicta Ebbesdatter, født ca. 1170 i Knardrup i Danmark.

Barn:

• Helena Sverkersdatter av Sverige, gift med lagmannen i Vestergøtland, jarl Sune Folkesson av Bjälboätten.
• Margareta Sverkersdatter av Sverige, født ca. 1192.
• Karl Sverkersson den yngre, født ca. 1195.
• Kristina Sverkersdatter av Sverige, født ca. 1199, gift med prins Heinrich Burwin II av Mecklenburg.

Andre ekteskap:

Gift i ca. 1200 med Ingegerd Birgersdatter av Bjälboätten, datter til Birger Brosa.

Barn:

• Johan Sverkersson, født ca. 1201. I 1202 døde Birger Brosa og Johan arvet tittelen jarl, og kalles derfor for Jon Jarl.

Referanser