Paleomagnetisme

Paleomagnetisme er studiet av spor etter jordens magnetfelt i bergarter. Noen mineraler i stein bevarer et minne (remanens) om styrken og retningen av jordens magnetfelt når de dannes. Dette kan gi kunnskap om endringer i jordmagnetfeltet, og være grunnlag for å angi hvordan tektoniske plater har beveget seg. Spor etter polvendinger i lag av vulkanske og sedimentære bergarter gir en tidsskala som brukes i geologien.

Reversering av polaritet er et fenomen innen paleomagnetisme der jordens magnetfelt reverseres, noe som betyr at den magnetiske nord- og sørpol bytter plass. Dette fenomenet har intruffet utallige ganger gjennom jordens historie, og kan studeres i f.eks. orienteringen av magnetiske mineralkorn fra havbunn skapt av midthavsryggvulkaner.

Polvandring handler om endringen i polenes lokalitet i relasjon til kontinentene i løpet av Jordas geologiske tid. Dette skjer trolig på grunn av temperatur endringer i jordas ytrekjerne som skaper konveksjon strømmer sammen med jordas konstante akselerasjon. Disse to kreftene til sammen holder jordas flytende kjerne i konstant bevegelse, disse bevegelsene skaper elektrisk strøm som fremkaller et magnetfelt som igjen setter mer av jernet i kjernen i bevegelse. Så kort sagt vil jordas polvandring være et resultat av Jordas magnetfelt.

Magnetiske mineraler som jern vil bidra til å vende krystall- eller molekylstrukturer i bergarter mot den nærmeste magnetpolen, og over et større område kan man måle vinkelforskjeller for å undersøke i hvilken retning, og hvor langt unna den magnetiske nordpol lå fra stedet på det aktuelle tidspunktet. Sammenlikning mellom paleomagnetiske data fra samme tidsepoke på ulike kontinenter brukes til å bestemme hvor kontinentene lå i forhold til hverandre. Denne type forskning er brukt til å gjenskape kontinentaldriften og den historiske platetektonikken de siste to milliarder år. Ofte sammenlikner forskerne to områder på ulike kontinent «mot hverandre» paleomagnetisk, for eksempel for å bekrefte geologiske indikasjoner på at kontinentene har hengt sammen.

Eksterne lenker

• L.J.Pesonen et al, «Paleo-Mesoproterozoic Supercontinents – A Paleomagnetic View», Geophysica nr 48 1-2, 2012, side 5-47.
• Shihong Zhang et al, «Pre-Rodinia supercontinent Nuna shaping up: A global synthesis With New paleomagnetic results from North China», Earth and Planetary Science Letters 353–354, 2012, side 145–155.

• Fossen, H. (2010). «Looking into the Earth». Cambridge, United Kingdom: Cambridge University Press.