Nord-Makedonias geografi

Kosovo S E R B I A BULGARIA H E L L A S A L B A N I A SKOPJE Bitola Veles Sjtip Strumitsa Tetovo Kumanovo Prilep Gostivar Kitsjevo Golem Korab (2 764 moh) Ohrid

Interaktivt kart over Nord-Makedonia

Nord-Makedonia er et land på Balkan med et areal på 25 333 km². Nord-Makedonia er omgitt av land på alle kanter og har 748 km med landegrenser. Grenseland er Serbia (221 km) i nord, Bulgaria (148 km) i øst, Hellas (228 km) i sør og Albania (151 km) i vest. Landet er en stor transportkorridor fra Vest-Europa og Sentral-Europa til Egeerhavet og Sør-Europa.

Landet er en del av den større regionen Makedonia som landet har fått navn fra. Nord-Makedonia har tre store innsjøer, Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen, alle ved grensen til Hellas. Vannarealet i landet er derfor 477 km², mens landarealet er 24 856 km².

Terreng

Fjellene dominerer Nord-Makedonia, og mellom disse finnes dype senkinger og daler. Landet er delt i to av elven Vardar.

Terrenget i Nord-Makedonia er for det meste kupert og landet ligger hovedsakelig mellom fjellene Šar Planina og Osogovo, der elven Vardar renner ut fra. De tre store innsjøene, Ohridsjøen, Prespasjøen og Dojransjøen ligger langs sørgrensen i landet. Både Ohrid- og Prespasjøen er delt mellom Nord-Makedonia, Hellas og Albania. Ohridsjøen regnes som en av de eldste innsjøene og biotopene i verden.^[1] Regionen er seismisk aktiv og har hatt mange ødeleggende jordskjelv gjennom tidene. Det foreløpig siste kom i 1963 da Skopje ble hardt rammet av et stort jordskjelv som tok livet av mer enn tusen innbyggere.

Nord-Makedonia har også vakre fjell. De hører til to forskjellige fjellkjeder, De dinariske alper i vest og Rodopifjellene i øst.

De ti høyeste fjellene i Nord-Makedonia er

Geografiske ytterpunkter

Det laveste punktet er ved elven Vardar (50 moh) nær Gevgelija, og det høyeste punktet er Golem Korab (2 764 m).

Klima

Nord-Makedonia har et kontinentalklima som er ganske likt Sentral-Europa med kalde vintre og varme somre. Sommeren er den våteste tiden på året, men har mer sol og er tørrere enn for eksempel Albania i vest. Vinteren er også tørrere, kaldere og mer skyet enn den er i Albania. Mye av landet er fjellområder og høyereliggende områder, som kan få en god del snø. Skopje har en nedbørsnormal på 508 mm i året.

Naturressurser og arealbruk

Bevaring av natur

Nord-Makedonia har tre nasjonalparker og et par nasjonale naturreservater.

• Nasjonalparker:
  • Pelister
  • Galitsjitsa
  • Mavrovo
• Spesielle naturreservater:
  • Ezerani
  • Jasen

Naturressurser

Nord-Makedonia er rikt på krom, bly, sink, mangan, wolfram, nikkel, lavverdig jernmalm, asbest, svovel og tømmer.

Arealbruk

• Dyrkbar mark: 24 %
• Permanente avlinger: 2 %
• Permanente beiteområder: 25 %
• Skogsområder 39 %
• Annet: 10 % (1993 est.).

Ifølge estimater fra 1993 er rundt 830 km² av landet irrigert. En ny rapport av FNs organisasjon for ernæring og landbruk fra 2016 ga ikke nevneverdige forskjeller.^[2]

Naturfarer

Stor seismisk aktivitet gir fare for kraftige jordskjelv.

Miljø

Miljøproblemer

Luftforurensning fra de metallurgiske fabrikkene er det største miljøproblemet i landet.

Internasjonale miljøvernavtaler

Nord-Makedonia er delaktig i avtaler som omhandler luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, miljøfarlig avfall, havrett, vern av ozonlaget, våtmarksormåder

Referanser

Eksterne lenker

• (en) Geography of North Macedonia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons