Miljøgift
Miljøgifter er kjemiske forbindelser som er lite nedbrytbare (persistente), kan hope seg opp i levende organismer/næringskjeden (bioakkumulere) og er giftige. Stoffer som er svært lite nedbrytbare og svært lett hoper seg opp i levende organismer, regnes som miljøgifter – selv om de ikke har kjente giftvirkninger.
Helse- og miljøeffekter
En miljøgift kan være akutt giftig, eller den kan være skadelig på sikt og føre til for eksempel kreft, reproduksjonsskader (skade forplantningsevnen) og arvestoffskader.
Mennesker tåler som regel små doser kjemiske stoffer uten å ta skade av dem fordi kroppen har mekanismer for å bryte dem ned, skille dem ut eller reparere skadene som de forårsaker. I større mengder og over tid, kan imidlertid kjemiske stoffer skade helsa vår. Og for enkelte dyr eller små organismer, kan selv ørsmå mengder være svært farlige.
Selv om man kjenner egenskapene til en rekke kjemiske stoffer, vet forskerne fremdeles lite om cocktaileffekten av ulike helse- og miljøskadelige stoffer – det vil si hvordan stoffene i kombinasjon med hverandre, påvirker mennesker og miljø.[1][2] Dette er en av årsakene til at det benyttes sikkerhetsmarginer når det settes grenseverdier for tillate nivåer.
Farlig avfall
Produkter som inneholder miljøgifter skal klassifiseres som farlig avfall ut fra visse kriterier og grenseverdier.[3] Farlig avfall som ikke samles inn og håndteres forsvarlig, kan føre til at miljøgifter spres og hoper seg opp i naturen.
Spredning
Organiske miljøgifter blir spredd via luft og havstrømmer og lander i Arktis. De blir lagret i fett i små sjødyr, blir langsomt brutt ned og blir konsentrert oppover i næringskjeden. En har påvist at barn på Færøyene har fått redusert finmotorikk grunnet høyt kvikksølvinntak gjennom hvalspekk.[4] En har dessuten påvist urovekkende høye mengder miljøgift i isbjørner, fjellrever, seler samt polarmåker, som topper næringskjeden.[5]
Prioritetsliste
I Norge er det et nasjonalt mål å stanse utslipp og bruk av de farligste miljøgiftene innen 2020. Miljødirektoratet har utarbeidet kriteriesettet som definerer hvilke stoffer omfattes av målet. Hittil er rundt 30 miljøgifter prioritert og ført opp på prioritetslisten.[6]
Uorganiske miljøgifter, metaller – eksempler
- Arsen
- Bly
- Kadmium
- Krom
- Kvikksølv
Organiske miljøgifter – eksempler
- Bisfenol A (BPA)
- Bromerte flammehemmere
- DDT
- Dioksiner
- Ftalat (DEHP)
- Klorparafiner (SCCP og MCCP)
- Muskxylen
- Nonylfenol
- Oktylfenol
- Perfluoroktansyre (PFOA)
- Perfluoroktylsulfonat (PFOS)
- Polyklorerte bifenyler (PCB)
- Polyaromatiske hydrokarboner (PAH)
- Siloksan (D5)
- Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)
- Trikloreten (TRI)
- Triklosan
Se også
Referanser
- ^ Chemicals cocktails – a serious matter of concern Arkivert 8. august 2012 hos Wayback Machine.
- ^ NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter
- ^ «Miljødirektoratet: Avfallsforskriften». Arkivert fra originalen 24. februar 2019. Besøkt 31. juli 2013.
- ^ (en)Prenatal Exposure to Mercury From a Maternal Diet High in Seafood Can Irreversibly Impair Certain Brain Functions in Children
- ^ Arctic pollution 2009[død lenke] AMAP
- ^ Miljøstatus: Prioritetslisten Arkivert 18. juni 2012 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- Miljøstatus i Norge: Miljøgifter
- Miljøstatus i Norge: Prioriterte miljøgifter
- Miljøstatus i Norge: Farlige stoffer i Produkter
- Miljødirektoratet: Kjemikalier
- Miljøgifter i vann: NIVAs arbeid med miljøgifter Arkivert 5. mars 2012 hos Wayback Machine.
