Oslo katedralskole

Oslo katedralskole
Motto		Non scholae, sed vitae discimus
Land		Norge[1]
Type		Videregående skole
Org.form		Underenhet til næringsdrivende og offentlig forvaltning
Org.nummer		874590932
Grunnlagt		1153 (Julian)
Kommune		Oslo kommune
Bydel		St. Hanshaugen
Adresse		Ullevålsveien 31
Rektor		Patrick Stark
Elever		616 (2016)
Ansatte		75 (2016)
Nettsted		oslo-katedral.vgs.no (nb)
Beliggenhet
Oslo katedralskole 59°55′16″N 10°44′30″Ø

Oslo katedralskole – Schola Osloensis, populært kalt «Katta», er en videregående skole i Oslo med lokaler i Ullevålsveien på Meyerløkka ved Vår Frelsers gravlund. Skolen presterer ofte høyt i karaktersnitt blant skoler i Oslo.^[2] Skolen er en av tre norske skoler som kan føre sin historie uavbrutt tilbake til middelalderen.^{[trenger referanse]} Navnet er knyttet til Oslos eldste domkirke, Hallvardskatedralen, som ligger i ruin ved Oslo torg i Gamlebyen. Oslo katedralskole holdt hus i Gamlebyen til et godt stykke inn på 1600-tallet. De nåværende lokalene har skolen benyttet siden 1902.

Historie

De første århundrene

Man regner normalt med at Oslo katedralskole ble etablert om lag 1152/1153, da den pavelige utsendingen kardinal Nicolaus Breakspeare (senere pave Hadrian IV) proklamerte at det skulle være skoler ved bispesetene Oslo, Bergen og Hamar, i tillegg til erkebispesetet i Nidaros. Historiker og tidligere lektor ved skolen, Oskar Garstein, har ført argumenter for at skolen er eldre. Det er mulig Breakespeare stadfestet en skole som var etablert allerede i forbindelse med kanoniseringen av St. Hallvard.^[3]

I reformasjonsårhundret var skolen sentrum for den såkalte Østlandshumanismen, der biskop og forfatter Jens Nilssøn, teolog og forfatter Jacob Jacobsen Wolf og teolog og forfatter Hallvard Gunnarsøn var sentrale. Nilssøn og Wolf var også rektorer ved skolen.

1600-tallet

1600-tallet regnes som det lærde århundre. Flere av dem som var tilknyttet katedralskolen var av de mest velutdannede i sin tid. I 1636 ble det i tilknytning til skolen opprettet et gymnasium, Cathedralcollegiet. Gymnasiet fikk lokaler sammen med katedralskolen. Flere av katedralskolens fremste menn underviste ved Cathedralcollegiet.

Fra annet skoleår fikk ikke katedralskolens elever snakke annet enn latin med hverandre, heller ikke på fritiden. I Kirkeordinansen av 1607 het det at icke skal der heller andit læris udi dem [skolene] end Latine.^[4]

Man vet ikke sikkert når skolen flyttet fra det gamle Oslo til det nye Christiania. Det man imidlertid vet er at skolen fortsatte i Gamlebyen noen år etter at kong Christian IV bestemte at byen skulle gjenoppbygges vest for Bjørvika, etter den skjebnesvangre brannen i 1624. Man vet også at Katedralskolen i 1637 kjøpte nye lokaler ved Christiania torv – ved hovedstadens andre domkirke, Hellig Trefoldighed, reist i perioden 1632–1639.

Gymnasiet som fikk eget auditorium i katedralskolens nye lokaliteter, kunne blitt det første tilløpet til et norsk universitet, hadde det ikke vært for at gymnasiet, av økonomiske årsaker, ble nedlagt i 1660-årene.

1700-tallet

I 1719 flyttet skolen fra Christiania torv til nye lokaler i Dronningens gate 15, der det gamle hovedpostkontoret lå.

Frem til slutten av 1700-tallet var katedralskolen først og fremst en skole for utdanning av prester. Skolereformen av 1775 ble slutten for den rene latinske presteskole; den innførte undervisning i norsk og realfag.

1800-tallet

Da det nyopprettede Stortinget trengte forsamlingslokaler i 1814, ble Katedralskolens festsal i Dronningens gate leid.^[5] I 1823 overtok Stortinget hele lokalet og skolen flyttet til Treschowgården i Fred Olsens gate.

I 1869 fikk skolen nye lokaler i Akersgata 73a.

1902

I 1902 flyttet skolen til dagens lokaler i Ullevålsveien, tegnet av arkitekt Carl Michalsen. Bygget i Akersgata ble senere Hammersborg skole. Samme år begynte de første jentene på skolen.

Andre verdenskrig

Under andre verdenskrig ble først deler av skolebygningen benyttet av okkupasjonsmakten, mens undervisningen fortsatte i noen av rommene i skolebygningen. Etterhvert rekvirerte okkupasjonsmakten hele skolebygningen, og 7. mai 1942 flyttet Oslo katedralskole inn i Nissens Pikeskole i Niels Juels gate 56, der katedralskoleelevene ble undervist sammen med Nissen-elever og elever fra Frogner skole i et drøyt år. Høsten 1943 hadde katedralskolen undervisning i lokalene til Vestheim skole, Universitetet, Studenterforbundets lokaler i Munchs gate 4 og i Universitetsgaten 6. I desember 1943 flyttet katedralskolen til Statens kvinnelige industriskole i Cort Adelers gate 33. Etter Filipstadeksplosjonen flyttet katedralskolen tilbake til Nissens Pikeskole en periode. Siden var det undervisning delvis på Foss og delvis på industriskolen. I september 1944 ble katedralskolens bygning frigitt av okkupasjonsmyndighetene, og skolen flyttet tilbake i oktober samme år. På grunn av brenselsproblemer flyttet skolen i januar 1945 en kort periode tilbake til Foss, før den igjen flyttet tilbake til sin egen skolebygning 1. mars 1945.^[6]

Senere historie

I 1986 var Tysklands forbundspresident Richard von Weizsäcker på besøk og hans samtale med elevene ble overført i tysk radio og norsk skolekringkasting.^[5]

I dag eier Stiftelsen Oslo katedralskole skolebygningen og biblioteket, mens selve skoledriften er overtatt av kommunen. Biblioteket har en betydelig bredde og er Norges eldste.

I 2005 ble Holmboeprisen etablert, navngitt etter Katedralskolens tidligere elev og lærer, matematikeren Bernt Michael Holmboe (1795–1850). Prisen tildeles årlig fra Oslo katedralskole av Det Norske Videnskaps-Akademi.

Elevliv

Elevene ved Oslo katedralskole er kjent for å være svært aktive utenfor skolen.^{[trenger referanse]} Skolen har flere elevsamfunn og elevlag. Skolens eldste elevsamfunn er Gymnassamfunnet Kattuglen, populært kalt «Ugla», som ble stiftet i 1846 og har spilt en viktig rolle i elevenes skoleliv. Flere kjente elever har både vært medlemmer og ledere i elevsamfunnet i løpet av disse årene. Skoleavisen heter Kort sagt. Skolen har også et kor kalt «Peblingene», som ledes av en fast ansatt kantor, Olav Morten Wang.

I tillegg finnes det elevlag for et vidt spenn av interesser, som bøker, TV-serier, nynorsk og filosofi.

En av Kattas mest profilerte elevlag er MUNK (Model United Nations of Katta). MUNK arrangerer årlige konferanser kalt BAKMUN, der over 100 elever fra flere forskjellige skoler har mulighet til å delta. MUNK har også årlige reiser til Nederland, der elevene som er med på reisen får delta i samfunnsdebatter med elever fra andre land.

Elevene har lange tradisjoner for å sette opp årlige teaterforestillinger, og Kattateateret drives frivillig av over 150 elever ved skolen.

Skolens rektorer

Middelalderen Jon scolameistare, nevnes i et brev eller en erklæring fra bisp Nikolas Arnesson (Baglerbispen) den 12. mars 1225. Haakon skolemester, fram til 1248 da han ble biskop i Oslo, senere i Trondheim Herjulf Scholasticus, rundt 1291 Skjeldulf Helgesson, rundt 1383 Lavrans Torkjelsson, rundt 1401 Narve Toresson, rundt 1474 Fra reformasjonen til 1636 Hans Kjellsøn (Johannes Chilianus) eller Jacob Henrikssøn, første rektor etter reformasjonen.[7] Laurits Haraldssøn i 1550-årene.[7] Rasmus Hjort 1557/58–1562, den første av Oslohumanistene, den første avbildet med portrett[7] Jens Nielssøn 1563, Oslohumanist[7] Mads Nielsen Gram 1571 (eller tidligere)–1579, senere sogneprest i Fron[7] Peder Morsing, rektor til 1584 da han ble slottsprest på Akershus og sogneprest i Aker.[7] Jacob Jacobsen Wolf (død 1635) 1584–1594 (ble deretter lektor i Odense og professor i teologi), Oslohumanist[7] Christoffer Hjort 1597–1603, sønn av Rasmus Hjort.[7] Herman Nilssøn, rektor til 1607 da han ble professor i København[7] Paul Thrane, til 1611 da han ble sogneprest på Nes, Romerike.[7] Oluf Boesen 1611–1618, sener biskop i Oslo[7] Lambert Balkenberg til 1618, gikk av på grunn av farskapssak.[7] Trugels Nielssøn 1619–1630, deretter sogneprest i Ullensaker og senere i Oslo.[7]

Fra 1637 til i dag 1637–1639: Henning Stockfleth ?–1651: Jesse Madsen 1651–1663: Søfren Andersn Udbynæus 1686–1690: Niels Hansen Bjørnskov 1690–1706: Eiler Lauridsen Hirnklov 1706–1737: Jacob Rasch 1737–1745: Erik Nicolai Arbien Søren Seerup Monrad 1789–1803: Niels Treschow 1803–1832: Jacob Rosted 1833–1848: Søren Bruun Bugge 1848–1872: Fredrik Ludvig Vibe 1872–1874: Hartvig Nissen (fra Nissens Pikeskole) 1874–1893: Carl Arnoldus Müller 1894–1907: Emil Schreiner 1907–1927: Anton Henrik Ræder 1927–1937: Hans Eitrem 1938–1953: Johan Bjørge 1953–1968: Karsten Heli 1968–1976: Tønnes Sirevaag 1978–1983: Arthur Weyergang-Nielsen 1983–1991: Odd-Arne Hellesylt 1991–2010: Paul Jasper 2010–2013: Bjørn Croff (til Manglerud vgs i 2013) 2013–2020: Eva Blomfeldt (fra Hartvig Nissens skole i 2013) 2020–: Patrick Stark

Tidligere elever (alumni)

I skolebygningen henger det minnetavler i marmor over kjente elever, rektorer siden reformasjonen og falne under andre verdenskrig samt skolens legater. Tavlen over falne har 37 navn: to var lærere da de falt og 35 var tidligere elever.

Utvalg

• Laurids Nielsen («Laurentius Norvegus») (ca. 1540–1622) professor og nøkkelfigur i motreformasjonen var elev ved katedralskolen.^[8]
• Hallvard Gunnarssøn (død 1608) var elev og senere lektor i teologi ved skolen, utga blant annet en norgeshistorie Chronicon regum Norvegiæ.
• Johan Ernst Gunnerus (1718–1773) var elev 1729-1737, senere biskop, naturforsker og grunnlegger av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
• Johan Herman Wessel (1742–1785) var elev fra 1758 og han ble senere en kjent dikter.
• Jens Christian Berg (1775–1852) var elev fra 1792 og ble jurist, historiker og politiker (medlem av det overordentlige Storting i 1814).
• Astronomen Christopher Hansteen (1784–1873) var elev fra 1793 til 1802.^[7]

• Prins Harald (senere kong Harald V) begynte på katedralskolen i 1952 og tok eksamen artium i 1955. Harald gikk realfagslinjen i en klasse med 27 gutter.^[9][10]

Litteratur

• Aas, Einar: Kristiania katedralskole i det nittende århundre. Oslo, 1935
• Einar Høigård: Oslo katedralskoles historie. Oslo, 1942
• Bjerke, Ernst: Bibliotheca Scholæ Osloensis. Oslo, 2002
• Eek, Øystein (red.): Gode gamle Katta. Oslo, 2003
• Bjerke, Ernst (2004). «Oslo katedralskole 1153 - 2003; En historikk». Oslo katedralskole. Arkivert fra originalen 30. desember 2007. Besøkt 28. mai 2007. 

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Oslo katedralskole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Oslo katedralskole». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Kattateateret
• Bilde av prosesjon ved skoleball desember 1955, Oslo Museum