Sosialpedagogikk

Sosialpedagogikk er et fagområde i krysningen mellom sosiologi og pedagogikk rettet mot oppdragelse og undervisning sett i sammenheng med sosialisering og tilpasning til samfunnet. Sentralt i teorien er at vi lærer i samvær og samspill med andre mennesker, og under påvirkning fra samfunnet rundt oss. Sosialpedagogikk nyttes gjerne om det praktiske arbeidsområdet med å tilrettelegge for barn og unge innen skoler, barnehage, barneinstitusjoner, fritidshjem, ungdomsklubber og spesialinstitusjoner.

En person utdannet innen sosialpedagogikk kalles sosialpedagog. Disse finnes innen nevnte arbeidsområder. I norsk skole kalles sosialpedagogen sosiallærer i grunnskolen og sosialrådgiver, eller bare rådgiver, i videregående opplæring.

Det Sosialpedagogiske Studiealternativet ble opprettet ved Universitetet i Oslo i 1974^[1] som et resultat av positivismestriden på 1960- og 70-tallet.

Bakgrunn

Begrepet sosialpedagogikk har røtter tilbake til 1800-tallet, og spesielt boken Sozialpädagogik fra 1899 av den tyske filosofen Paul Natorp. Natorp beskrev sosialpedagogens oppgave som det å kartlegge sosiale betingelser for oppdragelse, og bestemme betingelser for oppdragelsen i utformingen av et sosialt liv. Den franske sosiologen Émile Durkheim ble talsmann for lignende synspunkter, også han ved århundreskiftet.

Referanser

Eksterne lenker

• Utdanningsforbundets nettsider om fagbladet Spesialpedagogikk^{[død lenke]}