Norske Folkeeventyr

Norske Folkeeventyr er en samling av norske folkeeventyr. Eventyr er en- eller flerepisodiske folkelige prosafortellinger, med internasjonal spredning, og er tradert gjennom generasjon uten kjent opphav. Eventyrene er delt i ulike kategorier og sjangere, men følger bestemte episke mønstre, og er ikke knyttet til tid («det var en gang») og sted («over sju blåner»).

Etter inspirasjon av brødrene Grimm, reiste Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe omkring med akademiske stipendier for å samle og nedtegne folkelig prosa, som de senere samordnet, restituerte og gjenfortalte gjennom sine felles bokutgivelser. Samlingene omtales derfor som oftest bare for Asbjørnsen og Moe.

Eventyrene begynte å utkomme heftevis fra høsten 1841 (postdatert til 1842), men stoppet med første hefte av andre bind 1844. Andreutgaven fra 1851 (postdatert til 1852), var den første helhetlig avsluttede samlingen. Den kom med kommentarer til hver eventyrtype av Jørgen Moe, og omtales derfor også som den vitenskapelige utgaven. Etter dette kom en rekke utgaver, som alle skyldtes Peter Christen Asbjørnsens innsats.

Asbjørnsen utga alene serien Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn I-II (1845-48). Til tross for bruken av ordet «eventyr» inneholdt ikke samlingen eventyr, men memorater (= «huldreeventyr») og sagn. Senere kom de såkalte enesamlingene, Norske Folke-Eventyr. Ny Samling (1871) og Norske Folke-Eventyr. Ny Samling. Anden Udgave (1876). Dessuten utga Asbjørnsen den første gjennomillustrerte utgaven, Norske Folke- og Huldre-Eventyr i Udvalg (1879), hvor kunstmaleren Hans Gude tok ansvaret for å koordinere de yngre kunstnernes bidrag.^[1]

Asbjørnsen og Moe


Forfatteren og folkeminnesamleren Peter Christen Asbjørnsen (1812-1885)		Biskopen og eventyrsamleren Jørgen Moe (1813–1882)

Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) og Jørgen Moe (1813–1882) var de banebrytende samlerne og utgiverne av norske folkeeventyr, basert på en muntlig fortellertradisjon som satte preg på norsk språkutvikling. De møttes i 1826 på Norderhov skole og ble svært gode venner. I 1837 bestemte de seg for å gi ut en samling eventyr. De dro rundt i Sør-Norge og samlet inn med blyant og notatblokk.

De første samlingene med Norske folkeeventyr ble utgitt i perioden 1841–1844 og ble senere oversatt til flere språk. Etter dette skilte de lag. Jørgen Moe ble prest og siden biskop, men Asbjørnsen fortsatte innsamlingen. Begge var usikre på om de skulle gi ut samlingene på et språk alle kunne kjenne seg igjen i, dialekt eller på dansk. De kom frem til en blanding mellom begge. Deres arbeid ble i Europa ansett som et bidrag av stor betydning for komparativ mytologi, en forskningsgren som hører til i grenselandene mellom etnologi, psykologi og antropologi.

Norsk rettskriving på denne tiden lå tett opp til dansk språk. Språket var dermed lite egnet til en eventyrsamling som både var særnorsk i tradisjon, og som hadde kildene sine i lokaldialekter som var enda mer ulike og særpregede enn i dag. Asbjørnsen og Moe løste problemet ved å bruke prinsippet til brødrene Grimm: en enkel språkstil i dialektenes sted, mens de beholdt fortellingenes opprinnelige form.

Eventyrene til Asbjørnsen og Moe kom først ut i små hefter, hvorav det første var på 96 sider. Deretter ble de gitt ut i en samling i 1845 og en annen samling i 1848. I 1870 ble den samlingen vi kjenner idag utgitt for første gang, og språket er ikke forandret i de senere utgivelsene.

Norske folkeeventyr og sagn

Lista viser en alfabetisk oversikt over norske folkeeventyr, sagn og memorater som er med i P. Chr. Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn i den versjonen som kom i 1879.

Eventyr publisert i Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr 1841–1844, og Asbjørnsens Norske Folkeeventyr: Ny Samling 1868:

Askeladden og de gode hjelperne – Peter Christen Asbjørnsen
Askeladden som fikk prinsessen til å løgste seg – Peter Christen Asbjørnsen
Askeladden som kappåt med trollet – Jørgen Moe
Askeladden som stjal sølvendene til trollet – Jørgen Moe
Bamse Brakar – Peter Christen Asbjørnsen
Bjørnen og reven – Jørgen Moe
- 1: Hvorfor bjørnen er stubbrumpet;
- 2: Reven snyter bjørnen for julekosten
Bjørnen og reven – Peter Christen Asbjørnsen
- 1: Slipp granrot og ta i revefot
- 2: De vedder om flesk og humlebol
- 3: De skulle ha åker i sameie
- 4: Mikkel vil smake hestekjøtt
Bonde Værskjegg – Peter Christen Asbjørnsen
Buskebrura – Jørgen Moe
De syv folene – Jørgen Moe
De tolv villender – Peter Christen Asbjørnsen
De tre bukkene Bruse – Peter Christen Asbjørnsen
De tre mostrene – Jørgen Moe
De tre prinsesser i Hvittenland – Jørgen Moe
Den grønne ridder – Jørgen Moe
Den rettferdige firskilling – Jørgen Moe
Den syvende far i huset – Peter Christen Asbjørnsen
Det blå båndet – Peter Christen Asbjørnsen
Det har ingen nød med den som alle kvinnfolk er glad i – Jørgen Moe
Dukken i gresset – Peter Christen Asbjørnsen
Dumme menn og troll til kjerringer – Peter Christen Asbjørnsen
En frierhistorie – Jørgen Moe
Enkesønnen – Jørgen Moe
Fanden og futen – Peter Christen Asbjørnsen
Fugl Dam – Peter Christen Asbjørnsen
Følgesvennen – Peter Christen Asbjørnsen
Gale-Mattis – Jørgen Moe
Giske – Peter Christen Asbjørnsen
Gjertrudsfuglen – Jørgen Moe
Gjete kongens harer – Peter Christen Asbjørnsen
God dag, mann! -- Økseskaft – Peter Christen Asbjørnsen
Grimsborken – Jørgen Moe
Gudbrand i Lia – Jørgen Moe
Gullfuglen – Peter Christen Asbjørnsen
Gullslottet som hang i luften – Peter Christen Asbjørnsen
Gutten og fanden – Jørgen Moe
Gutten med øldunken – Asbjørnsen og Moe
Gutten som gikk til nordenvinden og krevde igjen melet – Peter Christen Asbjørnsen
Gutten som gjorde seg til løve, falk og maur – Peter Christen Asbjørnsen
Gutten som skulle tjene tre år uten lønn – Peter Christen Asbjørnsen
Gutten som ville bli handelskar – Peter Christen Asbjørnsen
Gutten som ville fri til datter til mor i kroken – Peter Christen Asbjørnsen
Han far sjøl i stua – Peter Christen Asbjørnsen
Hanen, gauken og århanen – Jørgen Moe
Hanen og høna – Jørgen Moe
Hanen og høna i nøtteskogen – Jørgen Moe
Hanen og reven – Asbjørnsen og Moe
Hanen som falt i bryggekaret – Asbjørnsen og Moe
Haren som hadde vært gift – Peter Christen Asbjørnsen
Herremannsbruden – Peter Christen Asbjørnsen
Herreper – Jørgen Moe
Hjemmusa og fjellmusa – Asbjørnsen og Moe

Hver synes best om sine barn (Myrsnipa) – Jørgen Moe
Høna som skulle til Dovre forat ikke allverden skulle forgå – Peter Christen Asbjørnsen
Høna tripper i berget – Peter Christen Asbjørnsen
Håken Borkenskjegg – Peter Christen Asbjørnsen
Hårslå, som aldri ville hjem gå – Asbjørnsen og Moe
Ikke kjørende og ikke ridende – Peter Christen Asbjørnsen
Jomfru Maria som gudmor – Jørgen Moe
Jomfruen på glassberget – Jørgen Moe
Kari Trestakk – Peter Christen Asbjørnsen
Kjerringa mot strømmen – Peter Christen Asbjørnsen
Kjetta på Dovre – Peter Christen Asbjørnsen
Kjetta som var så fæl til å ete – Peter Christen Asbjørnsen
Kjæresten i skogen – Jørgen Moe
Klokkeren i bygda vår – Peter Christen Asbjørnsen
Krambugutten med gammelostlasten – Peter Christen Asbjørnsen
Kullbrenneren – Peter Christen Asbjørnsen
Kvernen som står og maler på havsens bunn – Jørgen Moe
Kvitebjørn kong Valemon – Peter Christen Asbjørnsen
Lillekort – Jørgen Moe
Lurvehette – Jørgen Moe
Manndatteren og kjerringdatteren – Peter Christen Asbjørnsen
Mannen som skulle stelle hjemme – Peter Christen Asbjørnsen
Mestermø – Jørgen Moe
Mestertyven – Peter Christen Asbjørnsen
Mumle Gåsegg – Peter Christen Asbjørnsen
Pannekaken – Peter Christen Asbjørnsen
Peik – Peter Christen Asbjørnsen
Per, Pål og Espen Askeladd – Jørgen Moe
Presten og klokkeren – Asbjørnsen og Moe
Pål Andrestua – Peter Christen Asbjørnsen
Reven som gjeter – Peter Christen Asbjørnsen
Rike Per Kremmer – Peter Christen Asbjørnsen
Risen som ikke hadde noe hjerte på seg – Jørgen Moe
Rødrev og Askeladden – Peter Christen Asbjørnsen
Sju år gammal graut – Peter Christen Asbjørnsen
Skipperen og Gamle-Erik – Peter Christen Asbjørnsen
Skrinet med det rare i – Peter Christen Asbjørnsen
Smeden som de ikke torde slippe inn i helvete – Jørgen Moe
Smørbukk – Peter Christen Asbjørnsen
Småguttene som traff trollene på Hedalsskogen – Peter Christen Asbjørnsen
Somme kjerringer er slike – Peter Christen Asbjørnsen
Soria Moria slott – Peter Christen Asbjørnsen
Spurningen – Peter Christen Asbjørnsen
Stabbursnøkkelen i rokkehodet – Peter Christen Asbjørnsen
Store-Per og Vesle-Per – Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe
Tobakksgutten – Jørgen Moe
Tommeliten – Peter Christen Asbjørnsen
Tre sitroner – Peter Christen Asbjørnsen
Tro og Utro – Jørgen Moe
Tsju pus, vil du ned av bordet! – Peter Christen Asbjørnsen
Tyrihans som fikk kongsdatteren til å le – Asbjørnsen og Moe
Vel gjort og ille lønnet – Peter Christen Asbjørnsen
Venner i liv og død – Peter Christen Asbjørnsen
Verden lønner ikke annerledes – Peter Christen Asbjørnsen
Vesle Åse Gåsepike – Peter Christen Asbjørnsen
Veslefrikk med fela – Peter Christen Asbjørnsen
Væren og grisen som skulle til skogs og bo for seg selv – Asbjørnsen og Moe
Østenfor sol og vestenfor måne – Peter Christen Asbjørnsen

Fortellinger publisert i Asbjørnsens Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn 1845-1866:

Berthe Tuppenhaugs fortellinger
Ekebergkongen
En aften i nabogården
En aften ved Andelven
En aftenstund i et proprietærkjøkken
En gammeldags juleaften
En halling med kvannerot
En signekjerring
En sommernatt på Krokskogen
En natt i Nordmarken
En tiurleik i Holleia
Fra fjellet og seteren
Fra Sognefjorden
Graverens fortellinger
Huldreætt
Høyfjellsbilleder:
- 1: En søndagskveld til seters
- 2: Rensdyrjakt ved Rondane
Jutulen og Johannes Blessom
Kvernsagn
Lundeætten
Makrelldorg
Matthias skytters historier
Plankekjørerne
På høyden av Aleksandria
Skarvene fra Utrøst
Tatere
Tuftefolket på Sandflesa

Fortellinger publisert i andre verk, men lagt til blant folkeeventyrene i senere samlinger:

De tre kongsdøtre i berget det blå (fra "Eventyrbog for Barn» 1883-1887. Av Asbjørnsen og Moltke Moe.)
En prestehistorie (fra «Dybwads illustrerte Folkekalender 1881». Av Moltke Moe.)
Prinsessen som ingen kunne målbinde (fra "Eventyrbog for Barn» 1883-1887. Av Asbjørnsen og Moltke Moe.)
En vestlandsk Skovdal (fra "Fra nordiske Digtere. Et Album" 1869)
Fiskersønnene (fra «Dybwads illustrerte Folkekalender 1881»)
Grisen og levemåten hans (fra "Barne-Eventyr" 1909. Av Moltke Moe.)
Gullfebla (fra "Juletræet for 1850")
Jomfru Maria og svalen (fra "Eventyrbog for Barn» 1883-1337. Av Asbjørnsen og Moltke Moe.)
Julebesøket i prestegården (fra "Juletræet for 1851")
Prestens mor
Reve-enka (fra "Barne-Eventyr" 1909. Av Moltke Moe.)
Vårherre og St. Peder på vandring (Et bömisk eventyr. Fra "Nord und Süd" 1858)

Samlinger av norske sagn og folkeeventyr (utvalg)

1843: Andreas Faye: Norske Folke-Sagn^[2]

1841–1844: Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe: Norske folkeeventyr

1845: Peter Christen Asbjørnsen: Norske huldre-eventyr og folkesagn^[3]

1878: Kristoffer Janson: Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad - «fortalde paa Landsmaal»^[4]

1887: Just Knud Qvigstad og Georg Sandberg: Lappiske eventyr og sagn^[5]

1909–1913: Sophus Bugge og Rikard Berge: Norske eventyr og sagn - to bind^[6]

1912: O. T. Olsen: Norske folkeeventyr og sagn

1923: Knut Loupedalen: Eventyr og segnir fraa Telemark

1927: Torleiv Hannaas: Sogur fraa Sætesdal

1927–1929: Just Knud Qvigstad: Lappiske eventyr og sagn – fire bind
1967–1981: Norsk Eventyrbibliotek – 12 bind, samlet oversikt over alle norske eventyr

De norske folkeminnearkivene

Utover på 1800-tallet ble innsamlingene av mer vitenskapelig karakter i det staten, gjennom Det akademiske Collegium ga stipendier til innsamling av folkeminner. Samlerne måtte planlegge reiser og begrunne sine reisemål og hensikter gjennom skriftlige søknader om bevilgninger. Etterpå ble det også forlangt at samlerne gjorde rede for nytten av virksomheten gjennom å skrive innberetninger som ble publisert i skoleanalene.

Stofftilfanget gikk med tiden inn i det nasjonalarkivet som i 1914 ble etablert ved Universitetet i Kristiania under navnet Norsk Folkeminnesamling (NFS). Samlingene til Asbjørnsen og Moe, Sophus Bugge og Moltke Moe dannet like siden etableringen grunnstammen i arkivet. Noen eldre samlinger, f.eks. etter Johan Th. Storaker, Peder Fylling og Ivar Aasen kom til Universitetsbiblioteket, og finnes fremdeles ved Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling i Oslo. Rikard Berges enorme samlinger finnes ved Telemark museum. Også ved Universitetet i Bergen finnes det en større samling ved Etno-folkloristisk arkiv (EFA). Blant samlere fra det 19. århundre kan nevnes Henrik Ibsen, August Schneider, Thrond Sjursen Haukenæs og Johannes Skar, og fra det 20. århundre Knut Loupedalen, Henry Delgobe, Edvard Grimstad, Halldor O. Opedal, Knut Hermundstad, Erling Vegusdal Eriksen, Ragnvald Mo og Richard Bergh.

Flere av samlerne konsentrerte seg i likhet med Sophus Bugge om å nedtegne folkeviser. De mest sentrale var ved siden av ham Olea Crøger, Magnus Brostrup Landstad, Ludvig Mathias Lindeman og Catharinus Elling, men både Bugge, Landstad og Lindeman skrev også ned sagn og andre prosafortellinger. Det var dessuten vanlig at innsamling av språk- og dialektprøver gikk parallelt med tradisjonsinnsamlingen. Også Oskar Braaten og Regine Normann har syslet med innsamling av folkeminner.

Se også

Referanser

^ Den første gjennomillustrerte eventyrutgaven ble utgitt av Frederik Hegels danske Gyldendalske Boghandels Forlag, og hadde kunstneriske bidrag i xylografisk gjengivelse etter tegninger av Hans Gude, Adolph Tidemand, Peter Nicolai Arbo, Vincent Stoltenberg Lerche, August Schneider, Otto Sinding, Erik Werenskiold og Eilif Peterssen.
^ Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av Norske Folke-Sagn opprinnelig fra 1843 (3. utgave fra 1948)
^ Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av Norske huldre-eventyr og folkesagn
^ Nasjonalbibliotekets oppføring av Folke-Eventyr, uppskrivne i Sandeherad fra 1878
^ Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av Lappiske eventyr og sagn opprinnelig fra 1887 (bearbeidet utgave fra 1997)
^ Nasjonalbibliotekets digitaliserte faksimileutgave av Norske eventyr og sagn fra 1909

Eksterne lenker

Norske Folkeeventyr som nettutgave hos Prosjekt Runeberg
Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1812-1885) og Moe, Jørgen (1932). Folke og huldreeventyr: norske kunstneres billedutgave. 1. Oslo: Gyldendal. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1812-1885) og Moe, Jørgen (1932). Folke og huldreeventyr: norske kunstneres billedutgave. 2. Oslo: Gyldendal. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Eventyrene lest av kjente norske skuespillere Arkivert 14. februar 2017 hos Wayback Machine.