Palmeolje
Palmeolje er en type vegetabilsk olje som utvinnes av frukten av oljepalmen. Palmeolje og kokosolje er av de få vegetabilske oljene som har en relativt stor andel mettet fett, særlig palmitinsyre. En annen viktig bestanddel i palmeolje er oljesyre.
Palmeoljen er naturlig mørk av farge fordi den inneholder store mengder betakaroten. Betakaroten er et fargestoff som finnes i planter og hører til familien karotenoider (Provitamin A). Betakaroten omdannes til vitamin A i kroppen, og lagres i hudceller hvor blant annet pigmentdannelsen stimuleres.
Produksjon av palmeolje
Palmeoljen er en av de mest produserte vegetabilske oljene på verdensbasis. Indonesia og Malaysia er de største produsentland.[1] Stadig flere land satser på produksjon av palmeolje både for ernæringsformål og biodrivstoff.[2] Paradoksalt nok fører økt fokusering på biodrivstoff som et miljøvennlig alternativ, til avskoging av regnskog og drenering av torvmyrer.[3] Norske krav til palmeolje gjorde biodrivstoffet HVO 2-3 kroner dyrere enn diesel i 2017.[4] Torvmyrene binder store mengder karbon som frigjøres når myrene dreneres og det kommer luft til torvlagene. Palmeoljeplantasjer i Indonesia dekker nå 6 millioner hektar. Regjeringen har planer om ytterligere 4 millioner hektar innen 2015.[trenger referanse]
Palmeolje i matvarer
Palmeolje øker konsentrasjonen av kolesterol i blodet, og kan føre til hjerte- og karsykdom.
– Det inneholder palmitinsyre, som er en mettet fettsyre med 16 karbonatomet og ingen dobbeltbindinger. Palmitinsyren har en sterk kolesteroløkende effekt, sier Christian Drevon, professor ved Universitetet i Oslo til NRK.no.
Ifølge Forskrift om merking av næringsmidler § 29[5] kan produsent bruke generelle ord som vegetabilsk olje eller vegetabilsk fett[6], uten å oppgi hvilken type det er snakk om. 14 av 15 norske matvareprodusenter Forbrukerinspektørene var i kontakt med i 2009 produserte varer med palmeolje uten å oppgi det på pakningen. Flere typer barnemat kan inneholde palmeolje.[7]. En forbrukerkampanje i 2010-2012 førte til at flere produsenter reduserte innholdet av palmeoljer i matvarer i Norge. Årlig forbruk gikk ned fra ca. 15000 tonn til ca 6000 tonn.[8]
I motsetning til soya og de fleste andre vekster som må produseres en gang i året, produserer et palmetre frukt året rundt. Dette gir en høy avkastning av palmeolje på et relativt lite areal. Av denne grunn frembringer et palmetre mer olje per dekar enn en hvilken som helst annen vegetabilsk olje gjør. [trenger referanse]
Referanser
- ^ Statistikk fra United States Department of Agriculture
- ^ Statistikk fra United States Department of Agriculture
- ^ Regnskog i handlevogna Arkivert 6. oktober 2011 hos Wayback Machine. – regnskogfondet.no Hentet 28. juni 2012
- ^ «Pris tvinger sjåfører fra biodrivstoff tilbake til fossil diesel». Teknisk Ukeblad. 27. februar 2017. Besøkt 28. februar 2017.
- ^ «FOR 1993-12-21 nr 1385: Forskrift om merking av næringsmidler §29». Lovdata.
- ^ «Skjuler helseskadelig matolje». NRK. 7. mai 2009.
- ^ «Advarer mot farlig fett i Nugatti». NRK. 28. februar 2011.
- ^ [1]
Eksterne lenker
- Forbrukerportalen: Palmeolje. Usunn for kropp og klode, publisert 29.05.2008
- Regnskogfondet Fakta om palmeolje: Regnskog i handlevogna, publisert 29.03.2011
- Palmeoljeguiden: Oversikt over palmeoljeinnhold i ulike matvarer Arkivert 26. januar 2012 hos Wayback Machine., publisert 08.12.2011
- The Soy Deception How Palm Oil is Protecting The Rain Forest, publisert 23.11.2015
- Study shows tocotrienols in palm oil protect brain cells
