ONUC

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Opération des Nations Unies au Congo, ONUC, var en fredsbevarende FN-styrke som ble iverksatt på grunnlag av FNs sikkerhetsråds resolusjon 143 av 14. juli 1960.

Bakgrunn

Opprinnelig var hensikten å sikre tilbaketrekningen av de belgiske styrkene, å hjelpe myndighetene med å opprettholde alminnelig ro og orden samt å gi teknisk bistand. Etter hvert ble mandatet utvidet til også å sikre Kongo territorial integritet og politisk uavhengighet og forhindre borgerkrig.

FN-styrken

Norske enheter deltok i blant annet en luftvernbataljon (LVBN). De norske styrkene tjenestegjorde blant annet i Katanga-provinsen i daværende Kongo, med helikoptre, medisinsk enhet og militærpoliti stasjonert på den tidligere belgiske basen i Kamina.

Hovedkvarteret lå i Léopoldville. Alt i alt deltok mer enn 19 000 militære og sivile, tekniske eksperter fra et tredvetalls land i operasjonen fra 1960 til 1964. Av disse var 1173 nordmenn. Ett norsk liv gikk tapt under operasjonene fra 1960 til 1964

FNs daværende generalsekretær, Dag Hammarskjöld, omkom i en flyulykke ved Ndola i Zambia, under en inspeksjonsreise i Kongo i dagene etter 17. september 1961.

Påstander om krigsforbrytelser

I Dagsrevyen den 18. februar 2007 ble det hevdet at norske soldater begikk krigsforbrytelser i løpet av tjenestetiden i Kongo. Flere veteraner uttalte at de hadde hørt om kritikkverdige forhold. De opplyste at de ikke hadde fått noen form for oppfølging fra Forsvaret etter endt tjeneste.

Følgende var ledere for de militære operasjonene

General von Horn, Sverige, juli 1960 – desember 1960
General MacEoin, Irland, januar 1961 – mars 1962
General Guebre, Etiopia, april 1962 – juli 1963
General Kaldager, Norge, august 1963 – desember 1963
General Ironsi, Nigeria, januar 1964 – juni 1964

v d r FN · FNs fredsbevarende styrker · Liste over FN-styrkene · FN-medaljen
Pågående operasjoner	UNMOGIP India, Pakistan 1949– · UNTSO Midtøsten 1948– · UNFICYP Kypros 1964– · UNDOF Israel, Syria 1974– · UNIFIL LIbanon 1978– · MINURSO Vest-Sahara 1991– · UNMIK Kosovo 1999– · UNAMID Sudan 2007– · MONUSCO DR Kongo 2010– · UNISFA Sudan 2011– · UNMISS Sør-Sudan 2011– · MINUSMA Mali 2013– · MINUSCA Den sentralafrikanske republikk 2014–
Avsluttede operasjoner	UNEF I Egypt, Israel 1956–67 · UNOGIL Libanon 1958 · ONUC Kongo 1960–64 · UNSF Vest-Ny-Guinea 1963–63 · UNYOM Jemen 1963–64 · DOMREP Den dominikanske republikk 1965–66 · UNIPOM India, Pakistan 1965–66 · UNEF II Egypt, Israel 1973–79 · UNIIMOG Iran, Irak 1988–91 · UNGOMAP Afghanistan, Pakistan 1988–90 · UNAVEM I Angola 1988–91 · UNTAG Namibia 1989–91 · ONUCA Mellom-Amerika 1989–90 · UNIKOM Irak, Kuwait 1991–2003 · UNAVEM II Angola 1991–95 · ONUSAL El Salvador 1991–95 · UNAMIC Kambodsja 1991–92 · UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia 1992–95 · UNTAC Kambodsja 1992–93 · UNOSOM I Somalia 1992–93 · ONUMOZ Mosambik 1992–93 · UNOSOM II Somalia 1993–95 · UNOMUR Rwanda, Uganda 1993–94 · UNOMIG Georgia 1993–2009 · UNOMIL Liberia 1993–1997 · UNAMIR Rwanda 1993–96 · UNMIH Haiti 1993–1996 · UNASOG Libya, Tsjad 1994–95 · UNMOT Tadsjikistan 1994–2000 · UNAVEM III Angola 1995–97 · UNPREDEP Makedonia 1995–99 · UNCRO Kroatia 1995–96 · UNMIBH Bosnia og Hercegovina 1995–2002 · UNTAES Kroatia 1996–98 · UNSMIH Haiti 1996–97 · UNMOP Kroatia 1996–2002 · MINUGUA Guatemala 1997 · MONUA Angola 1997–99 · UNTMIH Haiti 1997 · MIPONUH Haiti 1997–2000 · UNPSG Kroatia 1998 · MINURCA Den sentralafrikanske republikk 1998–2000 · UNOMSIL Sierra Leone 1998–1999 · UNAMET Øst-Timor 1999 · UNAMSIL Sierra Leone 1999–2005 · UNTAET Øst-Timor 1999–2002 · MONUC DR Kongo 1999–2010 · UNMEE Etiopia, Eritrea 2000–8 · UNMISET Øst-Timor 2002–5 · UNMIL Liberia 2003–2018 · ONUB Burundi 2004–6 · MINUSTAH Haiti 2004–17 · UNOCI Elfenbenskysten 2004–2017 · UNMIS Sudan 2005–11 · UNMIT Øst-Timor 2006–2012 · MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad 2007–10 · UNSMIS Syria 2012