Sleipner-klassen

KNM «Sleipner»

Sleipner-klassen var en skipsklasse bestående av seks skip av typen torpedojager bygd for den Kongelig Norsk Marine i Norge fra 1936 til 1939 om ble sjøsatt fra Marinens hovedverft i Horten fra 1936. Sleipner-klassen hadde et deplasement på 597 tonn, toppfart på 32 knop og 75 manns besetning. Hovedbestykningen var tre 102 mm kanoner, 2 torpedoer og synkeminer. I skrogkonstruksjonen brukte verftet spesialstål og det, den gang, «nye» og vektbesparende metallet, aluminium. Lettmetall ble brukt til bro, mast og ytre skorstein, delvis også i garnering og i lugarskott.

Marinen ønsket utviklingen av klassen som fullverdige jagere, men økonomiske forhold gjorde skipene mindre, og den korrekte betegnelsen ble derfor torpedojager/-båt.

I 1938 begynte Marinens Hovedverft arbeidet på to nye skip av samme konstruksjon som Sleipnerklassen, men av større deplasement: 1220 tonn. Bestykningen ville bestå av 4x120mm Bofors (dobbelt tårn i front og to enkle akter), 2x40mm Bofors luftvernartilleri, 2x13mm maskinkanon og 2x4 533mm torpedoer. Disse sto uferdige da Norge kapitulerte i 1940, kun skrogene var produsert. Disse ble aldri ferdigstilt under tysk administrasjon som følge av effektiv sabotasje. Etter krigen fikk skipene betegnelsen Ålesund-klasse, men skipene ble aldri ferdigstilt, og ble vraket i 1956.

Mål

  • Deplasement: 597 t.
  • Lengde: 74,3 meter.
  • Hastighet: 32 knop.
  • Rekkevidde: 3 500 nautiske mil (6 482 km) ved 15 knop (27,78 km/t)
  • Mannskap: 75
  • Fremdrift: 2 De Laval-turbiner på 12 500 hk

Bestykning

Ved levering 1938:

  • 3 x 102 mm hovedkanoner
  • 1 x 40 mm Bofors L/60
  • 2 x 12,7 mm Colt antiluftskyts
  • 2 x 53,3 cm doble torpedorør
  • 4 x synkemine-kastere

Skip i Sleipner-klassen

 Navn   Verft   Kjølstrekt   Sjøsatt   Satt i tjeneste   Navn i tysk tjeneste   Sjebne 
«Sleipner» Marinens Hovedværft, Horten 1933 7. mai 1936 1937 - Solgt til opphugging i 1959
«Æger» Marinens Hovedværft, Horten 1933? 25. august 1936 - Senket 9. april 1940
«Gyller» Marinens Hovedværft, Horten 1936 7. juli 1938 1. august 1939 Lôwe Solgt til opphugging i 1959
«Odin» Marinens Hovedværft, Horten 1938 17. januar 1939 17. november 1939 Panther Solgt til opphugging i 1959
«Balder» Marinens Hovedværft, Horten 1938 11. oktober 1939 26. juli 1940 Leopard Solgt til opphugging i 1961/62
«Tor» Fredrikstad Mekaniske Verksted 1938 7. september 1939 13. juni 1940 Tiger Solgt til opphugging i 1959
  • «Sleipner» var den første av seks jagere av samme klasse som ble bygd i årene fra 1936 til 1939. Sleipner gjorde seg bemerket i kamp i Romsdalsfjorden i aprildagene i 1940. I løpet av krigen eskorterte «Sleipner» 156 konvoier langs Storbritannias østkyst inntil kommandoen ble strøket 10. mars 1944 og båten lagt i opplag. I mai 1945 ble «Sleipner» seilt til Norge hvor opplaget fortsatte. I 1948 ble den oppbygd til fregatt og fikk navnet KNM «Sleipner». Denne fregatten KNM «Sleipner» ble utrangert og solgt til opphugging i 1959.
«Æger» (1936)
«Æger» som vrak etter bombingen av skipet.
  • «Æger» var også en av sleipneklassens torpedojagere som ble et av Norges første tap under angrepet på Norge 9. april 1940. Jageren var av den helt nye "Sleipnerklassen" og var 4 år gammel ved krigens start. Stasjonert i Stavanger med mannskap på 75 og marsjfart på 30 knop (maksfart 32 knop). Allerede 8. april var torpedojageren i aksjon mot et tysk lasteskip, «Roda» (6780 brt.), som lå ved Ulsnes i Stavanger. På grunn av en ukjent (våpen) last ble «Roda» tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til Riska. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på «Æger», Nils Bruun, bestemte på eget initiativ å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene skjøt «Æger» 25 skudd med 10 cm Boforskanoner uten at skipet sank. Samtidig, tidlig om morgenen 9. april, hadde tyske flystyrker og fallskjermtropper angrepet Sola flyplass, og flere Ju 88 bombefly ble dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også gav tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på Hundvåg hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land.
«Gyller» i mai 1953
  • «Gyller» ble også bygget ved Marinens Hovedverft i Horten og sjøsatt 2. juli 1938. I 1940 ble den tatt i Kristiansand som krigsbytte av den tyske okkupasjonsmakten og seilte videre i den tyske Kriegsmarine under navnet «Löwe». I sin tid i den tyske marinen deltok den blant annet under evakueringen av sivile fra Gotenhafen (dagens Gdynia i Polen) i januar 1945. «Löwe» var eskorte for skipet «Wilhelm Gustloff» da denne ble senket av en sovjetisk ubåt. Etter krigen ble skipet returnert til Norge, hvor det var i tjeneste som fregatt til 1959 – den fikk da sitt gamle navn tilbake, og ble, fra 1946, hetende KNM «Gyller»
  • «Odin» ble sjøsatt 17. januar 1939 og ble tatt av den tyske marinen i Vigebukta, Kristiansand i april 1940. KNM Odin var i tyske hender fra 1940 til 1945, og ble omdøpt «Panther» og noe ombygd og om bestykket i mars samme år. Ble satt i Tysk eskortetjeneste i Skagerrak og Kattegat, men også brukt som skolefartøy og torpedofiskefartøy i 27. Ubåt-flotilje med stasjon i Gotenhafen i løpet av 1940. I mai 1945 fant man skipet i Holmestrand og returnert marinen. I 1948 ble skipet ombygd til fregatt, men beholdt navnet KNM ODIN. I 1959 ble skipet utrangert og opphugget.
  • «Balder» ble sjøsatt i oktober 1939, og lå til utrusting ved Marinens Hovedverft i Horten den 9. april i 1940, og ble beslaglagt av den tyske Kriegsmarine. 26. juni 1940 ble skipet omdøpt til «Leopard» og satt inn i tysk tjeneste. I januar 1942 ble «Leopard» reklassifisert til torpedofangboot. I 1949 ble skipet returnert til Norge og fungerte som eskorteskip frem til hun ble tatt ut av tjeneste og hugget i 1962.
  • «Tor»