Praha

Praha
Praha er hovedstad i Tsjekkia. Over elva Vltava og Karlsbroen sees Hradčany-høyden.

Flagg

Våpen

LandTsjekkias flagg Tsjekkia
Grunnlagt8. århundre (Julian)
TidssoneCET
Postnummer100 00–199 00
Retningsnummer2
Areal496,21 km²[1]
Vannfylt arealandel2,2
Befolkning1 357 326[2] (2023)
Bef.tetthet2 735,39 innb./km²
Antall husholdninger579 509
SpråkTsjekkisk Rediger på Wikidata
Høyde o.h.235 meter
Nettsidewww.praha.eu
Politikk
BorgermesterBohuslav Svoboda
Posisjonskart
Praha ligger i Tsjekkia
Praha
Praha
Praha (Tsjekkia)
Kart
Praha
50°05′15″N 14°25′17″Ø

Praha på Commons
Prahas historiske sentrum
   UNESCOs verdensarv   
InnskrevetVed UNESCOs Unknown sesjon i 1992, 2012 som det 616. verdensarvsted
ReferanseUNESCO nr. 616

Praha[a] er hovedstaden og den største byen i Tsjekkia. Den ligger ved elven Vltava i Böhmen, som siden 1993 sammen med Mähren og litt av Schlesien utgjør Tsjekkia. Siden 1992 har byens historiske sentrum stått på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Praha hadde 1 357 326 innbyggere per 1. januar 2023.[2]

Böhmen var opprinnelig et selvstendig kongerike, men gjennom forskjellige giftemål[3] ble landet en del av habsburgernes område (se 1275). På den måten ble landet en østerriksk provins.[3] Fremtredende tyske forfattere og diktere, som Franz Kafka og Rainer Maria Rilke, ble født i Praha.

Byens universitet, grunnlagt i 1348 av kong Karl IV, var det første universitet i Sentral-Europa.

Byen blir første gang nevnt skriftlig i 965 av en jødisk kjøpmann fra al-Andalus, Ibraham Ibn Jakob, som skriver om «denne vakre by av sten». Han nevner også at jøder drev handel fra sin bosetning under borgen. Før Praha ble grunnlagt, lå bebyggelsen Mezigradi («Mellom borgene») plassert mellom elvene Vltava og Botic.[4] I 973 ble Praha bispedømme, og i 1172 ble Judithbroen – en av de første stenbroer i Europa – bygget. Praha har gjennom historien vært sete for de tsjekkiske fyrster og kongehuset.

I dag er Praha særlig kjent for sine vakre og imponerende bygninger, som representerer en rekke stilarter. Byens historiske sentrum er oppdelt i flere områder: Den gamle bydel (fra 1200-tallet), Den nye bydel (fra 1300-tallet), Den jødiske bydel og Malá Strana. Hradčany med sine katedraler og slottsområdet har vært sete for konger, keisere og presidenter siden det 9. århundre. Noe sør for Hradčany ligger Vyšehrad, også en gammel kongeby.

Historie

Byen ble grunnlagt på slutten av det 9. århundre, og ble raskt setet for kongene av Böhmen, hvorav noen senere også var keisere av det tysk-romerske rike. Byen blomstret i Karl IVs regjeringstid i det 14. århundre, blant annet med byggingen av bydelen Nové Město, Karlsbroen, St. Vitus-katedralen – den eldste gotiske katedral i Sentral-Europa, og Karlsuniversitetet, Sentral-Europas eldste universitet nord for Alpene. På denne tiden var Praha Europas tredje største by.

Da dynastiet Habsburg befestet stillingen som innehavere av keiserverdigheten i Det tysk-romerske riket, ble deres arveland Böhmen og dermed også hovedstaden Praha fastere integrert i keiserriket, som fra 1806 ble kalt Østerrike [trenger referanse]. Landet besto i navnet som et separat kongedømme, men ble i realiteten styrt fra rikshovedstaden Wien. De fire uavhengige kommunene som tidligere utgjorde Praha, ble slått sammen til én by i 1784. Disse fire var Hradčany, (slottsdistriktet, vest og nord for slottet), Malá Strana (den mindre byen, sør for slottet), Staré Město (gamlebyen, på østsiden av elva) og Nové Město (den nye byen, lenger sør og øst). Byen vokste videre med annekteringen av Josefov i 1850 og Vyšehrad i 1883, og i begynnelsen av 1922 ble ytterligere 37 kommuner innlemmet i byen, som dermed økte sitt innbyggertall til 676 000. Byen hadde også etter at den i 1918 ble hovedstad i den nye staten Tsjekkoslovakia en stor tyskspråklig befolkning, særlig jødisk (bl.a. Franz Kafka), og et rikt tysk kulturliv. Mesteparten av byens 50 000 jøder ble drept under holocaust under andre verdenskrig, noe som også i stor grad førte til slutten på byens tyske preg.

I august 2002 opplevde byen en alvorlig oversvømmelse der deler av byen måtte evakueres. Flommen gjorde store skader, men ingen av de viktige landemerkene, slik som Karlsbroen, ble ødelagt.

Severdigheter

Praha - postkort fra 1934, bildet tatt før 1914

Praha er et populært turistmål. Der er store mengder gamle bygninger, mange av dem har vakre veggmalerier. Byen har en av verdens best bevarte og varierte samlinger av arkitektur, fra jugendstil til barokk, samt kubisk, gotisk, neoklassisk og ultramoderne arkitektur.

Blant turistattraksjonene kan nevnes:

Klima

Klimadata for Prague
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Normal maks. temp. °C 1 3 9 15 18 22 24 25 19 13 8 3 13,3
Normal min. temp. °C -3 -2 1 5 8 11 14 14 10 6 3 -1 5,5
Nedbør (mm) 34 28 31 35 60 65 75 46 35 36 24 36
 Diagram Alle verdier gjelder for perioden 1990−2020.  • Kilde: været i Prague
 
 
34
 
1
-3
 
 
28
 
3
-2
 
 
31
 
9
1
 
 
35
 
15
5
 
 
60
 
18
8
 
 
65
 
22
11
 
 
75
 
24
14
 
 
46
 
25
14
 
 
35
 
19
10
 
 
36
 
13
6
 
 
24
 
8
3
 
 
36
 
3
-1

Kultur

Elven Vltava (Moldau) i Praha

Praha har historisk vært et av Europas viktigste kulturelle senter med mange teatre, operahus, konserthus, gallerier og musikklubber. Til byens mange kjente kunstnere hører Franz Kafka, Antonín Dvořák, Milan Kundera, Ivan Klima og mange andre.

Høyskoler og universiteter

I tillegg til Karlsuniversitetet har byen sju andre universiteter og høyskoler, inkludert Det Tsjekkiske Tekniske Universitet grunnlagt i 1707. Film kan studeres ved FAMU, den tsjekkiske filmhøyskolen siden 1950-tallet.

Transport

Tramvaj T3

Offentlig transport i Praha består av tre undergrunnslinjer samt en rekke trikkelinjer og busslinjer.

Utenfor byen ligger Ruzyně International Airport, som er hovedflyplass for det nasjonale selskapet ČSA Czech Airlines.

Diverse

Praha er også sete for de fleste viktige kontor og institusjoner i Tsjekkia, inkludert presidenten, regjeringen og parlamentet, som består av to deler.

Befolkningsutvikling

1230: ca. 3-4 000 innbyggere 1
1370: ca. 40 000 2
1600: ca. 60 000 2
1804: 76 000
1837: 105 500
1850: 118 400 (157 200 inkl. forsteder)
1880: 162 300 (314 400 inkl. forsteder)
1900: 201 600 (514 300 inkl. forsteder)
1925: 718 300
1950: 931 500
1980: 1 182 800
1998: 1 193 300
2001: 1 169 100
2007: 1 212 100
2012: 1 241 664

Noter:

1 Kun Staré Město
2 Staré Město, Nové Město, Malá Strana og Hradčany
Tallene er for befolkningen som til ehver tid har vært innenfor Prahas administrative grenser (og befolkning inkludert nåværende bydeler i parentes).

Se også

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ tsjekkisk: Praha (uttalehjelp•info, tysk og historisk norsk: Prag

Referanser

  1. ^ Tsjekkias statistikkbyrå (15. desember 2017) (på cs), Malý lexikon obcí České republiky – 2017, Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q56284482, https://www.czso.cz/csu/czso/maly-lexikon-obci-ceske-republiky-2017 
  2. ^ a b Tsjekkias statistikkbyrå (23. mai 2023) (på cs), Počet obyvatel v obcích – k 1. 1. 2023, Praha: Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q118612272, https://www.czso.cz/csu/czso/pocet-obyvatel-v-obcich-k-112023 
  3. ^ a b Schelle, Karel; Schelleová, Ilona (januar 2011). «Geschichte der tschechischen öffentlichen Verwaltung» (tsjekkisk). GRIN Verlag. Besøkt 6. juli 2015. 
  4. ^ Elsbeth Wessel: Praha/Prag – den gyldne by (s. 167), forlaget Sypress, Oslo 2005, ISBN 82-91224-35-8

Eksterne lenker

  • (cs) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Prague – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Praha – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) (en) Praha hos Wikivoyage
  • The Prague Post (dagsavis)
  • Metro, trikker og busser opereres av Dopravni podnik hl.m Prahy, a.s.
  • digital Prague
  • Statsoperaen
  • Unesco - Tsjekkia
  • v
  • d
  • r
«City of Culture»
1985–1999
Milleniumsåret
«Capital of Culture»
2001–
  • v
  • d
  • r
Hradec Králové · Karlovy Vary · Liberec · Mähren-Schlesien · Olomouc · Pardubice · Plzeň · Praha · Sentral-Böhmen · Syd-Böhmen · Syd-Mähren · Ústí nad Labem · Vysočina · Zlín
Tsjekkias flagg
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Brockhaus Enzyklopädie · Österreichisches Musiklexikon · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · VIAF · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NLA · NDL · NKC · NKC · BNE · GeoNames · MusicBrainz