Oluf Wold-Torne

Oluf Wold-Torne
Oluf Wold-Torne 1893, utsnitt av maleri fra Den Hirschsprungske Samling i København av Vilhelm Tetens
Født7. nov. 1867[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Son
Død19. mars 1919[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (51 år)
Oslo[6]
BeskjeftigelseKunstmaler, kunsthåndverker Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
Statens håndverks- og kunstindustriskole
EktefelleKris Torne (1897ukjent)
NasjonalitetNorge

Oluf Wold-Torne på Commons

Oluf Wold-Torne (født 7. november 1867 i Son, død 19. mars 1919 i Kristiania) var en norsk maler. Han har blitt kalt «Norges Cézanne».[7]

Liv og virke

Han vokste opp i Hølen og begynte på Tegneskolen (forløperen til Statens håndverks- og kunstindustriskole) i 1877. I 1879 begynte han på Kunstakademiet i København, men likte seg best i Kristiania der han hadde hatt Eilif Peterssen og Erik Werenskiold som lærere. I 1897 fikk han et oppdrag fra Norges Bank om å illustrere en serie nye pengesedler.[8]

Han stilte ut på Høstutstillingen i 1899. Utover sitt virke som maler fikk han også en rekke oppdrag som bokillustratør; blant annet illustrerte han en praktutgave av Snorre Sturlasons sagalitteratur.[8]

I tillegg var han en dyktig formgiver av mønstre til ulike formål; blant annet designet han serviset Rognebær og fugl for Porsgrunds Porselænsfabrik. Han tegnet også flere broderimønstre for sin ektefelle, kunstneren Kris Torne, og bistod Fridtjof Nansen i utsmykningen av spisestuen i Nansens nye villa «Polhøgda».[8] Da hustruen etter hvert sluttet å male og viet seg helt til tekstilkunsten, tegnet Oluf Wold-Torne blant annet en rekke faner som Kris Torne broderte.[8] Han laget også glassmalerier til en rekke kirker, blant annet til Moss kirke, Furnes kirke i Ringsaker og Bragernes kirke i Drammen.[8]

Sammen med Henrik Sørensen, Arne Kavli og Thorvald Erichsen tok han i 1910 initiativ til etableringen av Kunstnerforbundet. I 1951 var han representert på Kunstnerforbundets jubileumsutstilling med et stilleben med nelliker i en vase, og kunstskribenten Johan Fredrik Michelet kommenterte at «mer skal det ikke til for en virkelig kunstner for å skape et helt malerisk kosmos».[9]

I 1911 malte Wold-Torne et maleri han ga tittelen «Innseilingen til de lykkelige øyer», med et motiv han fant ytterst i Drammensfjorden ved kunstnerkolonien Holmsbu, der Henrik Sørensen var en ledende skikkelse. Maleriet «Gammel fisker» ble av kunsthistorikeren Einar Lexow vurdert som et av norsk malerkunsts mest betydelige verk.[7]

Fra 1912 til 1917 var Wold-Torne rektor på Tegneskolen han engang gikk på, og underviste også selv. Han fikk ry som en svært dyktig og inspirerende lærer.[8] Han døde av lungebetennelse i 1918.

Bildegalleri

  • Agna med Riven ble malt i 1892
    Agna med Riven ble malt i 1892
  • Oluf Wold-Torne malte dette portrettet av moren Therese, født Ottesen, i 1899. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
    Oluf Wold-Torne malte dette portrettet av moren Therese, født Ottesen, i 1899. Bildet tilhører Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
  • Kunstnerens hustru, malerinnen Kristine f. Laache (1899); bildet tilhører Nasjonalmuseet
    Kunstnerens hustru, malerinnen Kristine f. Laache (1899); bildet tilhører Nasjonalmuseet
  • Kris syr Crocus på bordet (1902)
    Kris syr Crocus på bordet (1902)
  • Portrettet Alice Pihl med roser fra 1903 tilhører Trondheim kunstmuseum
    Portrettet Alice Pihl med roser fra 1903 tilhører Trondheim kunstmuseum
  • Selvportrettet fra 1905 tilhører Nasjonalmuseet
    Selvportrettet fra 1905 tilhører Nasjonalmuseet
  • Serviset med Oluf Wold-Tornes dekor Rognebær og fugl ble lansert av Porsgrunds Porselænsfabrik i 1908
    Serviset med Oluf Wold-Tornes dekor Rognebær og fugl ble lansert av Porsgrunds Porselænsfabrik i 1908
  • Ved Pianoet fra 1909 tilhører i dag Bergen Kunstmuseum
    Ved Pianoet fra 1909 tilhører i dag Bergen Kunstmuseum
  • I 1915 malte han på nytt hustruen Kris
    I 1915 malte han på nytt hustruen Kris
  • Wold-Tornes plakat for Kunstnerforbundets utstilling i 1915 er karakteristisk for hans formspråk
    Wold-Tornes plakat for Kunstnerforbundets utstilling i 1915 er karakteristisk for hans formspråk
  • Maleriet Stilleben med gule tulipaner i en vase ble malt før 1919
    Maleriet Stilleben med gule tulipaner i en vase ble malt før 1919
  • Akvarellen Genier og fruktkurver ble utført i 1918
    Akvarellen Genier og fruktkurver ble utført i 1918

Familie

Oluf Wold-Torne var fetter av kunstsamleren Rasmus Meyer. Han var gift med Christine (Kris) Laache, datter av Trondhjemsbispen Nils Jacob Laache. Hun etablerte sin egen kunstnerkarriere som maleren og tekstilkunstneren Kris Torne.

Litteratur

  • Sørensen, Henrik: Oluf Wold-Torne – Gyldendal forlag (1932)[10]
  • Revold, Reidar: Oluf Wold-Torne – Gyldendal forlag (1961)[8]
  • Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne : Holmsbu billedgalleri 21.juli-16.september 1979 – Utstillingskatalog, Holmsbu billedgalleri (1979)[11]

Referanser

  1. ^ RKDartists, «Oluf Wold-Torne», RKD kunstner-ID 85323[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 158023, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Oluf Emil Wold-Torne Oppr. Wold, 1869–1908 Wold-Thorne, Norsk biografisk leksikon ID Oluf_Wold-Torne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Oluf_Wold-Torne, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ KulturNav, KulturNav-ID a3c480f5-7e70-43c0-af5f-dd3b59cbe2d0, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ rkd.nl, besøkt 16. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b (no) «Oluf Wold-Torne» i Store norske leksikon
  8. ^ a b c d e f g Revold, Reidar (1961). Oluf Wold-Torne. Oslo: Gyldendal. 
  9. ^ Johan Fredrik Michelet (20. januar 1951). «Kunstnerforbundets jubileumsutstilling». VG. 
  10. ^ Sørensen, Henrik (1932). Oluf Wold-Torne. Oslo: Gyldendal. 
  11. ^ Thorvald Erichsen og Oluf Wold-Torne. Holmsbu: Galleriet. 1979. ISBN 8299057701. 

Eksterne lenker

Wold-Torne på Digitalt Museum

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Norsk kunstnerleksikon · Store Danske Encyklopædi · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Kunstindeks Danmark · Geni · VIAF · GND · LCCN · ISNI · ULAN · KulturNav