Nordlig tigerkatt

Nordlig tigerkatt
Nomenklatur
Leopardus tigrinus
(Schreber, 1775)
Synonymi
Oncifelis tigrinus,
Felis tigrina
Populærnavn
nordlig tigerkatt,
tigerkatt,
oncilla
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieKattedyr
SlektLeopardus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar[1]

Økologi
Habitat: terrestrisk, skog og savanne
Utbredelse: Mellom- og Sør-Amerika

Nordlig tigerkatt (Leopardus tigrinus) er et lite kattedyr i gruppen med amerikanske flekkede småkatter (Leopardus), også kalt ozelotlinjen. Tigerkatt var et artskompleks og besto av flere arter, men spørsmålet er ikke endelig avklart enda. Etter at to av artene ble skilt, fikk imidlertid denne det tradisjonelle navnet nordlig tigerkatt, men den beholdt sitt vitenskapelige navn. Arten har kun 18 kromosompar, i likhet med de andre artene i ozelotlinjen.[2] Det vanlige for katter er 19 kromosompar.[2]

Nordlig tigerkatt er oppført som sårbarIUCNs rødliste og ble sist vurdert 25. mai i 2016.[1] Arten er også oppført på CITES Appendix I.

Taksonomi

Wozencraft (2005) anerkjente en enkelt art med fire underarter: L. t. tigrinus; L. t. guttulus; L. t. pardinoides, og L. t. oncilla.[3] L. t. guttulus ble imidlertid av Trigo et al. (2013) reist til full art i 2013, under navnet L. guttulus (sørlig tigerkatt).[4] Sistnevnte inkluderer den tidligere populasjonen av tigerkatt i Costa Rica og det sentrale og sørlige Brasil. Denne populasjonen har trolig levd separat fra den nordlige i omkring 3,7 millioner år. Det er også et åpent spørsmål om L. t. pardinoides er en egen art. Li et al. (2016) antyder også at L. t. oncilla er et distinkt takson, men det er uklart om den eventuelt skal inngå i L. pardinoides eller ikke.[5] Enn så lenge består dagens nordlige tigerkatt som to underarter; L. t. tigrinus inkludert L. t. pardinoides; og L. t. oncilla.[6]

Biologi

Nordlig tigerkatt veier 1,8–3,5 kg og har en kroppslengde på cirka 38–59.[7] I tillegg kommer halen med cirka 20–42 cm.[7] Hanner blir noe større enn hunner. Nordlige tigerkatter fra den vestlige delen av utbredelsen viser en mørkere grunnfarge som varierer fra mørk eller oransjebrun til gulaktig og gråbrun. Rosettene er mellomstore og markeringene tydelige. Den nordlige tigerkatten fra det østlige Sør-Amerika har en lysere grunnfarge med et spektrum fra lys gulbrun til blekgul og grågul. Rosettene deres er mindre, med vanligvis smale og diskontinuerlige kanter, som ikke smelter sammen til skrå bånd. Arten framstår som slank og langbent med et relativt lite hode og store, mørke øyne. Labbene er kraftige og halen lang og ringlet av markeringer. Ørene er relativt små.

Nordlig tigerkatt er utbredd fra Costa Rica og Panama i Mellom-Amerika og sør til det sentrale Brasil i Sør-Amerika. Den sørlige utbredelsen er imidlertid lite kjent i øyeblikket. I det nordlige Andes i Sør-Amerika opptrer arten fra havnivået og opp mot 4 800 moh, og i Costa Rica i Mellom-Amerika opp til 3 625 moh.[8]

Habitatet varierer ganske mye mellom de to underartene. I Mellom-Amerika blir L. t. oncilla forbundet med de store eikeskogene, som ligger fra omkring 1 000 moh og oppover til tregrensen rundt 3 625 moh.[8] I Sør-Amerika er habitatet mer variert, fra Andes til Rupununi savannen. I Columbia finnes den bare i høyder over 1 500 moh, mens den i Brasil for det meste er registrert i høyder under 500 moh. Arten unngår åpne habitater og tette bosettinger, men den kan opptre nær folk det det finnes godt med gjemmesteder.[8]

Arten er primært natt- og skumringsaktiv, men den er gjerne mer aktiv på dagtid enn andre arter i denne gruppen. I noen områder i Brasil er den til og med mest dagaktiv. Den er primært terrestrial, men en ypperlig klatrer ved behov. Føden består for det meste av mindre pattedyr, krypdyr og fugler.[8]

Arten parer seg trolig året rundt, men paringstiden kan ha lokale topper. Når paringen er over forlater hannen hunnen, som må ta seg av avkommet alene. Hun føder 1–4 unger etter en drektighetstid på 62–74 dager. Øynene åpner seg etter 8–17 dager og avvennes etter cirka tre måneder. De når full voksen størrelse etter cirka 11 måneder, og regnes som fullt voksne og forplantningsdyktige fra de er cirka 2–2,5 år gamle.[8]

Inndeling

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group.[6]

Treliste

Referanser

  1. ^ a b Payan, E. & de Oliveira, T. 2016. Leopardus tigrinus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T54012637A50653881. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T54012637A50653881.en. Accessed on 25 July 2023.
  2. ^ a b Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. Besøkt 2015-12-21
  3. ^ Wozencraft W. C. 2005. Order Carnivora. In Mammal species of the world. A taxonomic and geographic reference (3rd ed.). Wilson D. E. & Reeder D. M. (Eds). Johns Hopkins University Press, Baltimore, pp. 532-628. ISBN 9780801882210
  4. ^ Trigo T. C., Schneider A., Oliveira de T. G., Lehugeur L. M., Silveira L., Freitas T. R. O. & Eizirik E. 2013. Molecular data reveal complex hybridization and a cryptic species of Neotropical wild cat. Current Biology 23, 2528-2533. doi: https://doi.org/10.1016/j.cub.2013.10.046
  5. ^ Li G., Davis B. W., Eizirik E. & Murphy W. J. 2016. Phylogenomic evidence for ancient hybridization in the genomes of living cats (Felidae). Genome Research 26, 11-11. doi: https://doi.org/10.1101/gr.186668.114
  6. ^ a b Kitchener A. C., Breitenmoser-Würsten Ch., Eizirik E., Gentry A., Werdelin L., Wilting A., Yamaguchi N., Abramov A. V., Christiansen P., Driscoll C., Duckworth J. W., Johnson W., Luo S.-J., Meijaard E., O’Donoghue P., Sanderson J., Seymour K., Bruford M., Groves C., Hoffmann M., Nowell K., Timmons Z. & Tobe S. 2017. A revised taxonomy of the Felidae. The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN/SSC Cat Specialist Group. Cat News Special Issue 11, 80 pp.
  7. ^ a b Northern tiger cat. Cat Specialist Group. Besøkt 2015-12-21
  8. ^ a b c d e Castelló, José (2020). «Felinae: Ocelot linage». Felids and Hyenas of the World. USA: Princeton University Press. s. 118–121. ISBN 978-0-691-20597-7. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata