Norsk misjon blant hjemløse

Barnehjem i Greipstad drevet av organisasjonen på 1930-tallet.
Foto: Ole Hangård

Norsk misjon blant hjemløse (opprinnelig Foreningen til Modarbeidelse af Omstreifervæsenet) var en norsk misjonsorganisasjon. Den ble opprettet i 1897 etter initiativ fra sogneprest Jacob Walnum i Bergen. Organisasjonen ble av Kirkedepartementet ilagt arbeidet med assimilering av romanifolket. Misjonen fikk navnet Norsk misjon blant hjemløse i 1935. Utover 1900-tallet fungerte misjonen mer og mer som statens «taterdirektorat» inntil den ble avviklet i 1989. Misjonen drev blant annet barnehjem (hvor den omplasserte reisende-barn), arbeidet for å bosette reisende, samt å kristne folkegruppen. De drev også Svanviken arbeidskoloni, der omstreifer/tater-familier skulle læres opp til å leve som fastboende.[1] Norsk misjon blant hjemløse var også pådrivere for tvangssterilisering av tatere.[2] Organisasjonen ble i 1987 erstattet av Kirkens Sosialtjeneste.[3]

Interneringen og atskillelsen av taterbarn fra foreldre var et overgrep mot barna det rammet, og i 1998 uttrykte Regjeringen en uforbeholden unnskyldning overfor de rammede.

Referanser

  1. ^ Norgeshistorie.no, Per Haave: «Omstreifer»-politikk på 1900-tallet». Hentet 29. des. 2016.
  2. ^ Norgeshistorie.no, Per Haave, «Sterilisering av omstreifere». Hentet 29. des. 2016.
  3. ^ Tater-/romaniutvalget (2015). «4.6.2 Fra Misjonen til Kirkens Sosialtjeneste». NOU 2015:7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. ISBN 978-82-583-1237-3. 

Litteratur