Patristikk
Patristikk (fransk patristique, tysk Patristik, trolig fra latin eller gresk pater, «far»)[1] er en teologisk disiplin som tar for seg kirkefedrenes lære eller skrifter.[1] Det defineres oftest ut fra den mest begrensede tolkningen av kirkefedre, det vil si de som skrev mellom slutten av 100-tallet og 700-tallet, den såkalte «patristiske tidsalder».
Patristikken er nært knyttet til studiene av tidlig kirkehistorie og tidlig doktrinehistorie, siden skriftene er hovedkilder for disse temaene. Skriftene består av bibelkommentarer, doktrinære avhandlinger, praktiske avhandlinger, åndelig litteratur og en stor mengde prekener. De fremste geografiske stedene for de tidlige kirkefedrene var Roma, Konstantinopel, Alexandria, Antiokia og de vestlige områdene av nordlige Afrika rundt Kartago, foruten også Milano og Jerusalem.[2]
Faget er noe annerledes avgrenset enn patrologien, som konsenterer seg mer fokusert om kirkefedrenes (katolske) teologi. Patristikken favner alle teologiske skrifter fra den aktuelle tidsperiode, og dermed også skrifter som uttrykker heretiske lærer, og med ikke-personlige teksttlige vitnesbyrd som aktstykker fra konsiler og synoder og litugiske tekster.
Referanser
- ^ a b «patristisk», NAOB
- ^ McGrath, Alister E. (1998): Historical Theology: An Introduction to the History of Christian Thought. Oxford: Blackwell Publishers. ISBN 0-631-20843-7, s. 20–22.
Eksterne lenker
- Forum for Patristik, dansk nettsted
- Patristics In English Project, et engelsk nettsted med mål samle patristiske tekster og bringe oversettelser av uoversatte tekster
