Rakel Seweriin

Rakel Seweriin
Født		Rakel Solberg 26. juni 1906[1][2] Hof[2]
Død		17. sep. 1995[1] (89 år) Oslo[1]
Beskjeftigelse		Politiker
Ektefelle		Alf Seweriin
Parti		Arbeiderpartiet
Nasjonalitet		Norge
Gravlagt		Gamle Aker kirkegård[1]
Norges sosialminister
1953–1955
Regjering		Torp, Gerhardsen III
Forgjenger		Aaslaug Aasland
Etterfølger		Gudmund Harlem
Stortingsrepresentant
1945–1969
Valgkrets		Oslo
Rakel Seweriin på Commons

Rakel Seweriin (1906–1995, født Solberg) var en norsk politiker (Ap).^[3] Hun var sosialminister i 2 år 1953–55 (og med det en av de første kvinnelige statsrådene i Norge), og stortingsrepresentant i seks perioder fra 1945 til 1969.

Under felttoget i Norge i 1940 deltok hun som sykepleier ved Infanteriregiment nr.4 (IR 4) i kampene i Gausdal. Hun var også en av initiativtagerne til utgivelsen av den illegale avisen Fri Fagbevegelse i 1940.

Kronprinsesse Märtha tok sammen med Claudia Olsen, Rakel Seweriin og statsminister Einar Gerhardsen initiativet til samarbeidsorganet Kvinners Frivillige Beredskap som ble stiftet 9. april 1951. Dette hadde som formål å styrke landets evne til å stå i mot katastrofer, kriser og krig, og stimulere kvinnene og deres organisasjoner til innsats i sivilt beredskap og forsvar – totalforsvaret.

Fra 1972 til 1973 var hun formann i Oslo Arbeidersamfunn.

Han var gift med legen Alf Seweriin. Rakel Seweriin har fått en vei i Eidsfoss, Holmestrand oppkalt etter seg.

Fra november 1953 til januar 1955 var hun statsråd og sjef for Sosial- og helsedepartementet i Oscar Torps regjering, og fra januar til 1. august 1955 hadde hun den samme posisjonen i Einar Gerhardsens tredje regjering.

Referanser

Eksterne lenker

• (no) Rakel Seweriin hos Stortinget
• (en) Rakel Seweriin hos Europarådets parlamentarikerforsamling
• (no) Bilder av Rakel Seweriin