Pistacia : Litteratur, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Pistacia

Pistacia
Pistacia atlantica
Nomenklatur
Pistacia L.
Hører til
Anacardiaceae, Sapindales, egentlige tofrøbladete planter
Økologi
Antall arter:		9
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Nord- og Øst-Afrika, Eurasia, Nord-Amerika
Inndelt i
seksjon Pistacia Pistacia atlantica Pistacia chinesensis Pistacia eurycarpa Pistacia khinjuk terpentintre (P. terebinthus) pistasj (P. vera) seksjon Lentiscella mastikstre (P. lentiscus) Pistacia mexicana Pistacia weinmannifolia

Pistacia er en slekt i familien Anacardiaceae. Den økonomisk viktigste arten er pistasj.

Medlemmene i slekten er særbu trær eller busker med godt utviklede, vertikale harpikskanaler. De fleste artene er løvfellende (seksjon Pistacia), men det er også noen eviggrønne (seksjon Lentiscella). De er vindpollinerte med reduserte blomster. Bærene er en steinfrukt. Slekten er naturlig utbredt fra Nord-Afrika til Filippinene og fra Texas til Guatemala. Mangfoldet er størst i middelhavsområdet, og Vest- og Sentral-Asia.

I en taksonomisk revisjon fra 2012 reduseres antall arter til 9. Pistacia palaestina regnes som et synonym for P. terebinthus, og P. texana som et synonym for P. mexicana. P. chinesensis deles i tre underarter og P. lentiscus i to underarter. I middelhavsområdet vokser P. × saportae, som er en naturlig hybrid mellom terpentintre og mastikstre.

Disse plantene har ofte store galler, og hver galle kan inneholde tusenvis av gallelus. Gallene inneholder terpener som beskytter mot beiting av geiter og andre dyr.

Litteratur

O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 116. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 126–127. ISBN 0-7136-7015-0.
M.G. Al-Saghir og D.M. Porter (2012). «Taxonomic Revision of the Genus Pistacia L. (Anacardiaceae)». American Journal of Plant Sciences. 3 (1): 12–32. ISSN 2158-2750. doi:10.4236/ajps.2012.31002.
S. Padulosi og A. Hadj-Hassan, red. (2001). Project on Underutilized Mediterranean Species. Pistacia: towards a comprehensive documentation of distribution and use of its genetic diversity in Central & West Asia, North Africa and Mediterranean Europe. Irbid, Jordan: Report of the IPGRI Workshop, 14-17 December 1998. ISBN 92-9043-512-7.
M. Rostás m.fl. (2013). «Gall volatiles defend aphids against a browsing mammal». BMC Evolutionary Biology. 13 (193). ISSN 1471-2148. doi:10.1186/1471-2148-13-193.