Philipp Scheidemann
| Philipp Scheidemann | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. juli 1865[1][2][3][4] Kassel[5][6] | ||
| Død | 29. nov. 1939[1][2][3][4] (74 år) København[7][6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Hauptfriedhof Kassel Kassel | ||
| Signatur | |||
 | |||
Philipp Scheidemann på Commons | |||
Philipp Scheidemann (født 26. juli 1865 i Kassel, død 29. november 1939 i København) var en tysk politiker (SPD) som var ansvarlig for proklamasjonen av republikken den 9. november 1918, og ble den første regjeringssjefen under Weimarrepublikken. Den regjering han ledet bestod av den såkalte Weimarkoalisjonen.
Liv og virke
Bakgrunn
Scheidemann gikk i lære som boktrykker i Kassel. Hans familie levde i fattigdom etter hans fars død, og som 18-åring gikk han inn i fagforeningen og den hemmelige sosialdemokratiske partiorganisasjonen.
I 1895 ble han redaktør av Mitteldt. Sonntagszeitung i Gießen og senere for en rekke partiutgivelser i Nürnberg.
Politiker
Han ble i 1903 medlem av Riksdagen for det sosialdemokratiske partiet, og ble hurtig en av partiets ledende politikere.[8] Under første verdenskrig var Scheidemann sammen med Friedrich Ebert leder av partiets majoritetsfraksjon, som gikk inn for å gi regjeringen krigsbevilgninger, samtidig som den oppfordret til forhandling om en kompromissfred. Da det sosialdemokratiske partiet for første gang fikk plass i en føderal regjering under prins Maximilian av Baden i oktober 1918, ble Scheidemann medlem av regjeringen som minister (Staatsekretär) uten portefølje.[8]
Etter keiserens abdikasjon den 9. november trakk prins Maximilian seg som kansler til fordel for Ebert. Selv om den nye regjeringen ønsket å støtte et konstitusjonelt monarki, trolig under en av keiserens sønnesønner, var Scheidemann bekymret for en mulig arbeiderrevolusjon i Berlin og proklamerte derfor at landet var republikk fra balkongen på Riksdagsbygningen, uten å konsultere andre medlemmer av kabinettet.[8] Denne beslutningen viste seg å være ugjenkallelig.
Statsminister
Scheidemann fortsatte å være medlem av den provisoriske regjeringen de neste seks månedene, og etter at Ebert ble valgt til president av den forfatningsgivende forsamlingen i Weimar i februar 1919, ble Scheidemann hans etterfølger som regjeringssjef, i koalisjon med Deutsche Demokratische Partei og Det katolske sentrumspartiet.[8] Han hadde tittelen statsminister (Ministerpräsident) i motsetning til den tradisjonelle kansler-tittelen. Scheidemann trakk seg i juni sammen med DDPs statsråder i protest mot Versaillestraktaten, og ble aldri igjen medlem av regjeringen.
Senere virke
Han var overborgermester i Kassel fra 1920 til 1925, og deretter igjen riksdagsmann. Etter den nasjonalsosialistiske maktovertagelsen i 1933 dro han i eksil, og døde i Danmark kort etter utbruddet av annen verdenskrig.
Philip Scheidemann døde i København, men hans jordiske levninger ble i 1954 overført til en æresgrav i den gamle delen av Kassels hovedkirkegård (ty: Hauptfriedhof).[8]
Se også
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 54843[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id scheidemann-philipp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шейдеман Филипп, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kittel, Manfred (2005). «Scheidemann, Philipp Heinrich». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 9. oktober 2015.
Portal: Tyskland
