Meduza

Meduza
TypeNyhetsnettsted,[1] mobilapplikasjon
InnholdNyheter
Grunnlagt20. oktober 2014[2]
Grunnlegger(e)Galina Timtsjenko,[3] gruppe av mennesker[2]
Sjefredaktør(er)Ivan Kolpakov (11. mars 2019)[4][5]
SpråkEngelsk, russisk
HovedkontorRiga
OCLC1125874019
Nettstedhttps://meduza.io/ (russisk)

Meduza på Commons

Meduza er en uavhengig russisk- og engelskspråklig nettavis,[11] med hovedkontor i den Latviske hovedstaden Riga. Nettstedet ble etablert i 2014 av en gruppe tidligere ansatte i det tidligere uavhengige nyhetsnettstedet, Lenta.ru.[12][13]

I 2022 mottok nettavisen Fritt Ords Pris for «sin modige, uavhengige og faktabaserte journalistikk for russere og et internasjonalt publikum. Nyhetsbyrået har utfordret russisk sensur i årevis, og er nå forbudt. De opprettholder sin posisjon under ekstremt krevende omstendigheter» [14]

Avisens navn, Meduza, viser til et mytisk vesen fra russisk folkeeventyr. Vesenet er fremstilt som halvt kvinne og halvt slange, eller fisk. På russisk kan Meduza også ha betydningen manet[15][16][17]

Referanser

  1. ^ https://www.ft.com/content/379e19fe-e366-4224-a12a-23b579472467; besøksdato: 1. mai 2021.
  2. ^ a b https://apnews.com/article/46611063ca9a4fc2b221d5203f23ded6.
  3. ^ https://www.wilsoncenter.org/person/galina-timchenko; besøksdato: 3. mai 2021.
  4. ^ «Ivan Kolpakov has been named Meduza’s chief editor» (engelsk). Meduza. 11. mars 2019. Besøkt 11. mai 2021. 
  5. ^ «О «Медузе»» (russisk). Meduza. Besøkt 29. april 2023. 
  6. ^ Urman, Aleksandra (13. oktober 2019). «News Consumption of Russian Vkontakte Users: Polarization and News Avoidance». International Journal of Communication. 13: 25. 
  7. ^ Lavrinenko, Olga (2021). When Students Protest. Universities in the global North (engelsk). Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield. s. 130. ISBN 978-1-78661-181-9. OCLC 1260343703. CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
  8. ^ «Russia restricts access to DW's website». Deutsche Welle (engelsk). 4. mars 2022. 
  9. ^ «Russia says 'limiting' sites of BBC, Deutsche Welle, Meduza». Radio France Internationale (engelsk). Moscow. 4. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  10. ^ «European Media Offer Support to Ukrainian, Russian Colleagues». Voice of America (engelsk). 2. mars 2022. Besøkt 4. mars 2022. 
  11. ^ [6][7][8][9][10]
  12. ^ Vasilyeva, Nataliya (7. juni 2019). «Prominent investigative journalist detained in Russia». Associated Press (engelsk). Moscow. Besøkt 4. mars 2022. 
  13. ^ Beard, Nadia (23. oktober 2014). «Russian journalists set up shop in Latvia after Kremlin crackdown». The Guardian. 
  14. ^ «Fritt Ord-pris til russisk nettavis». ABC nyheter. Besøkt 24. mai 2022. 
  15. ^ Nechepurenko, Ivan (22. oktober 2014). «Russian Journalists Move to Riga to Escape Kremlin Control». The Moscow Times (engelsk). 
  16. ^ Belova, Olga Vladislavovna (1999). Славянский бестиарий: словарь названий и символики (russisk). Indrik. ISBN 5-85759-100-7. 
  17. ^ Belova, Olga Vladislavovna, Petruhin (2008). Фольклор и книжность: Миф и исторические реалии (russisk). Science. s. 263. ISBN 978-5-02-036228-4. 
  • v
  • d
  • r
Johan Vogt (1976) · Henrik Groth (1977) · Kim Friele (1978) · Stein Mehren (1979) · Andrej Sakharov (1980) · Lech Wałęsa og Hallvard Rieber-Mohn (1982) · Kjetil Bang-Hansen (1983) · Nordnorsk forfatterlag (1984) · Den Illegale Presses Forening (1985) · Magli og Torolf Elster (1986) · Nansenskolen (1987) · Leo Eitinger (1988) · Erik Bye (1989) · Charta 77 (1990) · Nordland Akademi (1991) · Annette Thommessen (1992) · Rolv E. Ryssdal (1993) · William Nygaard (1994) · Hanne Sophie Greve (1995) · Arne Skouen (1996) · Kåre Willoch (1997) · Aleksandr Nikitin (1998) · NRK P2 (1999) · Thomas Christian Wyller (2000) · Nils Christie (2001) · Aslam Ahsan og Shabana Rehman (2002) · Berge Furre (2003) · Unni Wikan (2004) · Nina Witoszek (2005) · Bjørgulv Braanen (2006) · Terje Tvedt (2007) · Per-Yngve Monsen (2008) · Nina Karin Monsen (2009) · Bushra Ishaq og Abid Q. Raja (2010) · Anders Hammer (2011) · Sara Azmeh Rasmussen (2012) · Per Fugelli (2013) · Anne Sender (2014)  · Robin Schaefer og Jan Erik Skog (2015)  · Robert Mood (2016)  · Dag og Tid (2017)  · VG-journalistene som avdekket Tysfjord-saken (2018)  · Greta Thunberg og Natur og Ungdom (2019)  · Deeyah Khan (2020)  · Jan Grue, Bjørn Hatterud og Olaug Nilssen (2021)  · Meduza (2022)  · Julie Wilhelmsen (2023)
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF · OCLC