Morsmålsopplæring

Snever: Denne artikkelen er snevrere enn hva tittelen skulle tilsi. Den dekker kun ett eller få av de emner man kunne forvente skulle bli behandlet under dette oppslagsordet.

Morsmålsopplæring er et krav for elever som etter kartlegging viser at de har for svake norskferdigheter til å følge ordinær læreplan i norsk. Elevene har rett til opplæring etter Opplæringsloven § 2-8. Dette innebærer særskilt norskopplæring, og om nødvendig morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Denne retten gjelder til man har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge ordinær opplæring.^[1]

Når en elev har tilstrekkelig ferdigheter i grunnleggende norsk, skal eleven ifølge Utdanningsdirektoratet sitt kartleggingsmateriell for eksempel kunne:^[2]

• Bruke et relevant språk med omsyn til ordforråd og strukturer i ulike situasjoner
• Delta i samtaler og medvirke til å holde samtalen i gang, blant annet ved å bruke ulike kommunikasjonsstrategier
• Kan oppsummere og beskrive innholdet i filmer, teaterstykket, radio- og tv-program

For å kunne være morsmålslærer og lærer i fast stilling, kreves det godkjenning fra Utdanningsdirektoratet. For spesielt morsmålslærere kreves det også at du har en lærerutdanning fra elevens hjemland og at du har dokumentert gode norskkunnskaper.^[3]

Samisk og kvensk i skolen

Ifølge Galdu ^[4] har samiske elever rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor i landet. Dette betyr at samiske elever har rett til opplæring i samisk språk. Kvensk er også mulig å ha som et andrespråk, men kun i de tre nordligste fylkene. 26. april 2005 erklærte regjeringa at de så på kvensk som et eget språk. Ifølge Boppa.no ^[5] omtaler læreplanen i finsk både finsk og kvensk språk og kultur.

Se også

• Pedagogisk psykologisk tjeneste
• Den flerkulturelle skole

Referanser