Rob de Nijs

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.
Født26. des. 1942[1]Rediger på Wikidata (81 år)
AmsterdamBeskjeftigelseSkuespiller, sanger, fjernsynsskuespiller, plateartist Rediger på WikidataEktefelleBelinda Meuldijk (19842006)[2]NasjonalitetKongeriket NederlandeneUtmerkelserGouden HarpMusikalsk karriereSjangerNederpop, popmusikkInstrumentSangAktive år1962–PlateselskapDecca, Philips, EMI Music, PolydorNettstedwww.robdenijs.nlIMDbIMDbTidligere bandRob de Nijs & The Lords
Rob de Nijs på Commons

Rob de Nijs (født 26. desember 1942 i Amsterdam) er en nederlandsk sanger og skuespiller som slo gjennom på 1960-tallet.

Biografi

De Nijs ble født som sønn av en kjøreskoleeier. Da han var seks år, dro han på en utendørsskole i Oosterpark fordi han hadde astmatisk bronkitt. Da han var åtte, fikk han sin første trekkspilltime.

De Nijs vant som 19-åring et talentshow i 1962 med bandet Rob de Nijs & The Lords. Premien var en platekontrakt. Den første («Deliefste die ik ken») og den andre («Jenny») singelene floppet, men sangen «Ritme van de Regen» fra 1963 ble en stor hit, som solgte nesten 100 000 eksemplarer. Samme år deltok han på en musikkfestival i belgiske Knokke og hans første fanklubb ble stiftet.

I november 1956 ble Rob de Nijs & The Lords splittet og han begynte å jobbe ved Circus Boltini. 30. juli 1968 giftet han seg med klubbeier i Bergen op Zoom og begynte å jobbe på flere av klubbene til svogeren.

Siste del av 1969 fikk rollen han som Bello Billy Biggelaar i barne-tv-programmetOebele . Det førte til at han i 1971 fikk rollen som Bertram Bierenbroodspot i tv-serien Kunt u mij de weg naar Hamelen vertellen, mijnheer? Denne serien gikk helt fram til 1979. I 1970 var han med i musikalen Salvation hvor han kom i kontakt med Lennaert Nijgh. Nijgh bestemte seg for å skrive et par sanger for De Nijs sammen med Boudewijn de Groot som skrev musikken, for å få karrieren hans på fote igjen.

I mai 1973 bar samarbeidet frukter, «Jan Klaassen de trompetter», gikk inn i hitlistene og i september ble den etterfulgt av hiten «Zuster Ursula». «Mirella» og «Hé speelman» gjorde det ikke like godt. Så kom hans kanskje mest kjente hitt ut: «Malle Babbe», en sang som De Groot selv også skulle spille regelmessig på konsert. Etter albumene In de uren van de middag og Kijken hoe het morgen wordt, som begge også var produsert av De Groot, var samarbeidet over. Nijgh fortsatte allikevel å skrive låter for De Nijs.

19741975-sesongen fikk han sitt eget tv-program på TROS. Tittelen var NL Tippers, hvor flere nederlandske artister framførte sangene sine. Dette familieprogrammet ble etter hvert tatt over av Ferry Maat og skiftet navn til Disco Circus.

I 1976 ble han kåret til Nederlands mest populære sanger av NIPO. I 1977 fikk han sin egen spesialpris av VARA, og i 1980 ble han utropt til den mest populæreste sangeren i Nederland av Hitkrant.

Desember 1980 møtte han Belinda Meuldijk som skulle komme til å skrive både tekster og sanger for han. De fikk en autistisk sønn, Yoshi, som de har skrevet en sang om. Etter skilsmissen med sin første kone i juli 1984, giftet han seg med Meudijk. Dette giftemålet skulle i flere år framover spille en viktig rolle i sladderpressen.

I 1985 kom han med sin aller største hitt hittil. Fredssangen «Alles wat ademt», som var skrevet av Gerard Stellaard, Nijgh og Meuldijk, klatret under julestria opp til andreplass. «Banger hart» som kom i 1996 ble hans aller største hitt. Den havnet på førsteplass og ble liggende 5 hele uker på Mega Top 50.

I 2001 ble De Nijs hedret med Radio 2s Zentijd Prijs. Denne prisen bli gitt av Conamus og Radio 2 til utøvende artister som har hatt en varig betydning for nederlandsk radio. I denne sammenheng besluttet diverse artister å gjøre ære på De Nijs med på fremføre en tolkning av en av De Nijs numre. Blant dem var Boudewijn de Groot, Hans Vermeulen, Frédérique Spigt og Skik.

De Nijs og Meuldijk besluttet å gå hver til sitt i 2006. Ifølge advokaten deres så de to «ingen ekstra verdi i å fortsette denne samlivsformen ut i fra giftemåls rammer».

To år senere giftet han seg med sin tidligere personlige assistent.

Rob de Nijs & The Lords under innspilling av programmet Rooster i 1963

Mai 2007 tok han sammen med Julien Clerc opp sitt nye album Chanson hans «This Melody» i en dobbel gjendiktning av Jan Rot. Utgivelsen av albumet med enkelte franske sanger ble flere ganger utsatt på grunn av krangelen mellom Meuldijk og De Nijs. Fra 14. mars 2008 var albumet å få kjøpt i butikkene.

16. mars hadde De Nijs en jubileumskonsert med Metropol-orkesteret i en utsolgt Carré. Konserten ble holdt i anledning De Nijs 45-års artistjubileum, og at han nå hadde nådd pensjonistalder. Under denne konserten ble det kjent at man skulle kalle opp en tulipan etter ham. Tulipanen ble i begynnelsen av mai døpt under blomsterdagen i Polder kommunen av Anna Paulowna.

I 2009 tok De Nijs del i den første sesongen av EO-programmet De Mattheus Masterclass, hvor ikke-klassiske artister skulle utføre den del av Bachs Matteuspassion i St. Vituskerk i Hilversum.

I 2010 arbeidet Rob de Nijs på et nytt album. Albumet Eindelijk vrij er produsert av Daniël Lohues og inneholder komposisjoner og tekster av blant annet Lohues selv, Huub van der Lubbe og Joost Nuissl. Platen ble spilt inn i New Orleans. I musikkvideoen til «Nog steeds geen rock & roll» ser en De Nijs som Elvis Presley. September samme år mottok De Nijs Gouden Eeuw Award for hele sin karriere overrakt av designeren Frans Molenaar i Amsterdam.

Kuriosa

6. juni 2007 viste sladrebladet Privé bilder tatt fra den ekstremt skitne villaen til Meuldijk i Bosch en Duin. Hennes tidligere ektemann De Nijs bekjente at han hadde tatt bildet i august 2006, men han benektet på det kraftigste at han hadde gitt bildematerialet til bladet. Meuldeijk anla dermed en sak mot bladet. Retten ga Meuldijk medhold og bestemte at detaljene rundt fotografen og selgeren av de ulovlige bildene måtte offentliggjøres. Etter saken viste det seg at det var Martijn van den Bergh, tidligere programleder, som hadde gitt bildene videre til Privé. 13. juli 2009 var De Nijs æresgjest hos De Toppers i Concert 2009.

Diskografi

Album

  • In de uren van de middag, 1973
    Rob de Nijs i 2008
  • Kijken hoe het morgen wordt, 1975
  • Tussen zomer en winter, 1977
  • 15 jaar, 1978 (samlealbum)
  • Rob de Nijs, 1978
  • Met je ogen dicht, 1980
  • 20 jaar 20 hits, 1981 (samlealbum)
  • De regen voorbij, 1981
  • Springlevend, 1982 (konsertalbum)
  • Roman, 1983
  • Pur sang, 1985
  • Rock and romance, 1986
  • Vrije val, 1986
  • Zilver, 1987
  • De reiziger, 1989
  • Compleet, 1989 (samlealbum)
  • Stranger in your land, 1990
  • Hartslag, 1991
  • 30 Jaar – Vallen en opstaan, 1992 (samlealbum)
  • Tussen jou en mij, 1993
  • Iets van een wonder, 1994
  • De band, de zanger en het meisje, 1996
  • Over leven (en dansen), 1997
  • Ballades, 1999 (samlealbum)
  • Tijdloos, 1999
  • Engelen uitgezonderd, 2001
  • 40 Jaar hits – Het allerbeste van, 2002 (samlealbum)
  • Vanaf vandaag, 2004
  • Licht, 2005
  • Rob 100 – De mooiste liedjes van Rob de Nijs, 2007 (samleboks)
  • Chansons, 2008
  • Eindelijk vrij, 2010

Singler

  • Voor Sonja doe ik alles, 1963
  • Ritme van de regen, 1963
  • How do you do it, 1963
  • Mijn stil verdriet / Trees, 1963
  • Hé mama, 1963
  • Loop naar de maan, 1964
  • Troela troelala, 1964
  • Anna Paulowna, 1966
  • Jan Klaasen de Trompetter, 1973
  • Dag zuster Ursula, 1973
  • Hé speelman, 1974
  • Mirella, 1974
  • Malle Babbe, 1975
  • Onweer, 1975
  • Zet een kaars voor je raam, 1976
  • Ik laat je vrij, 1976
  • Bier is bitter, 1977
  • Het werd zomer, 1977
  • De pieper, 1978
  • Gisterenavond, 1979
  • Zondag, 1980
  • Zonder jou, 1981
  • Dat is alles, 1981
  • Hou me vast (want ik val), 1981
  • Ik wil je, 1982
  • Ik geloof in jou, 1983
  • Bo, 1983
  • 'n Beetje meer, 1984
  • Weerzien, 1985 (med Bonnie St. Claire)
  • Johnny soldaat, 1985
  • Zeg maar niets, 1985
  • Alles wat ademt, 1985
  • That's nice, 1986
  • Ontmoeting, 1986
  • Open einde, 1987
  • Vrije val, 1987
  • 't Is nooit te laat, 1987
  • Het land van Maas en Waal, 1988
  • Duet (Ik hou alleen van jou), 1989
  • Rendez-vous, 1989
  • Toerist in paradijs, 1989
  • Girls for sale, 1990
  • Huis in de zon, 1991
  • De wereld, 1992 (med Patricia Paay)
  • Natte kerst / Iets van een wonder, 1994
  • De donder rolt, 1996
  • Banger hart, 1996
  • Lucinde, 1996
  • De tijd staat stil, 1997
  • Nu het om haar gaat, 1997
  • Geloof me, 1998
  • Blauw maandag, 1998
  • Zo zal het zijn, 1998
  • De laatste zomer van de eeuw, 1999
  • Hollandse liefde, 2000
  • Abeer, 2002
  • Naomi, 2002
  • Deze zee, 2004
  • Inch allah, 2005
  • Arme ziel,2005
  • Winter wonderland, 2005
  • Één melodie (This Melody), 2007 (med Julien Clerc)
  • Wieringerwaard (Les lacs du connemara), 2008

Filmografi

  • 1969–1972: Tv-serien Oebel, i rollen som Bello Billy Biggelaar.
    De Nijs i rollen som Bertram Bierenbroodspot i 1974
  • 1969: Tv-serien Der Rasende Lokalreporter.
  • 1972–1976: Tv-serien Kunt u mij de weg naar Hamelen vertellen, mijnheer?, i rollen som Bertram Bierenbroodspot.
  • 1972: Tv-serien Prikkebeen i rollen som Prikkebeen.
  • 1972: Tv-serien Citroentje met suiker i rollen som Oebie.
  • 1998: episode 3.15 av tv-serien Pittige tijden i rollen som Mysterious Man.

Referanser

  1. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 401022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.nu.nl[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker


Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · GND · LCCN · ISNI · MusicBrainz · Discogs