Nordisk råds natur- og miljøpris
| Nordisk råds natur- og miljøpris | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | Nordisk råd | ||
| Innstiftet | 1995 | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted () | ||
Foto: Magnus Fröderberg/norden.org
Nordisk råds miljøpris er en pris som utdeles hvert år i forbindelse med Nordisk råds sesjon.
Miljøprisen tildeles «en nordisk organisasjon, et foretak eller en person, som på forbilledlig vis har lykkes med å integrere respekten for natur og miljø i sin virksomhet eller gjerning, eller som på annet vis har gjort en ekstraordinær innsats for naturen og miljøet».[1]
Organisasjoner og enkeltpersoner i Norden innbys til å komme med forslag til mottakere som oppfyller de kriteriene som gjelder for det aktuelle årets spesifikke tema. Nasjonale komiteer i de fem nordiske landene går igjennom de innkomne forslag, og nominerer inntil to kandidater hver, og de selvstyrte områdene Færøyene, Grønland og Åland kan nominere én kandidat hver. En nordisk bedømningskomite på tretten medlemmer vedtar deretter tildelingen.[1]
Prisen ble utdelt første gang i 1995 og er på 350 000 danske kroner.
Tildelinger
- 1995: Torleif Ingelög (Sverige)
- 1996: Inuit Circumpolar Conference (Grønland)
- 1997: Institut for Produktudvikling på Danmarks Tekniske Universitet (Danmark)
- 1998: Projektet Jarðvegsvernd og leder Ólafur Arnalds (Island)
- 1999: Ålands Natur & Miljö (Åland)
- 2000: Miljøorganisasjonen Bellona (Norge)
- 2001: Mats Segnestam (Sverige)
- 2002: Arne Næss (Norge)
- 2003: Ungdomsorganisasjonen Luonto-Liitto ry (Finland)
- 2004: Coalition Clean Baltic
- 2005: Ann-Cecile Norderhaug (Norge)
- 2006: Bogi Hansen (Færøyene)
- 2007: Albertslund kommune (Danmark)
- 2008: Firmaet Marorka (Island)
- 2009: Organisasjonen Friluftsfrämjandets virksomhet for barn og ungdom I Ur och Skur (Sverige)
- 2010: De tre bankene Merkur Andelskasse (Danmark), Ekobanken (Sverige) og Cultura Sparebank (Norge).
- 2011: Scandic Hotels (Norge)
- 2012: Olli Manninen, Finland
- 2013: Selina Juul, Danmark, for Stop Spild Af Mad bevegelsen
- 2014: Reykjavík kommune, Island
- 2015: Energiselskapet SEV, Færøyene
- 2016: Steen Olesen og Klaus Pedersen, Danmark, for appen «Too Good to Go»[2]
- 2017: Firmaet RePack, Finland[3]
- 2018: Naturressursrådet i Attu
- 2019: Greta Thunberg, som avslo å motta prisen.[4]
- 2020: Jens-Kjeld Jensen, Færøyene[5]
- 2021: Concito, Danmarks Grønne Tænketank, for utviklingen av Den Store Klimadatabase.[6]
- 2022: Mariehamn by for deres innsats for Nabbens våtmark.[7]
Referanser
- ^ a b «Om natur- og miljøprisen». Nordisk råd. Arkivert fra originalen 5. november 2010. Besøkt 18. oktober 2009.
- ^ Nielsen, Silas Bay (1. november 2016). «Oversigt: Her er alle modtagerne af Nordisk Råds priser». DR.
- ^ «Vinnare av Nordiska rådets miljöpris 2017» (svensk). 1. november 2017. Arkivert fra originalen 7. november 2017. Besøkt 1. november 2017.
- ^ «Greta Thunberg vil ikke ha Nordisk råds miljøpris». Nordisk samarbeid. Besøkt 29. oktober 2019.
- ^ «Jens-Kjeld Jensen från Färöarna vinner Nordiska rådets miljöpris 2020». Nordiskt samarbete. Nordiska rådet och Nordiska ministerrådet. 27. oktober 2020. Besøkt 9. november 2021.
- ^ «Den Store Klimadatabase vinner Nordisk råds miljøpris 2021 | Nordisk samarbeid». www.norden.org. Besøkt 9. november 2021.
- ^ «Mariehamns stad på Åland tildeles Nordisk Råds miljøpris 2022». www.norden.org (dansk). Besøkt 2. november 2022.
Eksterne lenker
- Miljøprisen på Nordisk råds nettsted
