Sverdrupøyene

GeografiPlasseringDronning Elizabeth-øyeneStørre øyer7 Areal 66 000 km² Høyeste punktOutlook Peak (2 210 moh.)AdministrasjonLand

CanadaTerritorium

NunavutDemografiBefolkningubeboddPosisjon Kart

Sverdrupøyene
78°30′N 95°00′V

Sverdrupøyene på Commons

Sverdrupøyene er en gruppe øyer på vestsiden av Ellesmereøya og utgjør en mindre del av den canadiske øygruppen Dronning Elizabeth-øyene lengst nord i Canada. De største øyene er Axel Heibergs land, Ellef Ringnes' øy og Amund Ringnes' øy. Øyene er ubebodde, bortsett fra en værstasjon på Ellef Ringnes' øy. Administrativt hører øygruppen til Nunavut-området.

Øyene ble gitt navn av den norske oppdageren Otto Sverdrup, som på den andre store ekspedisjonen med polarskuta Fram kartla dette arktiske området i årene 1898 - 1902. Øyene var tidligere kjent og periodevis besøkt av inuitter. På vegne av Norge gjorde Sverdrup offisielt krav på de tre øyene Ellef Ringnes' øy, Amund Ringnes' øy og Axel Heibergs land i 1928. Norske myndigheter viste til å begynne med liten interesse for de tre ugjestmilde øyene og ville først og fremst bruke kravet som en brekkstang i forhandlingene om andre polarområder.

I april 1929 ga norske myndigheter Sverdrup beskjed om at han kunne starte forhandlinger med Canada om en personlig kompensasjon for å frafalle kravet om øyene. 5. november 1930 anerkjente Norge Canadas rett til Sverdrupøyene. Bare 14 dager senere anerkjente Storbritannia Norges rett til Jan Mayen. At Norge ikke sto hardere på kravet om å beholde øyene skuffet Otto Sverdrup stort.

Det canadiske parlamentet betalte til slutt 67 000 dollar for Sverdrups dagbøker og kart. Pengene var også betaling for arbeidet Sverdrup hadde utført i forbindelse med ekspedisjonen. Dagbøkene ble senere tilbakeført til Sverdrups familie, men kartet er sporløst forsvunnet.