RAF Fighter Command : Begynnelsen, Opptrapping, Verdenskrig, Nedtrapping Wikipedia, den frie encyklopedi

RAF Fighter Command

Propagandaplakat etter slaget om Storbritannia som lyder: «Aldri har så mange skyldt så mye til så få», Churchills berømte takk til de engelske jagerflygerne som man anså hadde reddet landet fra tysk invasjon.

RAF Fighter Command var organisasjonen som kontrollerte Storbritannias Royal Air Forces jagerfly fra 1936 til 1968. Fighter Command er særlig kjent for sin rolle i slaget om Storbritannia i 1940.

Begynnelsen

I juni 1936 presenterte Royal Air Force en ny organisasjonsform. Fram til da hadde luftforsvaret av De britiske øyer vært underlagt Air Defence of Great Britain Command. Med virkning fra 1. juli skulle det opprettes fire nye kommandoer, tre operative og en treningskommando; Bomber Command, Fighter Command, Coastal Command og Training Command. Fighter Command skulle administrere jagerflyskvadronene, 13 i alt, organisert i 11 Group.

Opptrapping

I 1939 hadde tallet på grupper økt til 4, 11 Group, 12 Group, 13 Group og 22 Group.

Verdenskrig

Fra november 1943 ble plutselig Fighter Command «nedlagt». Funksjonene ble fordelt på Air Defense of Great Britain (ADGB) og Second Tactical Air Force (2. TAF). I oktober 1944 fant man ut at dette hadde vært en dårlig ide, og gikk tilbake til betegnelsen Fighter Command.

I løpet av krigen hadde antall skvadroner økt kraftig. Flere allierte nasjoner hadde opprettet egne skvadroner under RAFs kommando.

Nedtrapping

Kald krig

Nedleggelse

I april 1968 ble Bomber Command og Fighter Command slått sammen til én kommando, RAF Strike Command, etter et politisk vedtak i 1967.

Flytyper i bruk

Bristol Bulldog (1929-juli 1937)
Hawker Fury (mai 1931-januar 1939)
Hawker Demon (juli 1932-august 1939)
Gloster Gauntlet (mai 1935-desember 1939)
Gloster Gladiator (februar 1937-februar 1941)
Hawker Hurricane (desember 1937-mars 1944)
Brewster Buffalo
Supermarine Spitfire (august 1938-november 1951)
Bristol Blenheim (desember 1938-mai 1941)
Boulton Paul Defiant (desember 1938-juni 1942)
Westland Whirlwind (juli 1940-desember 1943)
Bristol Beaufighter (september 1940-august 1944)
Douglas Havoc (februar 1941-januar 1943)
Bell Airacobra (august 1941-mars 1943)

Hawker Typhoon (september 1941-september 1945)
de Havilland Mosquito (januar 1942-mai 1949)
North American Mustang (desember 1943-mai 1946)
Hawker Tempest (januar 1944-oktober 1946)
Gloster Meteor (juli 1944-juni 1959)
de Havilland Hornet (februar 1946-mars 1951)
de Havilland Vampire (april 1946-mars 1957)
de Havilland Venom (november 1953-november 1957)
North American Sabre (januar 1954-april 1956)
Supermarine Swift (februar 1954-mars 1955)
Hawker Hunter (juli 1954-april 1963)
Gloster Javelin (februar 1956-april 1965)
English Electric Lightning (juni 1960-april 1968)

Personer ved Fighter Command med artikkel på Wikipedia

Hugh Dowding, sjef Fighter Command 1936-1940
Trafford Leigh-Mallory, sjef Fighter Command 1942-1943

Se også

Referanser

Litteratur

Delve, Ken. Fighter Command 1936–1968 – an operational & historical record. ISBN 184415613-3
Philpott, Ian M. The Royal Air Force – volume II: An encyclopedia of the inter-war years. Re-armament 1930 to 1939 ISBN 184415391 6
Terraine, John. The right of the line – The Royal Air Force in the European War 1939-1945. ISBN 0-340-26644-9