Reinskloster len

Reinskloster len var et norsk len som eksisterte fra reformasjonen i Norge til 1660, da lensvesenet ble opphevet.

Lenet var basert på eiendommene til Reins kloster som ble gjort om til krongods. I 1551 ble også Tautra klostergods tillagt Reinskloster. Dessuten ble Vig gods tillagt i 1560-årene. Lenets eiendommer besto i 1661 av 639 gårdsbruk med en samlet skyld av 515 spann, pluss 36 eiendommer av 26 spann som var bortpantet siden 1628. I Rissa og Skaun utgjorde lenet halvparten av samlet jord; i Osen, Roan, Buvika og Lensvik en tredel; i Stadsbygd, Børsa, Frosta, Åsen og Frol en femdel. Eiendommenen utenfor Trøndelag var ubetydelige.[1]

I 1660 kjøpte finansfyrsten Selius Marselis godset av kongen for 30 000 riksdaler.[2]

Lensherrer

  • 1541−1553 Inger Ottesdatter, var også forlenet med Romsdal
  • 1553−1560 Axel Gyntersberg
  • 1560−1575 Mogens Pedersen (Galt)
  • 1575−1577 Jørgen Munck
  • 1577−1578 Jacob Huitfeldt var også lensherre i Trondhjems len
  • 1578−1581 Johan Venstermann
  • 1581−1582 Jacob Huitfeldt
  • 1582−1587 Johan Venstermann
  • 1587−1590 Henrik Brockenhuus
  • 1590−1611 Henning Gjøe
  • 1611−1615 Jens Bjelke
  • 1615−1628 Lenet var underlagt lensherren til Trondhjem
  • 1628−1640 Sten Willumsen Rosenvinge
  • 1640−1645 Iver Prip
  • 1645−1646 Melkior Oldeland
  • 1646−1648 Ove Bjelke, var også forlenet med Bakkekloster
  • 1648−1660 Jacob Ulfeldt

Referanser

  1. ^ Dybdahl, Audun (1989). Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag. Steinkjer museum. s. 128. ISBN 8299186803. 
  2. ^ Dahl, Svein Tore (1999). Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536-1660. Svein Tore Dahl. s. 12.