Muldvarpfamilien

Muldvarpfamilien
Europeisk muldvarp, Talpa europaea
Nomenklatur
Talpidae Fischer von Waldheim, 1817
Synonymi
Soricomorpha, Desmaninae, Myaladae, Myogalidae, Myogalina, Scalopidae, Talpinorum
Populærnavn
Muldvarpfamilien, muldvarper, moldvarper
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Insektetere
Økologi
Antall arter:		41^[1]
Habitat:		terrestrisk, fossorial, semi-akvatisk
Utbredelse:		Nord-Amerika, Eurasia
Inndelt i
Talpinae Desmaniniae Uropsilinae

Muldvarpfamilien (Talpidae), også kalt muldvarper og moldvarper, er en familie av ekte fossoriale insektetere. Familien omfatter arter som muldvarper, stjernemuldvarper, moskusmus og desmanrotter, men ingen arter er representert i Norge. Europeisk muldvarp (Talpa europaea) finnes imidlertid i Danmark og det sørlige Sverige.

Beskrivelse

Muldvarper har en langstrakt og sylindrisk kropp, lang og spiss snute med svært følsomme værhår, små eller nærmest fraværende ører, korte, men kraftfulle ben og myk eller semi-myk pels. Fargen er som oftest svart eller mørk brun. Fossoriale arter har kort hale og artene er ofte sparsomt behåret. Behåringen er dessuten svært følsom og hjelper dyra med orienteringen. Hos semi-fossoriale (moskusmus) og semi-akvatiske (desmanrotter) er halen lengre, og hos sistnevnte gjerne også flattrykt.^[2]

Muldvarper har fossoriale preferanser og adapsjon for graving, inkludert kraftige klør på framlabbene. Artene måler 3-22 cm og veier omkring 9–170 g, men størrelsen varierer med arten. Øynene er små og synet lite utviklet. Noen arter er blinde og hørselen ofte sterkt redusert, noe artene har kompensert med usedvanlig god følsomhet og svært god luktesans.^[2]

Atferd

Artene lever hovedsakelig av virvelløse dyr, særlig meitemark. De graver ut omfattende tunnelsystemer i bakken og lever i stor grad av dyr som faller inn i disse tunnelene, som virker som naturlige feller.

Det er kjent at europeisk muldvarp (Talpa europaea) har evnen til å paralysere byttedyr med bittet sitt, så de kan lagres levende og etes senere. Bittet er nemlig mildt giftig, men ufarlig for mennesker og andre større dyr. Paralysen forårsakes trolig av BLTX-toksinet, som også finnes hos noen spissmusarter og furespissmus. Det er mistanke om at flere arter av muldvarper kan ha lignende egenskaper, men dette er fortsatt ikke avklart.^[3] Europeisk muldvarp inngår imidlertid i en fåtallig, men meget eksklusiv og primitiv ikke-systematisk gruppe med toksiske pattedyr.

Noen arter lever delvis i vann og leter etter mat der, særlig gruppen desmanrotter.

Økonomisk betydning

Muldvarper blir gjerne betraktet som skadedyr i jordbruksområder. På dyrket mark etterlater de seg store hauger av oppgravd jord ved tunnelåpningene, og disse skaper blant annet problemer for innhøstingsmaskiner som blander jorda med avlingen. På den annen side fører gravevirksomheten til omrøring og ventilering av jorda.

Den fløyelsaktige pelsen har tidligere blitt utnyttet til ulike formål, men produkter kalt "moleskin" på engelsk er i dag laget av bomull. Særlig ettertraktet har pelsen til desmanrotter vært. Hårene brukes blant annet til binding av fiskefluer.

Utbredelse

Gruppen forekommer bare i Holarktis, med flest arter i Øst-Asia og det østlige Nord-Amerika.

Slektstre

Inndelingen av Eulipotyphla følger Brace et al. (2016) og inkluderer den utdødde familien Nesophontidae.^[4]

Eulipotyphla

	†Nesophontidae

	Solenodontidae

Talpidae

	Soricidae

	Erinaceidae

Systematisk inndeling

Inndelingen under følger Wilson & Reeder (2005).^[5] De 17 slektene i muldvarpfamilien fordeles i tre underfamilier, hvorav to fordeles videre i henholdsvis to og fem tribus. Ifølge Valomy et al. (2015) består familien av 41 arter.^[1]

Treliste

Familie Talpidae Fischer von Waldheim, 1817, muldvarpfamilien
- Underfamilie Scalopinae
  - Tribus Condylurini Gil, 1872, stjernemoldvarper
    - Slekt Condylura Illiger, 1811
      - Condylura cristata (Linnaeus, 1758), stjernemoldvarp, det østlige Nord-Amerika
  - Tribus Scalopini
    - Slekt Scalopus Geoffroy, 1803
      - Scalopus aquaticus (Linnaeus, 1758) - østlige Nord-Amerika
    - Slekt Scapanus Pomel, 1848 - tre arter, vestlige Nord-Amerika
      - Scapanus latimanus
      - Scapanus orarius
      - Scapanus townsendii
    - Slekt Parascalops True, 1894
      - Parascalops breweri (Bachman, 1842) - østlige Nord-Amerika
    - Slekt Scapanulus Thomas, 1912
      - Scapanulus oweni Thomas, 1912 - Kina
- Underfamilie Talpinae
  - Tribus Desmanini, desmanrotter
    - Slekt Desmana Güldenstädt, 1777
      - Desmana moschata (Linnaeus, 1758), russisk desman
    - Slekt Galemys Kaup, 1829
      - Galemys pyrenaicus (Geoffroy, 1811), pyreneerdesman
  - Tribus Neurotrichini
    - Slekt Neurotrichus Günther, 1880 - Nord-Amerika
      - Neurotrichus gibbsii (Baird, 1858)
  - Tribus Scaptonychini
    - Slekt Scaptonyx - Indokina
      - Scaptonyx fusicaudus Milne-Edwards, 1872
  - Tribus Talpini
    - Slekt Euroscaptor - Kina, Japan og Sørøst-Asia
      - Euroscaptor grandis
      - Euroscaptor klossi
      - Euroscaptor longirostris
      - Euroscaptor micrura
      - Euroscaptor mizura
      - Euroscaptor parvidens
      - Euroscaptor subanura
    - Slekt Mogera Pomel, 1848 - utbredt i Japan
      - Mogera etigo
      - Mogera imaizumii
      - Mogera insularis
      - Mogera kanoana
      - Mogera kobeae
      - Mogera robusta)
      - Mogera tokudae
      - Mogera wogura
      - Mogera uchidai
    - Slekt Parascaptor - Indokina
      - Parascaptor leucura (Blyth, 1850)
    - Slekt Scaptochirus - Kina
      - Scaptochirus moschatus Milne-Edwards, 1867
    - Slekt Talpa Linnaeus, 1758
      - Talpa altaica
      - Talpa caeca Savi, 1822
      - Talpa caucasica
      - Talpa europaea Linnaeus, 1758, europeisk muldvarp
      - Talpa davidiana
      - Talpa levantis Thomas, 1906
      - Talpa occidentalis Cabrera, 1907
      - Talpa romana Thomas, 1902
      - Talpa stankovici Martino & Martino, 1931
  - Tribus Urotrichini
    - Slekt Dymecodon - Japan
      - Dymecodon pilirostris (True, 1886)
    - Slekt Urotrichus - Japan
      - Urotrichus talpoides Temminck, 1841
- Underfamilie Uropsilinae
  - Slekt Uropsilus Milne-Edwards, 1872 - Kina, Myanmar og Vietnam
    - Uropsilus andersoni
    - Uropsilus gracilis
    - Uropsilus investigator
    - Uropsilus soricipes

Referanser

^ ^a ^b M. Valomy, L. D. Hayes, C. Schradin (2015). Social organization in Eulipotyphla: evidence for a social shrew. Biol. lett. 11: 20150825. doi:10.1098/rsbl.2015.0825
^ ^a ^b McDonald, David W. (red.) (2009). Moles and Desmanes. The Encyclopedia of Mammals. Oxford University Press. pp. 438-441. ISBN 978-0-19-956799-7.
^ Mukherjee, Sarah (2008-01-25). Searching for nature's tunnellers. BBC News. Besøkt 2016-07-18.
^ Brace, Selina; Thomas, Jessica A.; Dalén, Love; Burger, Joachim; MacPhee, Ross D.E.; Barnes, Ian & Turvey, Samuel T. (13 September 2016). "Evolutionary history of the Nesophontidae, the last unplaced Recent mammal family". Molecular Biology and Evolution (Epub ahead of print). 33: 3095–3103. PMID 27624716. doi:10.1093/molbev/msw186.
^ Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (editors). 2005. Mammal Species of the World. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press, 2,142 pp. www.press.jhu.edu Arkivert 15. januar 2006 hos Wayback Machine.