Steve Howe
| Steve Howe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Stephen James Howe 8. apr. 1947[1][2][3][4]  (77 år)London[2] | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, låtskriver, komponist, musiker | ||
| Utdannet ved | Beacon High | ||
| Barn | Dylan Howe Virgil Howe | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av | 8 oppføringer | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Progressiv rock[5] | ||
| Instrument | Gitar[6] | ||
| Aktive år | 1964– | ||
| Plateselskap | Atlantic Records | ||
| Nettsted | http://www.stevehowe.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
Steve Howe på Commons | |||
Stephen James «Steve» Howe (født 8. april 1947 i London i England) er en britisk gitarist og låtskriver, mest kjent som medlem i progressiv rock-bandet Yes fra 1970 til 1981, fra 1991 til 1992 og fra 1996 til dags dato. Han har også spilt i The Syndicats, Bodast, Tomorrow, Asia og GTR, samt at han hele tiden har vært en meget aktiv solo-artist.
Howe ble som ung inspirert av Les Paul og gruppen Tennessee Ernie Ford med gitaristene Speedy West og Jimmy Bryant. I tillegg var han også interessert i klassisk gitar og jazz, og han har nevnt Barney Kessel[7] som en inspirasjonskilde. Han nevner også Chet Atkins som en stor kilde til inspirasjon, og adopterte Atkins' prinsipp om at en gitarist bør kunne spille hvilken som helst stilart.[8]
Tidlig karriere
Han fikk sin første gitar i julegave som 12-åring og begynte etterhvert å spille på lokale utesteder.[9] Han kjøpte sin første el-gitar i 1961.[10] I 1964 kjøpte han gitaren som skulle bli hans «varemerke», en Gibson ES-175D. Den første plateinnspillingen han gjorde, var Chuck Berrys «Maybellene» i 1964 med The Syndicats. I 1968 spilte han inn album med både Tomorrow (som først het The In Crowd) og Bodast.[8][11]
Howe takket nei til tilbud om å bli med i The Nice og Jethro Tull fordi han forventet at Bodast skulle få platekontrakt. Plateselskapet som etterhvert signerte bandet gikk kort etter konkurs. Han ble så kontaktet av Yes som trengte en erstatter for Peter Banks som hadde spilt gitar på bandets to første album.
Yes
Våren 1970 ble Howe medlem av Yes og spilte sin første konsert med bandet i Queen Elizabeth Hall den 21. mars samme år. I august 1970 ble albumet Time and a Word utgitt, og til tross for at Howe ikke spilte på dette albumet, var han avbildet på USA-versjonen av coveret.
Howes første album for Yes var The Yes Album, der Howes elektriske og akustiske gitar ga bandet en ny dimensjon. Da Rick Wakeman kom med i bandet i 1971 og de ga ut albumet Fragile, ble fundamentet for det klassiske «Yes-soundet» lagt. Med Yes utviklet Howe sin teknikk på mange forskjellige strenge-instrumenter, blant annet pedal steelgitar, dobro, lutt, mandolin og banjo. Han skapte en ny unik stil innen rock-musikk med nye og spennende måter å gripe an instrumentene på. Med Yes' eksperimentelle stil og Howes klassisk og jazz-inspirerte teknikker ble bandet et av de ledende innen progressiv rock på 1970-tallet.[12]
Asia og GTR
Han fortsatte i Yes fram til 18. april 1981, da det ble annonsert at Yes var oppløst. Yes «sto opp fra de døde» bare to år senere, men da med Trevor Rabin som gitarist. Howe konsentrerte seg nå om bandet Asia som han hadde startet sammen med Geoff Downes, John Wetton og Carl Palmer. Etter en stund sluttet Howe grunnet uoverensstemmelser med Wetton, som på den tiden hadde visse problemer med alkohol. Senere har Howe deltatt på flere gjenforeningskonserter og sågar en 25-årsjubileumsturné, samt at det er planer for fremtiden med Asia. I 1985 startet han sammen med Steve Hackett fra Genesis bandet GTR (uttales:gitar). Denne supergruppen ble kortlivet, og ga kun ut albumet GTR før både Howe og Hackett gikk tilbake til sine respektive solo-prosjekter.
ABWH, og så Yes igjen
I 1989 spurte Jon Anderson Howe, Wakeman og Bill Bruford om de skulle prøve å spille inn noen sanger sammen. Resultatet ble gruppen Anderson Bruford Wakeman Howe som ga ut albumet med samme navn. Dette forårsaket en rettslig tvist, da enkelte konsertarrangører annonserte bandet under navnet Yes. Chris Squire hevdet at han hadde rettighetene til navnet, ettersom han ikke hadde lagt ned bandet.[13] Squire fikk rettighetene utenfor rettssalen, men snart skulle alle sår leges. I 1991 samlet de to «rivaliserende» gruppene seg til ett stort Yes, og ga ut albumet Union. Det er stor enighet innen alle de involverte Yes-medlemmene at denne platen er et produkt med uforløst potensial. For mange utenfor gruppen ville ha en finger med i spillet, og albumet ble ikke den triumfen mange ventet. Den påfølgende turneen var derimot en stor suksess.
Etter Union-turneen gikk Howe tilbake til sine solo-arbeider før han i 1995 var tilbake i bandet. Howe har spilt på alle albumene Yes har gitt ut fra og med Keys to Ascension som kom i 1996.[14]
Solo og jazz-trio, Yes og Asia
Steve Howe har hele tiden hatt diverse prosjekter i gang, i tillegg til Yes og solokarrieren. I 2007 startet han jazz-trioen Steve Howe Trio sammen med sin sønn Dylan på trommer og med Ross Stanley på Hammond-orgel.
Howe var på høsten 2008 og tidlig i 2009 på turné med en ny inkarnasjon av Yes. Denne turneen (In The Present) ble avlyst i februar da kollega Chris Squire måtte på sykehus og operere i et ben. Den 19. mars 2009, som annonsert, startet han og de tre andre original-medlemmene i Asia «Phoenix 2009»-turneen i Moskva i Russland. Den ble avsluttet 24. april 2009, og sommeren 2009 spilte Howe både i Yes og Asia under turneen Yes with very special guests Asia.
Howe har siden 2008 igjen vært med i Yes og han var også med på Yes' Europa og USA-turneer høsten 2009 og vinteren 2010, og spilte under bandets sommerturné i USA i juni og juli 2010. Høsten 2010 gikk Howe i platestudio sammen med resten av Yes og produsent Trevor Horn for innspillinger til det nye Yes-albumet, Fly from Here, som ble utgitt sommeren 2011.[15]
Diskografi
Soloalbum
The Steve Howe Trio
med The Syndicats
med The In Crowd
med Tomorrow
med Bodast
med GTR
med Paul Sutin
med Explorers Club
med Oliver Wakeman
med Virgil Howe
| med Yes
med Anderson Bruford Wakeman Howe
med Asia
Gjesteopptredener (utvalg)
|
Videografi
- Classic Rock Legends (2002)
- Careful With That Axe (2004)
- Steve Howe's Remedy Live (2005)
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002151558, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Discogs, Discogs artist-ID 253110, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Steve Howe (musician), SNAC Ark-ID w6hm61jj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182
- ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 570, Wikidata Q99181182
- ^ Spectropop Remembers: Barney Kessel.
- ^ a b Vance, Brian. Gibson.com: "Steve Howe: The man with the guitar mind." Arkivert 9. mars 2004 hos Wayback Machine.
- ^ Steve Howe – Guitar Rondo: Biography (1950s) Arkivert 3. april 2007 hos Wayback Machine..
- ^ Howe, Steve (1993). The Steve Howe Guitar Collection. GPI Books. s. 67. ISBN 0-87930-290-9.
- ^ Steve Howe - Guitar Rondo: Biography (1960s) Arkivert 7. januar 2008 hos Wayback Machine..
- ^ Steve Howe – Guitar Rondo: Biography (1970s) Arkivert 1. april 2007 hos Wayback Machine..
- ^ Steve Howe - Guitar Rondo: Biography (1980s: b) Arkivert 22. februar 2007 hos Wayback Machine..
- ^ Steve Howe - Guitar Rondo: Biography (1990s: c) Arkivert 3. april 2007 hos Wayback Machine..
- ^ YesWorld.com – «YES Signs New Worldwide Recording Deal with Frontiers Records» Arkivert 2. november 2010 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Steve Howe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Steve Howe på Internet Movie Database
- (en) Steve Howe hos The Movie Database
- (en) Steve Howe på Discogs
- (en) Steve Howe på MusicBrainz
- (en) Steve Howe på Songkick
- (en) Steve Howe på Last.fm
- (en) Steve Howe på AllMusic
- (en) Steve Howe på MySpace
- Diskografi på Yescography
- Steve Howe: Radio-intervju 12. november 2002 med Chris Comer og Rob Ervin
- Perry, Shawn. The Steve Howe Interview. www.vintagerock.com.
- Asia on Classic Rock Central- Intervju-klipp fra 1983 med John Wetton, Geoff Downes og Steve Howe
Portal: Progressiv rock
