Snyltefluer

Snyltefluer
Foto: Muhammad Mahdi Karim
Nomenklatur
Tachinidae
Populærnavn
snyltefluer
Hører til
høyere fluer tovinger vingede insekter, insekter
Økologi
Antall arter:		ca. 220 arter i Norge ca. 8 000 i verden
Habitat:		På land, steder der vertsdyrene finnes.
Utbredelse:		Alle verdensdeler
Inndelt i

Snyltefluer (Tachinidae) er en gruppe (familie) av fluene (Brachycera), som sammen med mygg (Nematocera), utgjør Tovingene (Diptera). De er fra 4 mm. og opp til ca. 20 mm. Det er kjent ca. 220 arter i Norge. I verden er det beskrevet ca. 8 000 arter.

Snyltefluer kan brukes i biologisk kontroll av skadedyr, ved at de er parasitter.

Liv og utvikling

Snyltefluer er parasitter (rovdyr) i larvestadiet. De voksne lever helst av pollen og nektar fra blomster.

Kroppen er kraftig og er besatt av lange børster (stive hår) over hele kroppen. Snyltefluer er gjerne store og noen har kraftige farger i gult (orange) og svart, og kan ligne på en bie, eller de har uanselige grå svarte farger, og ligner en stor husflue. De skiller seg allikevel ut på at de har mange hårbørster, særlig på bakkroppen. Snyltefluer har et ekstra scutellum, et såkalt postscutellum, en «puteformet» forlengelse på brystets ryggside, dette er det bare snyltefluene som har. Bremser har et langt mindre utviklet scutellum, men har postscutellumet, slik at det ser ut som det er to små likestore scutellum.

Munnen hos de voksne er sugende, og er en bløt snabel som ligger i en fordypning i hodets underside.

Antennene har alltid to ledd (scapus og pedicullus) først, disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd (postpedicel som i eldre litteratur benevnes flagellum). Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, stort, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (artista) festet litt foran eller på toppen.

Eggene legges på utsiden av vertsdyret, når larven klekkes borer den seg inn i vertsdyret. Eller eggene stikkes inn i verten av hunnen, hun kan også legge eggene omtrent inne i munnen på versdyret. Men noen legger egg i blomster, der larven venter på at vertsdyret kommer for å spise nektar og pollen.

Larvene hos de fleste arter er uten ytre bein og er «hodeløse», ofte kalt maggott. De er nokså butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og forholdsvis spiss. Den er tydelig ledd delt med noen små utvekster (pigger) på hvert ledd. De lever som parasitter i andre insekter.

Alle tovinger gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

Bildegalleri

En snylteflue, med lange stive hårbørster. Legg merke til (pilen), det doble scutellum bakerst på brystpartiet. Klikk på bildet for å se en større versjon.
Scutellum og postscutellum.
Fra venstre: «vanlig høyere flue», bremser, og snyltefluer.
Tachina grossa, den største arten i Norge

Systematisk inndeling

Snyltefluer tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Hudbremser, Nesebremser, Magebremser, Spyfluer, Kjøttfluer og Skrukketrollfluer.

Det er ca. 200 norske arter.

Treliste

Tovinger (Diptera)
- Fluer (Brachycera)
  - Underorden Høyere fluer (Cyclorrhapha)
    - Gruppe Schizophora
      - Gruppe Calyptratae
        Overfamilien Oestroidea
        Familien Snyltefluer (Tachinidae)
        Underfamilien Phasiinae - 16 arter i Norge:
        Gruppen Phasiini
        Catharosia pygmaea (Fallén, 1815)
        
        Cistogaster globosa (Fabricius, 1775)
        
        Gymnosoma clavatum (Rohdendorf, 1947)
        
        Gymnosoma nudifrons Herting, 1966
        
        Phasia aurulans Meigen, 1824
        
        Phasia hemiptera (Fabricius, 1794)
        
        Phasia obesa (Fabricius, 1798)
        
        Phasia pusilla (Meigen, 1824)
        
        Subclytia rotundiventris (Fallén, 1820) - Sør-Norge
        
        Gruppen Leucostomatini
        Cinochira atra (Zetterstedt, 1845)
        
        Gruppen Cylindromyiini
        Cylindromyia brassicaria (Fabricius, 1775)
        
        Cylindromyia interrupta (Meigen, 1824)
        
        Cylindromyia pusilla (Meigen, 1824)
        
        Lophosia fasciata Meigen, 1824
        
        Phania curvicauda (Fallé, 1820)
        
        Phania thoracica Meigen, 1824
        
        Underfamilien Exoristinae - 83 arter i Norge
        Slekten Drino Robineau-Desvoidy, 1863 - fire arter i Norge
        
        Slekten Phebellia Robineau-Desvoidy, 1863 - fire arter i Norge
        
        Underfamilien Tachinininae - 82 arter funnet i Norge
        Slekten Actia Robineau-Desvoidy, 1830 - seks arter i Norge
        
        Slekten Siphona Meigen, 1803 - 17 arter i Norge
        
        Slekten Tachina Meigen, 1803 - tre arter i Norge
        
        Underfamilien Dexiinae - 39 arter funnet i Norge
        Slekten Ramonda Robineau-Desvoidy, 1863 - fire arter i Norge

Kilder

Gammelmo, Ø. og Sagvolden, B.A. (2007) The tachinid fly Phasia hemiptera (Fabricius, 1794) (Diptera, Tachinidae) in Norway. Norwegian Journal of Entomology 54: 51-54.
Haraldseide, H. (2012) Contrubutions to the knowledge of Norwegian Tachinidae (Diptera, Oestroidea) - Part 1, including av updated checklist. Norwegian Journal of Entomology 59: 43-58.
Rognes, K. (2005) Fuanistics of Norwegian Phasiinae (Diptera, Tachinidae). Norwegian Journal of Entomology 52: 127-126.