Speilets to ansikter

  • 15. november 1996 (1996-11-15) (USA)
Eksterne lenkerIMDb

Speilets to ansikter (originaltittel The Mirror Has Two Faces) er en amerikansk romantisk dramafilm fra 1996, produsert og regissert av Barbra Streisand. Manuset til Richard LaGravenese er delvis basert på den franske filmen Le Miroir à deux faces (1958), skrevet av André Cayatte og Gérard Oury. Filmen handler om professoren Rose Morgan som faller pladask for kollegaen Gregory. De gifter seg, men har ulike syn på ekteskapet.

Streisand har også hovedrollen i filmen, og spiller mot blant andre Jeff Bridges, Pierce Brosnan, George Segal, Mimi Rogers, Brenda Vaccaro og Lauren Bacall. Hun har også skrevet filmlåten «I Finally Found Someone» med Marvin Hamlisch, Robert John Lange og Bryan Adams, og spilte den inn med Adams. De ble alle nominert til Oscar for beste sang for arbeidet, men den gikk til «You Must Love Me» fra Evita.[1]

Streisand beskrev filmen som «en sjarmerende kjærlighetshistorie» med «seriøse overtoner om forfengelighet og skjønnhet, det ytre mot det indre».[2] Hun fikk blandet kritikk for arbeidet, og Los Angeles Times skrev at «Streisands manglende evne til å vise seg selv i et mindre smigrende lys undergraver den dramatiske strukturen i historien hun visstnok prøver å fortelle».[3] I tillegg til Oscar-nominasjonen for beste sang ble Bacall nominert til Oscar for beste kvinnelige birolle, men den gikk til Juliette Binoche for Den engelske pasienten. Bacall vant imidlertid en Golden Globe og en Screen Actors Guild Award for rolleskildringen, og Streisand ble også nominert til en Golden Globe for rolletolkningen sin. Hamlisch ble nominert til en Golden Globe for lydsporet.

Handling

Rose Morgan, en middelaldrende engelsk litteratur-professor ved Columbia University, deler hjem med sin forfengelige mor, Hannah. Når hun deltar i bryllup til søsteren Claire, forteller hun sin beste venninne, Doris, at hun har nådd et punkt hvor hun vet at hun aldri kommer til å gifte seg. Men hun drømmer også om hvor fantastisk det kan føles å ha en partner som virkelig kjenner og forstår henne.

Gregory Larkin er en matematikk-professor i Columbia University. Han begynner et forhold med Rose, men uten fysisk intimitet utover en og annen klem. Tre måneder senere foreslår Gregory ekteskap. De gifter seg, og forholdet fortsetter å vokse og bli mer følelsesmessig intimt - med hint av fysisk tiltrekning. Imidlertid forteller Rose ham snart at hun ikke ønsker å fortsette i ekteskapet deres, og hun flytter tilbake til moren sin.

Medvirkende

Referanser

  1. ^ «The 69th Academy Awards (1997) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 10. juni 2016. 
  2. ^ Spada 1995, s. 514. sfn error: no target: CITEREFSpada1995 (help)
  3. ^ Kenneth Turan (15. november 1996). «Reflection of One Star Is Clear in 'The Mirror Has Two Faces'». Los Angeles Times. Besøkt 27. mars 2016. 

Litteratur

  • Spada, James (1995). Streisand: Her Life (engelsk). New York: Crown Publishers. ISBN 0-517-59753-5. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Studioalbum
The Barbra Streisand Album (1963)  · The Second Barbra Streisand Album (1963)  · The Third Album (1964)  · People (1964)  · My Name Is Barbra (1965)  · My Name Is Barbra, Two… (1965)  · Color Me Barbra (1966)  · Je m’appelle Barbra (1966)  · Simply Streisand (1967)  · A Christmas Album (1967)  · What About Today? (1969)  · Stoney End (1971)  · Barbra Joan Streisand (1971)  · Barbra Streisand…and Other Musical Instruments (1973)  · The Way We Were (1974)  · ButterFly (1974)  · Lazy Afternoon (1975)  · Classical Barbra (1976)  · Superman (1977)  · Songbird (1978)  · Wet (1979)  · Guilty (1980)  · Emotion (1984)  · The Broadway Album (1985)  · Till I Loved You (1988)  · Back to Broadway (1993)  · Higher Ground (1997)  · A Love Like Ours (1999)  · Christmas Memories (2001)  · The Movie Album (2003)  · Guilty Pleasures (2005)  · Love Is the Answer (2009)  · What Matters Most (2011)  · Partners (2014)  · Encore: Movie Partners Sing Broadway (2016)  · Walls (2018)
Konsertalbum
A Happening in Central Park (1968)  · Live Concert at the Forum (1972)  · One Voice (1987)  · Barbra: The Concert (1994)  · Timeless: Live in Concert (2000)  · Live in Concert 2006 (2007)  · One Night Only: Barbra Streisand and Quartet at The Village Vanguard (2010)  · Back to Brooklyn (2013)  · The Music…The Mem'ries…The Magic! (2017)  · Live at the Bon Soir (2022)
Samlealbum
Barbra Streisand’s Greatest Hits (1970)  · Barbra Streisand’s Greatest Hits Vol. 2 (1978)  · Memories (1981)  · A Collection: Greatest Hits... and More (1989)  · Just for the Record... (1991)  · The Essential Barbra Streisand (2002)  · Duets (2002)  · Barbra: The Ultimate Collection (2010)  · Release Me (2012)  · The Classic Christmas Album (2013)  · Release Me 2 (2021)
Konsertturneer
An Evening with Barbra Streisand (1966)  · Barbra Streisand in Concert (1994)  · Timeless (1999–2000)  · Streisand (2006–2007)  · Barbra Live (2012–2013)  · Barbra: The Music, The Mem’ries, The Magic (2016–2017)
Teater
I Can Get It for You Wholesale (1962)  · Funny Girl (1964)
Filmer
Funny Girl (1968)  · Hello, Dolly! (1969)  · På en klar dag (1970)  · Uglen og pusekatten (1970)  · What’s Up, Doc? (1972)  · Barbra slår seg løs (1972)  · Våre beste år (1973)  · Ikke tråkk i salaten (1974)  · Funny Lady (1975)  · En stjerne blir født (1976)  · Én midt i trynet (1979)  · Ville netter på super’n (1981)  · Yentl (også regi, 1983)  · Dere får meg ikke gal (1987)  · Tidevannets fyrste (også regi, 1991)  · Speilets to ansikter (også regi, 1996)  · Svigers er aller verst (2004)  · Verre enn verst (2010)  · The Guilt Trip (2012)
Fjernsyn
My Name Is Barbra (1965)  · Color Me Barbra (1966)  · The Belle of 14th Street (1967)  · Barbra Streisand…and Other Musical Instruments (1973)
Relaterte artikler
Kategori Kategori · Commons · Wikiquote