Svartskjorter

Benito Mussolini, leder for det italienske fascistpartiet Partito Nazionale Fascista, Cesare Maria De Vecchi og Michele Bianchi foran partiets «svartskjorter» (camicie nere), den militært organiserte militsen, under marsjen mot Roma 1922. Svartskjortene kan da ha hatt rundt 200 000 medlemmer, hvorav inntil 30 000 deltok i marsjen.
Svart skjortefarge ble brukt av flere grupper i fascistpartiet, som disse medlemmene i avanguardisti, foreningen for gutter 14-18 år innen barne- og ungdomsorganisasjonen Opera Nazionale Balilla (ONB).
Foto: 1925
Alessandro Pavolini og medlemmer i hans Brigate Nere («de svarte brigadene») i 1944, i den tyskkontrollerte marionettstaten Salò-republikken (Salò-republikken) i Nord-Italia fra 1943 til 1945.

Svartskjorter (på italiensk camicie nere, forkortet CC.NN., i flertall, camicia nera i entall) er kallenavn for Benito Mussolinis væpnede, uniformerte grupper som deltok i marsjen mot Roma, fascistenes statskupp i Italia høsten 1922. I 1923 ble svartskjortene samlet i Den frivillige milits for nasjonal sikkerhet (Milizia Volontaria per la Sicurezza Nazionale, MVSN). MSVN var fascistpartiet Partito Nazionale Fascistas paramilitære milits som særlig utførte politioppgaver og i 1924 ble innlemmet i landets væpnede styrker; det kjempet militære enheter av «svartskjorter» i både den andre italiensk-abessinske krig, den spanske borgerkrigen og andre verdenskrig fram til 1943.

Tilnavnet skriver seg fra militsens svarte uniformskjorter, en farge fascistene hadde lånt fra Arditi, elitetropper som ble opprettet i den italienske hæren i 1917. Arditi («de modige») ble også kalt Fiamme Nere («svarte flammer») etter de svarte kragemerkene på uniformene. Disse soldatene bar i tillegg svarte, myke fesser med dusk og et merke som forestilte en hodeskalle med dolk i munnen. Den svarte fargen ble dessuten brukt i de italienske fascistenes flagg, som ellers var dekorert med tegningen av fasces, et knippe kjepper sammen med ei bøddeløks som symbol på straffemyndighet.

Svarte skjorter ble båret av flere andre medlemsgrupper i fascistpartiet, og i utvidet betydning brukes betegnelsen «svartskjorter» om fascister i sin alminnelighet.[trenger referanse]

Andre politiske bevegelser

Svart var også uniformsfarge for Det tyske nazistpartiets eliteorganisasjon Schutzstaffel (SS) på 1930-tallet. Bildet viser SS-frakk og -hjelm fra 1935 utstilt i Det tyske historiske museet i Berlin. På veggen er medlemsavisa Das Schwarze Korps, «Det svarte korpset».
Foto: 2018

«Svartskjorter» og liknende tilnavn har også blitt brukt om andre politiske bevegelser enn fascistene i Italia:

  • Det albanske fascistiske parti (Albania var okkupert av Italia 1939–1943)
  • Blackshirts, kallenavn på medlemmer av det britiske nazistpartiet British Union of Fascists[trenger referanse]
  • Schutzstaffel (SS), de tyske nazistenes militære elitetropper. De beryktede, elegante, svarte SS-uniformene ble designet av kunstneren Karl Diebitsch i 1932 og masseprodusert av firmaet Hugo Boss[1] for å skille «partiaristokratiet» i SS fra «brunskjortene» i partiets gatetropper Sturmabteilung (SA). Design og farger kan delvis ha blitt inspirert av de prøyssiske «hodeskalle-regimentenes» dekorative hussarjakker og lukkede losjers svarte kapper.[2] I løpet av 1930-åra kom en grå tjenesteuniform som erstattet den svarte under andre verdenskrig. Medlemmer i SS kunne omtale seg selv som Das Schwarze Korps, «det svarte korpset», som også var navn på medlemsavisa.
  • Blackshirts, en ateistisk bevegelse i India som kler seg i «ulykkesfargen« svart som en symbolsk kontrast til hinduistenes bruk av safrangule kapper.[trenger referanse]
  • Blackshirts, en militant gruppe i Australia som kjemper for fedres rettigheter.[trenger referanse]

Medlemmene både i British Union of Fascists og Den nasjonalsosialistiske bevegelsen i Nederland var uniformert med svarte skjorter.

Referanser

  1. ^ War History Online 2018: Was Hugo Boss Hitler’s Tailor?
  2. ^ Hugo Boss' Secret Nazi History - Fashion At War - M2M Exclusive Documentary

Se også

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi