Slaget ved Narva

Dato	30. november 1700
Sted	Narva 59°22′33″N 28°11′46″Ø
Resultat	Svensk seier

Stridende parter

Sverige

Tsar-Russland

Kommandanter og ledere

Karl XII

Charles Eugène de Croy

Styrker

Ca. 10 500

Ca. 37 000

Tap

667 døde

Ca. 15 000 døde,
12 000 fanger

Narva

Slaget ved Narva (Estland)

Slag under den store nordiske krig

Pühhajoggi · Narva · Düna · Rauge · Errastfer · Hummelshof · Kliszów · Nöteborg · Dorpat · Pułtusk · Jakobstadt · Poznań · Punitz · Gemauerthof · Grodno · Fraustadt · Kalisz · Golovtsjin · Moljatitsji · Lesnaja · Poltava · Perevolotsjna · Helsingborg · Køge · Fladstrand · Gadebusch · Bender · Pälkäne · Storkyro · Hangöudd · Femern · Rügen · Stresow · 1. Norgesfelttoget · Akershus festning · Nordkleiva · Stralsund · Dynekilen · Strömstad · Fredriksten · Karolinernes dødsmarsj · Ösel · Russerherjingene · Stäket · Ledsund · Selånger

Slaget ved Narva i den store nordiske krig fant sted 19. november^jul./ 20. november^sve./ 30. november 1700^greg. og er en av de største seirene i den svenske militærhistorien. Det var ennå tidlig i den store nordiske krigen, og Sverige var fortsatt en stormakt. Kong Karl XII hadde kommet fra Sverige med en styrke på 8 140 mann og inne i byen hadde han rundt 2 500 soldater. Russerne var i overtall, rundt 37 000 mann. Om man regner med stort og smått, var de kanskje over 80 000. Den svenske hæren ble ledet av kongen selv, assistert av general Carl Gustaf Rehnskiöld, mens russerne ble kommandert av hertugen av Croy. Tsar Peter hadde forlatt hæren bare noen dager tidligere.

Bakgrunn

På 1600-tallet hadde ikke Russland kommet like langt som resten av Europa. Dette gjaldt også deres væpnede styrker.^[1] Peter den store ønsket å utvide sine områder ed å erobre deler av de svenske baltiske provinser. Russland inngikk i en allianse med Danmark-Norge og August den sterke, konge av Polen-Litauen og kurfyrste av Sachsen, for å kunne gå til krig mot Sverige, der alle de tre nasjonale gikk til angrep på Sverige fra forskjellige kanter.^[2]

Karl XII fikk støtte fra Royal Navy og den nederlandske marine og gikk i land ved Humlebæk nord for København og tvang Danmark-Norge til å forlate alliansen i august 1700 (frem til 1709).^[3] Han flyttet så deler av den svenske armé over Østersjøen til Estland der han slo armeen sammen med de estiske og finske regimenter.

Den nye russiske tsaren, Peter I, foretok store moderniseringer i Russland de kommende åren, men armeen som han hadde i 1700 var fremdeles dårlig innøvd. Peter hadde engasjert utenlandske generalar og offiserer for å forbedre sitt militære, men de var ennå ikke fullt oppøvde. Sverige hadde på sin side en av de best innøvde og best utstyrte armeer som fantes. Karl XII av Sverige hadde den mest komplette militærstyrken i Nord-Europa, selv om den ikke var størst, og Peter var misunnelig på hvor dugelig den var.^[1]

I løpet av november hadde russiske styrker omringet den svenske byen Narva i Estland (som var en del av Sverige på den tid), og prøvde å ta byen med en beleiring. En saksisk-polsk arme kommandert av August II og Steinau var utenfor Riga i Svensk Livland. Den saksisk-polske armeen hadde derimot slått vinterleir sør for elven Daugava, så Karl XII valgte å ta seg av den større russiske trusselen ved Narva først.

Kong Karl dro for å avlaste byen og presse Peters styrker tilbake til Russland.

Slaget

Den 30. november 1700^[4] oppstilte Karl XII 8000 mann (2500 svenske soldater holdt dessuten til i garnisonen inne i byen, men ble senere med i slaget) ovenfor den russiske armeen, som bestod av om lag 33 000^[5] til 35 000 mann.^[6]

Den svenske armeen ble kommandert av Karl XII personlig, assistert av general Carl Gustaf Rehnskiöld.^[7] De russiske styrkene ble kommandert av tsar Peter og Charles Eugène de Croy. Visstnok på grunn av viktige indre anliggender i Russland, måtte Peter forlate Narva bare noen dager tidligere og var derfor ikke med under selve slaget. Han stolte på sine kommandanter og regnet med at Karl ikke ville gå til angrep med en gang på hans sterkt befestede styrker. Enkelte har ment at det var feighet som gjorde at Peter forlot Narva, og store deler av Europa hånte tsaren etter slaget for at han dro sin vei. Historikere har derimot pekt på at tsaren flere ganger tidligere hadde satt seg selv i stor fare og at det derfor neppe var manglende mot som var årsaken.^[8]

Klokka to den 19. november^jul./ 20. november^sve./ 30. november^greg. ble to signalraketter sendt opp som tegn på at striden kunne ta til. Artilleriet åpnet straks ild.

Det meste av dagen førte en snøstorm til at det ikke var mulig å gå til angrep. Midt på dagen snudde vinden, slik at snøen blåste rett inn mot russerene. Karl grep denne sjansen til å angripe, skjult av det dårlige været.^[7] Svenskene gikk til angrep i to kolonner, og brøt raskt gjennom den russiske linjen, delte denne i tre og omringet dem.^[4] Et kritisk øyeblikk var da broen over elven Narva brøt sammen under russerene da de trakk seg tilbake og den ville flukten førte til at 8 000 mann og 145 kanoner gikk tapt.^[4]

Mange russere flyktet fra slagmarken og druknet i Narvaelven. De gjenværende russerne i Narva overgav seg.^[7] Sverige mistet 667 mann og russerne over 15 000.

Karl XII tok alle Peters kanoner, musketter (over 20 000) og forsyninger, slik at de gjenværende russiske styrkene ikke hadde noe utstyr igjen. Om Sverige eller andre hadde invadert Russland like etter Narva, ville trolig Peter ha vært maktesløs til å stoppe dem.^[1]

Seiersmonument

Den 20. november 2000 avduket den svenske utenriksminister Lena Hjelm-Wallén et minnesmerke til minne om seieren. Det var reist med økonomisk støtte fra Det svenske institutt og erstattet et eldre monument som ble reist i 1936, og som forsvant under andre verdenskrig. Monumentet er formet som en svensk løve og står på en pidestall av granitt. På søylen står det på latinsk MDCC (1700) og Svecia Memor (Sverige husker).^[9]

Referanser

^ ^a ^b ^c Peter The Great - Swift
^ Frost, Robert I (2000). The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. s. 228. ISBN 978-0-582-06429-4.
^ Frost, Robert I (2000). The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. s. 229. ISBN 978-0-582-06429-4.
^ ^a ^b ^c Frost, Robert I (2000). The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. s. 230. ISBN 978-0-582-06429-4.
^ Englund, Peter (2003). The Battle That Shook Europe: Poltava and the Birth of the Russian Empire. London: Taurus. s. 37. ISBN 1860648479.
^ Frost, Robert I (2000). The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721. Longman. s. 230, 232. ISBN 978-0-582-06429-4.
^ ^a ^b ^c Black, Jeremy (1996). Warfare. Renaissance to revolution, 1492-1792. Cambridge Illustrated Atlases. 2. Cambridge University Press. s. 111. ISBN 0521470331.
^ Massie, Robert K. (1980). Peter the Great, His Life and World. Ballantine Books. s. 341.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. november 2010. Besøkt 9. oktober 2018.

Litteratur

Karl XII:s krigsföretag 1700–1706. Stockholm: Norstedt. 1919.
Charles XII and the Collapse of the Swedish Empire, 1682–1719 (engelsk). New York: G.P. Putnam's sons. 1895. ISBN 978-1514632680.
Severnaya voyna. Karl XII i shvedskaya armiya. Put' ot Kopengagena do Perevolochnoy. 1700-1709 (Северная война. Карл XII и шведская армия. Путь от Копенгагена до Переволочной. 1700-1709) (ryska). Moskva: Reitar. 1998. ISBN 5-8067-0002-X.
Karl XII:s levnad. Stockholm: Norstedt. 1932. ISBN 91-1-893082-4.
Erik Gustaf Geijer – Dikter (PDF). Stockholm: Svenska Akademien & Atlantis. 1999. ISBN 91-7486-802-0.
Den svenska historien – Karolinska tiden 1654–1718. Stockholm: Bonniers. 1967.
Warfare, state and society on the Black Sea steppe, 1500-1700 (engelsk). Routledge. 2007. ISBN 0-415-23986-9.
Europa in der Frühen Neuzeit: Festschrift für Günter Mühlpfordt. Aufbruch zur Moderne (tysk). Böhlau. 1997. ISBN 3-412-00697-1.
The Dawn of the Tsarist Empire: Poltava & the Russian Campaigns of 1708—1709 (engelsk). Partizan Press. 2009. ISBN 978-1858185941.
Svenska slagfält. Stockholm: Wahlström & Widstrand. 2003. ISBN 91-46-21087-3.
The Northern Wars. War, State and Society in Northeastern Europe 1558-1721 (engelsk). Longman. 2000. ISBN 978-0-582-06429-4.
Kampen mot övermakten: Baltikums fall 1700–1710. Stockholm: Svenskt militärhistoriskt bibliotek. 2012. ISBN 978-91-85653-52-2.
Svenska folkets underbara öden – Band 4, Karl XI:s och Karl XII:s tid t.o.m. år 1709. Stockholm: Norstedt. 1922.
Svenska krigarbragder. Stockholm: Norstedt. 1914.
Sveriges och svenska konungahusets minnespenningar, praktmynt och belöningsmedaljer / Första delen. Kongl. vitterhets historie och antiqvitets akademiens förlag. 1874–1875.
Russia in the Age of Peter the Great (engelsk). New Haven, Connecticut: Yale University Press. 1998. ISBN 978-0-300-07539-7.
Poltava – krigsfångar och kulturutbyte. Stockholm: Atlantis. 2009. ISBN 978-91-7353-334-8.
Kungliga Samfundet för utgivande av handskrifter rörande Skandinaviens historia (1834). Handlingar rörande Skandinaviens Historia. Nittonde delen. Stockholm: A. Wiborgs förlag.
Karolinska krigare 1660–1721. Stockholm: Schildts Förlags AB. 2008. ISBN 978-951-50-1823-6.
Segern vid Narva: början till en stormakts fall. Stockholm: Natur och kultur. 1996. ISBN 91-27-05601-5.
Stormaktens sista krig: Sverige och stora nordiska kriget 1700–1721. Lund: Historiska Media. 2009. ISBN 978-91-85873-59-3.
Karl XII: en biografi. Lund: Historiska Media. 2000. ISBN 91-89442-65-2.
Historien om Sverige – Från istid till framtid. Stockholm: Norstedt. 2002. ISBN 91-1-300922-2.
Historien om Sverige – Storhet och fall. Stockholm: Norstedt. 1995. ISBN 91-1-951282-1.
A Warrior Dynasty: The Rise and Decline of Sweden as a Military Superpower (engelsk). Stockholm: Norstedt. 2014. ISBN 978-1514632680.
Stenbock: ära och ensamhet i Karl XII:s tid. Lund: Historiska media. 2008. ISBN 9789185377640.
Wars of the Age of Louis XIV, 1650–1715: An Encyclopedia of Global Warfare and Civilization (engelsk). Westport, Connecticut: Casemate. 2008. ISBN 978-0-313-33046-9.
Narvskaya operatsiya (Нарвская операция) (ryska). Sankt Petersburg: Izd-vo Voyennogo ministerstva Ross. imperii. 1872. Arkivert 9. desember 2018 hos Wayback Machine.
Gorod Narva, yego proshloye i dostoprimechatel'nosti v svyazi s istoriyey uprocheniya russkago gospodstva na Baltiyskom poberezh'ye. 1223—1900. (Город Нарва, его прошлое и достопримечательности в связи с историей упрочения русскаго господства на Балтийском побережье. 1223—1900.) (ryska). Sankt Petersburg: Ministerstvo Vnutrennikh Del, MVD. 1901.
Försvarets marscher och signaler förr och nu. Gävle: Militärmusiksamfundet med Svenskt Marscharkiv. 2007. ISBN 978-91-631-8699-8.
Sveriges krig 1630–1814. Hallstavik: Svenskt Militärhistoriskt Bibliotek. 2010. ISBN 978-91-85789-63-4.
A Global Chronology of Conflict, Vol. Two (engelsk). Santa Barbara: ABC-CLIO. 2010. ISBN 9781851096671.
Gud, konung och undersåtar: politisk predikan i Sverige under tidig modern tid (PDF). Uppsala: Historiska institutionen. 2007. ISBN 978-91-977312-0-1.
Det stora nordiska kriget 1700–1721: en berättelse om stormakten Sveriges fall. Stockholm: Prisma. 2008. ISBN 978-91-518-5107-5.
Velikanov, V. S. (2011). K voprosu ob organizatsii i chislennosti russkoy armii v Narvskom pokhode 1700 goda (på russisk = К вопросу об организации и численности русской армии в Нарвском походе 1700 года) (PDF) (russisk). Sankt Petersburg: Vymayvyvs.
Sveriges historia – 1600–1721. Stockholm: Norstedt. 2009. ISBN 978-91-1-302440-0.
Karoliner. Stockholm: Trevi. 1976. ISBN 91-7160-208-9.