Mieszko II Lambert av Polen

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Født990Død1034
PoznańBeskjeftigelsePolitiker

Embete

Konge av Polen (1025–1031)

EktefelleRychezaFarBolesław I av PolenMorEmnilda słowiańskaSøskenRegelinda
Bezprym
Otto BolesławowicBarnKasimir I, Ryksa, GertrudaNasjonalitetPolenGravlagtKatedralen i PoznańRegjeringstid1025–1034

Mieszko II Lambert av Polen på Commons

Mieszko II Lambert (født 990, død 10. eller 11. mai 1034) var konge av Polen fra 1025 til 1031, og senere hertug av Polen fra 1032 til 1034. Han tilhørte det piastiske dynasti, og var andre sønn av Bolesław I den modige.

Noe urettferdig fikk han tilnavnet Gnuśny (som kan oversettes blant annet med den late), som var kanskje ment å skulle reflektere den uheldige måten styret hans endte på. I begynnelsen av sin regjeringstid var han imidlertid en dyktig og talentfull hersker, som videreførte sin forgjengers vellykkede politikk.

Mieszko tok over makten (og kronet seg selv til konge) etter sin fars død, og forviste sannsynligvis sine to brødre (Bezprym og Otto) fra landet. Han organiserte to vellykkede invasjoner av Sachsen i 1028 og 1030, og kom slik den nye tyske keiseren Konrad II i forveien, da den sistnevnte var i ferd med å gå til krig mot Polen. Senere førte Mieszko defensive kriger mot tyskerne, tsjekkerne og hertugene av Kievriket.

Polen kom snart til å befinne seg i en vanskelig situasjon, da rikets nabostater søkte å gjenvinne områdene erobret av Mieszko I og Bolesław I, samtidig som Mieszko IIs to brødre – i sin kamp om makten – søkte støtte fra en tyskrussisk koalisjon. Mieszko holdte ikke ut det samtidige angrepet på riket i 1031 av Konrad II (med Otto) i vest og Jaroslav I (med Bezprym) i øst, og flyktet til Tsjekkia, hvor han ble tatt til fange av den tsjekkiske hertugen Oldřich.

I mellomtiden tok Bezprym over makten i Polen. Hans brutale styre førte imidlertid til at han ble drept noen måneder senere. Etter Bezpryms død i 1032 ble Mieszko løslatt, og etter sin tilbakekomst til Polen prøvde han å gjenvinne makten.

For å sikre støtte hos den tyske keiseren måtte han imidlertid frasi seg kongetittelen, og dele det polske territoriet i tre deler – mellom seg selv, sin bror Otto og sin slektning Dytryk. Slik kom han tilbake til makten som hertug av den største av de tre landdelene, men denne tredelingen ble imidlertid ikke langvarig, for etter Ottos død tok han over hans landdel, forviste Dytryk og klarte slik – kort tid før sin død – å forene piastenes rike.

Situasjonen i landet ble imidlertid ikke stabilisert – under Bezpryms styre hadde det kommet til opprør blant jordeiere og bønder mot stormennene og kirken (den paganske reaksjon), og etter Mieszkos død ble landet ytterligere svekket av indre anarki. Hans kone og sønn ble forvist fra landet, og kaoset ble forsterket med tsjekkernes plyndretokt i riket (blant annet ble Gniezno lagt i grus).

Under Mieszko IIs tid mistet Polen territoriene Bolesław I hadde erobret: Morava, Łużyce, Milsko og Rødrutenia (Øst-Galicia). Etter Mieszko I og Bolesław Is vellykkede styrer havnet den unge polske staten under Mieszko II – som følge av mange forskjellige faktorer vel å merke – i en svekket og uklar posisjon.