Råolje : Klassifikasjon, Beskatning av oljeproduksjon, Se også Wikipedia, den frie encyklopedi

Råolje

Råolje (engelsk: crude oil) er flytende petroleum og er et etterspurt salgsprodukt i hele verden med stor betydning for økonomien i kjøperland og selgerland. Begrepet råolje benyttes om olje før den er raffinert, men etter at oppløst vann og naturgass er fjernet.

Råolje blir transportert fra produksjonsstedet til markeder gjennom rørledning eller med tankskip.

I nyere tid har man funnet ut at råolje er svært kreftfremkallende dersom man lukter på den. Derfor anbefales det at man holder seg unna, og bruker gassmaske om man oppholder seg i nærheten.^{[trenger referanse]}

Klassifikasjon

Råolje (crude) klassifiseres etter sin opprinnelse (e.g., West Texas Intermediate, WTI eller Brent) og ofte etter tetthet eller viskositet (lettolje, intermediate eller tungolje); raffinerier kan også bruke uttrykk som søt, om lite innhold av svovel, eller sur, om mye svovel og krever mer raffinering. Hver råolje har unik molekyl-sammensetning som betegnes ved crude oil assay analysis i petroleumlaboratorier.

Crude oil benchmarks:

Brent Blend består av 15 oljer fra Brentfeltet og Ninian systems i East Shetland Basin i Nordsjøen. Oljen er ilandført ved Sullom Voe terminal på Shetland. Oljeproduksjon fra Europa, Afrika og Middle Eastern olje som transporteres vestover, prises etter prisen på denne oljen, som danner en benchmark.
West Texas Intermediate (WTI) for olje fra USA.
Dubai, brukt som benchmark for olje fra Midtøsten som transporteres til Asia-Stillehavet regionen.
Tapis (fra Malaysia, brukt som referanse for lettolje fra Det fjerne østen.
Minas (fra Indonesia, brukt som referanse for tungolje fra Det fjerne østen)
OPEC Reference Basket, et vektet gjennomsnitt for oljekvaliteter fra ulike OPEC (The Organization of the Petroleum Exporting Countries) land.

Beskatning av oljeproduksjon

I 2007 var beskatningen av selskapers oljeinntekter svært ulike i de ulike oljeproduserende land, og skattenivået er viktig for investeringsbeslutningene. ved høye oljepriser er overskuddene også høye, og det lønner seg ekstra godt å produsere i lav-skatteland. Under slike prisforhold ønsker oljeselskapene ofte å produsere og investere mest mulig i land med lav oljebeskatning. Ved lave oljepriser er overskuddet derimot ganske lavt og det betyr mindre nominelt for selskapene om beskatningen er 10 %p høyere eller lavere.

I 2007 var statens totale produksjonsavgifter, royalties og beskatning av oljeselskapenes overskudd etter investering (EBIT) på 92 % i Libya, 85 % i Indonesia, 78 % i Russland, 76 % i Norge, 61 % i Alaska, 58 % i Venezuela, 55 % i Canada, og 50 % i Storbritannia. (Kilde: Economist, 3.november 2007, side 58)