Skreia

Skreia
Skreia stasjonsbygning
LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
KommuneØstre Toten
Postnummer2848 Skreia
Areal1,04 km²
Befolkning912[a] (2023)
Bef.tetthet876,9 innb./km²
Kart
Skreia
60°39′00″N 10°56′00″Ø

Skreia på Commons
a^ SSB om tettsteders befolkning og areal
Skreia sentrum.
Foto: Øyvind Holmstad
Skreia markedsfører seg selv som "porten til Totenåsen", og tettstedet ligger vakkert til nedunder åsen.
Foto: Øyvind Holmstad
Skreifjella sett fra Stange med Mjøsa i forgrunnen.

Skreia er et tettsted i Østre Toten kommune i Innlandet. Tettstedet har 912[1] innbyggere per 1. januar 2023. Skreia var endestasjon for Skreiabanen som gikk fra Reinsvoll på Gjøvikbanen. Skreiabanen ble lagt ned i 1987. Skreia IL laget en ny kunstgressbane på Skreia idrettsplass i høsten 2016[2].

Industri og handel

Skreias viktigste industri er Kims fabrikken, som produserer potetchips, snacks og peanøttposer til hele Norge. På Skreia ligger også Takstolfabrikken som produserer takstoler.

Landheim Veveri var en viktig del av Skreias industri, og var tidligere Norges største tekstilveveri. Landheim Veveri AS ble nedlagt i 2005, etter å ha forsynt landet med gardiner siden 1929.

Det finnes mange butikker på Skreia, frisører, kiosk, restauranter, kafé, matbutikker, regnskapskontor, bilverksted, bensinstasjoner, rørleggerfirma, legesenter og elektronikkfirma.

Sentrum

Skreia sentrum ligger langs fylkesveg 33. De største byggene i sentrum er Sandberggården, Hasselgården, Jerikobygget og Peter Aas.

Skoler

Barneskolene i Østre Toten kommune ligger i såkalte fjerdinger. I Skreiafjerdingen ligger Smitborg skole, Stange skole og Totenviken skole. Alle barneskolene ligger et godt stykke unna sentrum. Smitborg skole ble nedlagt fra høsten 2007, på tross av mange protester fra foreldre og lærere er nå Smitborg skole slått sammen med Stange skole. Smitborg skole er revet ned og det er i dag leiligheter hvor Smitborg skole lå.

Skreia ungdomsskole ligger nær sentrum og er nyoppusset. Elevene på Skreia ungdomsskole kommer fra Stange skole, Totenviken barneskole og Kapp barneskole.

Idrett

På Skreia ligger Skreia stadion, også kalt «Plassen». Der ligger også Skreiahallen, en håndball- og volleyballhall. Skreia idrettslag er et fleridrettslag med fotball, håndball, volleyball, bueskyting, idrettsskole, fotballakademi og friidrett (løp). Det er ca 400 aktive medlemmer i idrettslaget. En stor andel frivillig holder idrettslaget i gang, som også fikk etablert kunstgressbane på dugnad i 2016.[3] I dag varmes idrettsplassen opp av varme fra Kims[4]

Kjente personer fra Skreia

  • Lokalene etter tidligere Landheim Veveri
    Lokalene etter tidligere Landheim Veveri
  • Nedlagte Kvernum bruk på Kvernumstomta
    Nedlagte Kvernum bruk på Kvernumstomta
  • Østre Toten kulturhus ligger på skreia, og er bygget i 70-talls brutalisme
    Østre Toten kulturhus ligger på skreia, og er bygget i 70-talls brutalisme
  • Lenaelva renner gjennom Skreia sentrum, lokalene etter Landheim Veveri ses til høyre i bildet
    Lenaelva renner gjennom Skreia sentrum, lokalene etter Landheim Veveri ses til høyre i bildet
  • De siste metrene av Skreiabanen har fått ligge til minne om tidligere tider
    De siste metrene av Skreiabanen har fått ligge til minne om tidligere tider
  • Lokomotivstallen ved nedlagte Skreia stasjon står fremdeles
    Lokomotivstallen ved nedlagte Skreia stasjon står fremdeles
  • Godsterminalen ved Skreia stasjon
    Godsterminalen ved Skreia stasjon
  • Peter Aas har en lang handelstradisjon på Skreia
    Peter Aas har en lang handelstradisjon på Skreia
  • Tungtrafikken dundrer gjennom Skreia dag og natt, da de etter fylkesveg 33 slipper stigningene opp Lygnabakkene på Rv.4
    Tungtrafikken dundrer gjennom Skreia dag og natt, da de etter fylkesveg 33 slipper stigningene opp Lygnabakkene på Rv.4
  • Bussholdeplassen til høyre, Sandberggården til venstre, og Totenåsen som et mektig bakteppe
    Bussholdeplassen til høyre, Sandberggården til venstre, og Totenåsen som et mektig bakteppe
  • Parken i Skreia
    Parken i Skreia
  • Lenaelva bukter seg gjennom Skreia sentrum, og har stor variasjon med stryk, kulper og demninger
    Lenaelva bukter seg gjennom Skreia sentrum, og har stor variasjon med stryk, kulper og demninger
  • Skreia ble født ved Kvernumsstrykene, stedet hvor kvernene lå
    Skreia ble født ved Kvernumsstrykene, stedet hvor kvernene lå
  • Kvernumsstrykene munner ut i denne store kulpen, hvor storørreten fra Mjøsa kviler ut før den gir seg i kast med den bratte fisketrappa
    Kvernumsstrykene munner ut i denne store kulpen, hvor storørreten fra Mjøsa kviler ut før den gir seg i kast med den bratte fisketrappa
  • Den gamle meieripipa står fremdeles, og er et flott landemerke i sentrum av tettstedet
    Den gamle meieripipa står fremdeles, og er et flott landemerke i sentrum av tettstedet
  • Rundt Skreia ruver storgårdene, og oppe fra Balke kirke får man et mektig skue over det hele. Fossenfeltet ligger i lia oppover mot Hveemsåsen.
    Rundt Skreia ruver storgårdene, og oppe fra Balke kirke får man et mektig skue over det hele. Fossenfeltet ligger i lia oppover mot Hveemsåsen.

Referanser

  1. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ www.skreiail.no https://www.skreiail.no/contentcategory/948552416. Besøkt 3. januar 2024.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  3. ^ http://www.skreiail.no
  4. ^ «Bærekraft». KiMs (engelsk). Besøkt 3. januar 2024. 


  • v
  • d
  • r
Befolkningsstatistikk for tettstedet Skreia
   

Tettstedstatistikk fra 2000 til 2012 Statistisk sentralbyrå

Statistikk for tettstedet:
Skreia
20002002200320042005200620072008200920112012Endring
2012–
2000
Bosatte11861197118012711285129313001310130012521288102
Areal av tettsted (km²)1,541,541,541,741,741,761,771,791,791,791,80,26
Befolkningstetthet770777766730739735734732726699716−54
Bosatte årlig endring i %0,46−1,427,711,10,620,540,77−0,76−1,862,888,6
Areal årlig endring i %0012,9901,150,571,13000,5616,88
Befolkningstetthet årlig endring i %0,45−1,42−4,71,23−0,54−0,14−0,27−0,82−1,882,43−7,01
Rang bosatte294300305292291292294299302311309477
Rang areal240251255226226229229233233242240291
Rang befolkningstetthet601604604652643629628635640673660561
Antall tettsteder i Norge (rang av)905922932911909905917922919936942868
Hver farge representerer/rangerer en femtedel (20%) av alle Øverste 20 % 20 %–40 % 40 %–60 % 60 %–80 % Laveste/minste 20 %
ARang prosentvis endring fra 2012–2000. Størst prosentvis vekst er lik 1.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store norske leksikon · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister