Nihonium

Nihonium
Basisdata
NavnNihonium
SymbolNh
Atomnummer113
Utseendeukjent
Plass i periodesystemet
Gruppe13
Periode7
Blokkp
Kjemisk seriemetall
Atomegenskaper
Atomvekt293 u
Empirisk atomradiusukjent pm
Elektronkonfigurasjon[Rn] 5f14 6d10 7s2 7p1 (antagelse basert på thallium)
Elektroner per energinivå2, 8, 18, 32, 32, 18, 3
Fysiske egenskaper
Stofftilstandfast stoff (antatt)
Smeltepunktukjent °C
Diverse

SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Nihonium, tidligere kalt ununtrium, er et kunstig fremstilt radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Nh og atomnummer 113.

Historie

Den første rapporten om nihonium kom i august 2003, da det ble identifisert som et henfallsprodukt fra moscovium. Denne rapporten ble publisert 1. februar 2004 av et samarbeid mellom forskergrupper ved Joint Institute for Nuclear Research (JINR) i Dubna, Russland og amerikanske forskere ved Lawrence Livermore National Laboratory:

20 48 C a + 95 243 A m 288 , 287 M c 284 , 283 N h   {\displaystyle \,_{20}^{48}\mathrm {Ca} +\,_{95}^{243}\mathrm {Am} \to \,^{288,287}\mathrm {Mc} \to \,^{284,283}\mathrm {Nh} \to \ }

23. juli 2004 registrert japanske forskere ved RIKEN ett enkelt atom av 278Nh etter en kaldfusjon av 209Bi (vismut) og 70Zn (sink). De publiserte resultatene 28. september 2004:

30 70 Z n + 83 209 B i 113 279 N h 113 278 N h + 0 1 n {\displaystyle \,_{30}^{70}\mathrm {Zn} +\,_{83}^{209}\mathrm {Bi} \to \,_{113}^{279}\mathrm {Nh} ^{*}\to \,_{113}^{278}\mathrm {Nh} +\,_{0}^{1}\mathrm {n} }

Det japanske forskerteamet fremstilte enda et atom av 278Nh 2. april 2005. I august 2012 fremstilte forskerne ved RIKEN nok et atom av grunnstoff 113, og denne gangen detekterte de en serie på seks alfa-henfall som ble vist å ha startet med Nihonium[1]. 30. desember 2015 ble oppdagelsen godkjent av IUPAC [2]. Endelig navn ble godkjent av IUPAC i 2016.

Nihoniumatomets elektronskall

Egenskaper

Nihonium er et radioaktivt metall med kortlivede isotoper. Kun få atomer er fremstilt av stoffet, og man vet derfor lite om de kjemiske og fysiske egenskapene. Det antas å være et fast stoff ved romtemperatur, og at det har egenskaper som ligner på thalliums.

Isotoper

6 isotoper av Nihonium er hittil kjent eller beregnet, og de er alle ustabile (og dermed radioaktive). De mest stabile er beregnet å være 286Nh med halveringstid 20 sekunder, 285Nh med halveringstid 5,5 sekunder, og 284Nh med halveringstid 0,48 sekunder. De resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 sekund.[3]

CAS-nummer: 54084-70-7

Forekomst

Nihonium forekommer ikke naturlig, men blir fremstilt i laboratorier.

Anvendelse

Nihonium har pr. i dag ingen bruksområder, bortsett fra forskningsformål.

Referanser

  1. ^ RIKEN Research - Lucky number 113 (publisert 6. januar 2016) Besøkt 10. januar 2016
  2. ^ IUPAC – Discovery and Assignment of Elements with Atomic Numbers 113, 115, 117 and 118. (engelsk) Publisert 30. desember 2015 Arkivert 31. desember 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 10. januar 2016
  3. ^ Brookhaven National Laboratory - National Nuclear Data Center: Isotoptabell for ununtrium Arkivert 24. september 2008 hos Wayback Machine. Besøkt 10. januar 2016

Eksterne lenker

  •  (en) Nihonium – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Nihonium – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Nationalencyklopedin · Nationalencyklopedin · LCCN