Presidentvalget i Sør-Korea 2012
| 19. desember 2012 | |||
|---|---|---|---|
| Valgdeltakelse | 75,84 % av 40,51 millioner stemmeberettigede | ||
 | |||
| Kandidat | Park Geun-hye | Moon Jae-in | |
| Parti | Ny verden | Det demokratiske enhetspartiet | |
| Stemmer | 51,6 % | 48 % | |
| Sittende | Lee Myung-bak | ||
| Valgt | Park Geun-hye | ||
 Kandidaten med flest stemmer i hver av landets byer og fylker. ■ – Park Geun-hye ■ – Moon Jae-in | |||
‹ 2007  2017 › | |||
Presidentvalget i Sør-Korea 2012 ble avholdt i Sør-Korea den 19. desember 2012. Det var det sjette presidentvalget siden demokratiseringen og etableringen av Den sjette republikk. Valget var et pluralitetsvalg med én valgomgang. Sør-Koreas forfatning begrenser til presidentens funksjonstid til én femårsperiode. Den sittende presidenten Lee Myung-bak fra det konservative partiet Ny verden ville derfor fratre den 24. februar 2013.
Sørkoreansk politikk er sterkt personorientert, og partiene er oftest løse koalisjoner. Skjønt en rekke partier er representert i nasjonalforsamlingen, er det to dominerende partier, Ny verden og Det demokratiske enhetspartiet, som er henholdsvis konservativt og liberalt. Foran dette valget nominerte de henholdsvis Park Geun-hye og Moon Jae-in som sine presidentkandidater. Det stilte også fire partiuavhengige kandidater, som fikk marginal oppslutning.
Valgdeltagelsen var på 75,84 % av 40,51 millioner stemmeberettigede. Park Geun-hye ble valgt til landets første kvinnelige president med 51,6 % av stemmene, mot 48 % til motkandidaten Moon Jae-in. Parks andel av stemmene er den største noensinne i et fritt og direkte presidentvalg etter demokratiseringen i 1987.[1]
Valgkamp og forløp
Lee Myung-bak ble valgt til president i Sør-Korea i 2007, etter å ha vunnet nominasjonen i Det store nasjonalpartiet mot Park Geun-hye med knapp margin. Han gikk først og fremst til valg på en laissez-faire-politikk.[2] Lees valgseier avsluttet de liberales ti år lange regjeringsperiode under presidentene Kim Dae-jung og Roh Moo-hyun. Til tross for at han ble valgt med et valgskred og hadde støtte fra 70 % i meningsmålinger, var støtten redusert til under 30 % i 2012.[3]
I slutten av 2011 ble det kriserammede Det store nasjonalpartiet satt under ledelse av et interimsstyre anført av Park Geun-hye. På nyåret i 2012 ble partiet konsolidert og omdøpt til Ny verden. Hun fortsatte å distansere seg fra Lee, og ledet partiet mot sentrum.[4] I parlamentsvalget i april 2012 gjenvant partiet flertallet i nasjonalforsamlingen. Like etter overlot hun ledelsen av partiet til et ordinært valgt styre, men innsatsen gav henne et klart forsprang på meningsmålingene inn mot presidentnominasjonen. Hennes fremste utfordrer var guvernør og tidligere fagforeningsmann Kim Moon-soo, som mente at Park ikke kunne vinne valget.[5] Kim ville redusere regionale og sosioøkonomiske forskjeller, støttet multikulturalisme, og ønsket en revisjon av partiets nominasjonsprosess.[6]
Opposisjonen til Ny verden var delt mellom Det demokratiske enhetspartiet og de partiuavhengige støttespillerne til forretningsmannen Ahn Cheol-soo. Ahn gjorde det lenge godt på meningsmålingene, til tross for sine få valgkamputspill.[5] I Det demokratiske enhetspartiet hadde tidligere guvernør Sohn Hak-kyu et forsprang i begynnelsen, men etterhvert overtok Moon Jae-in, tidligere stabssjef under president Roh Moo-hyun, ledelsen på meningsmålingene.[7] Det demokratiske enhetspartiet tilbød Ahn å bli med i partiet, men Ahn som kandidat for partiet fikk marginal oppslutning på meningsmålinger. Partiet hadde selv slitt med fraksjonering, der tilhengere av president Roh (som Moon Jae-in) og den såkalte Hoham-fløyen (tilhengere av president Kim Dae-jungs politikk, anført av Chung Dong-young) stod på hver sin side.[8]
Ahn Cheol-soo trakk sitt kandidatur i november, et forsøk på å samle opposisjonen bak Moon Jae-in som kandidat. Det samme gjorde presidentkandidatene for to små sosialdemokratiske opposisjonspartier, Det progressive rettferdighetspartiet og Det forente fremskrittspartiet. Tilsvarende gikk Det frihetlige fremskrittspartiet, altså støttespillerne til tidligere presidentkandidat Lee Hoi-chang, inn i Ny verden i valgkampens sluttfase.
Nominasjonsprosesser
- Konstitusjon
- Solskinnspolitikken
- Nordpolitikken
- President: Yoon Suk-yeol
- Statsminister: Han Duck-soo
- Ministre
- Myndigheter
- Parlament
- Rettsvesenet · Høyesterett
- Valg i Sør-Korea
- President: 2012 · 2017 · 2022
- Parlament: 2012 · 2016 · 2020
- Politiske partier:
Folkemaktspartiet · Det demokratiske partiet
- Administrative nivå
- Koreansk gjenforening
- Menneskerettigheter
- Utenriksrelasjoner
Registrering av kandidater til presidentvalget startet den 23. april 2012.[9] Meningsmålingene antydet at Park Geun-hye og Moon Jae-in var favoritter til å vinne nominasjonene i sine respektive partier.
Ny verden
Kandidater
- Park Geun-hye – nominert
- Medlem av nasjonalforsamlingen (utjevning)
- Tidligere partileder
- Tidligere førstedame for president Park Chung-hee
- Yim Tae-hee
- Tidligere stabssjef for president Lee Myung-bak
- Tidligere arbeidsminister
- Medlem av nasjonalforsamlingen for Gimhae
- Tidligere fungerende statsminister
- Ahn Sang-soo
- Tidligere borgermester i Incheon
- Kim Moon-soo
- Guvernør i Gyeonggi
Kandidater som trakk seg:
- Medlem av nasjonalforsamlingen for Seoul
- Tidligere konsultativ minister
- Medlem av nasjonalforsamlingen for Seoul
- Tidligere Hyundai-direktør
- Tidligere partileder
Det demokratiske enhetspartiet
Kandidater
- Moon Jae-in – nominert
- Medlem av nasjonalforsamlingen for Busan
- Tidligere stabssjef for president Roh Moo-hyun
- Chung Se-kyun
- Medlem av nasjonalforsamlingen for Seoul
- Tidligere partileder
- Kim Doo-kwan
- Guvernør i Sør-Gyeongsang
- Tidligere innenriksminister
- Sohn Hak-kyu
- Tidligere guvernør i Gyeonggi
- Tidligere partileder
Kandidater som trakk seg:
- Cho Kyung-tae
- Medlem av nasjonalforsamlingen for Busan
- Kim Young-hwan
- Medlem av nasjonalforsamlingen for Ansan
- Park Jun-yung
- Påtroppende guvernør i Sør-Jeolla
Andre partier og uavhengige
- Park Jong-sun (uavhengig)
- Tidligere gründer
- Kim So-yeon (uavhengig)
- Tillitsvalgt i Den koreanske konføderasjonen av fagforeninger
- Kang Ji-won (uavhengig)
- Leder for Korea Manifesto Center
- Kim Soon-ja (uavhengig)
- Tidligere kandidat til nasjonalforsamlingen for Det nye fremskrittspartiet
Kandidater som trakk seg:
- Ahn Cheol-soo (uavhengig)
- IT-gründer i AhnLab
- Sim Sang-jeong (Det progressive rettferdighetspartiet)
- Medlem av nasjonalforsamlingen for Goyang
- Lee Jung-hee (Det forente fremskrittspartiet)
- Tidligere medlem av nasjonalforsamlingen
- Tidligere partileder
- Lee Gun-gae (uavhengig)
- Tidligere medlem av nasjonalforsamlingen
Valgresultat
■ – Park Geun-hye
■ – Moon Jae-in
Resultat offentliggjort av Sør-Koreas valgkommisjon:[10]
| Kandidat | Parti | Stemmer | ||
|---|---|---|---|---|
| # | % | |||
| Park Geun-hye | Ny verden | 15 773 128 | 51,55 | |
| Moon Jae-in | Det demokratiske enhetspartiet | 14 692 632 | 48,02 | |
| Kang Ji-won | Uavhengig | 53 303 | 0,17 | |
| Kim Soon-ja | Uavhengig | 46 017 | 0,15 | |
| Kim So-yeon | Uavhengig | 16 687 | 0,05 | |
| Park Jong-sun | Uavhengig | 12 854 | 0,04 | |
| Blanke/ugyldige stemmer | 126 838 | |||
| Totalt | 30 721 459 | 100,00 | ||
Referanser
- ^ ISR Foundation (19. desember 2012). «Park Geun-hye Becomes South Korea's First Female President with 50.8% of Majority Popular Vote, the Largest Share Since 1971» (engelsk). CNBC. Besøkt 27. desember 2012.
- ^ Lee Seung-ook; Kim Sook-jin; Wainwright, Joel (2010). «Mad cow militancy: Neoliberal hegemony and social resistance in South Korea». Political Geography (engelsk): 1–11. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ Kim Jiyoon; Friedhoff, Karl (2012). «The Asan Monthly Opinion Survey, January 2012» (PDF) (engelsk). Asan Institute for Policy Studies. Arkivert fra originalen (PDF) 10. september 2012. Besøkt 27. desember 2012. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
- ^ Ramstad, Evan (2. mai 2012). «As Prez Candidates Emerge, What’s Election Really About?». The Wall Street Journal (engelsk). Besøkt 27. desember 2012.
- ^ a b «Let the presidential election games begin». Donga Ilbo (engelsk). 23. april 2012. Besøkt 27. desember 2012.
- ^ «Governor declares presidential bid». The Korea Times (engelsk). 22. april 2012. Besøkt 4. juli 2012.
- ^ Jackson, Andy (8. august 2011). «SKorea: Moon Jae-in overtakes Sohn Hak-kyu in presidential poll». Asian Correspondent (engelsk). Arkivert fra originalen 13. november 2012. Besøkt 27. desember 2012.
- ^ Kim Bo-hyup (28. april 2012). «DUP disputing new framework for election». The Hankyoreh (engelsk). Besøkt 27. desember 2012.
- ^ «Bids for Presidential Elections Eke Out» (engelsk). KBS World. 22. april 2012. [død lenke]
- ^ «제18대 대통령선거 : 2012년 12월19일 실시» (koreansk). Sør-Koreas valgkommisjon. Arkivert fra originalen 14. mai 2013. Besøkt 27. desember 2012.
Eksterne lenker
- «Sør-Koreas valgkommisjon» (engelsk). Arkivert fra originalen 19. august 2020. Besøkt 28. desember 2011.
Valg i Sør-Korea | ||
|---|---|---|
| Presidentvalg | 1948 · 1952 · 1956 · 1960 (mars) · 1960 (august) · 1963 · 1967 · 1971 · 1987 · 1992 · 1997 · 2002 · 2007 · 2012 |  |
| Parlamentsvalg | ||
| Lokalvalg | 1952 · 1956 · 1960 · 1991 · 1995 · 1998 · 2002 · 2006 · 2010 · 2014 | |
| Suppleringsvalg | 1948 · 1949 · 1952 · 1954 · 1955 · 1956 · 1959 · 1960 · 1961 · 1965 · 1968 · 1969 · 1970 · 1971 · 1977 · 1989 · 1990 · 1993 · 1994 · 1998 · 1999 · 2000 · 2001 · 2002 · 2003 · 2004 · 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 | |
| Folkeavstemninger | 1962 · 1969 · 1972 · 1975 · 1980 · 1987 | |
Portal: Korea
