Maud av Norge

«Dronning Maud» omdirigeres hit. For hurtigruteskipet, se DS «Dronning Maud».
FødtMaud Charlotte Mary Victoria
26. nov. 1869[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Marlborough House, LondonDød20. nov. 1938[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (68 år)
LondonBeskjeftigelseGemal Rediger på WikidataEmbete
  • Dronning av Norge (1905–1938) Rediger på Wikidata
EktefelleHaakon VII (18961938)[5]FarEdvard VII av Storbritannia[6]MorAlexandra av Storbritannia[6]SøskenAlbert Victor, hertug av Clarence og Avondale (eldre bror)
Georg V av Storbritannia (eldre bror)
Louise av Storbritannia (eldre søster)
Prinsesse Victoria av Storbritannia (eldre søster)
Alexander John av Wales (yngre bror)BarnOlav VNasjonalitetStorbritannia
NorgeGravlagtAkershus slott og festningUtmerkelserStorkorsdame av Royal Victorian Order
Dekorasjon av det Kongelige Røde Kors
Edvard VIIs familieordenAnnet navnMaud Charlotte Mary VictoriaTitlerPrinsesse Maud av Storbritannia og Irland
Prinsesse Maud av Danmark
Dronning Maud av NorgeFyrstehusSachsen-Coburg-Gotha Signatur
Maud av Norges signatur
Våpenskjold
Maud av Norges våpenskjold

Maud av Norge på Commons

Maud Charlotte Mary Victoria, av huset Sachsen-Coburg-Gotha (født 26. november 1869Marlborough House i London, død 20. november 1938 i London) var Norges dronning ved kong Haakon VIIs side fra unionsoppløsningen i 1905 til sin død. Hun var Norges første dronning siden 1319 som ikke også var dronning av enten Danmark eller Sverige. Maud var født prinsesse av Storbritannia og Irland, og ble dansk prinsesse når hun giftet seg med danske prins Carl.

Barndom

De tre døtrene til kong Edward VII og dronning Alexandra av Storbritannia malt av Sydney Prior Hall: Fra venstre prinsesse Louise Victoria Alexandra Dagmar (1867–1931), prinsesse Maud Charlotte Mary Victoria og prinsesse Victoria Alexandra Olga Mary av Wales (1865–1935)

Dronning Maud ble født som Hennes Kongelige Høyhet prinsesse Maud av Storbritannia og Irland, og var datter av fyrsten av Wales, den senere kong Edvard VII av Storbritannia, og fyrstinnen av Wales, den tidligere prinsesse Alexandra av Danmark. Prinsesse Mauds besteforeldre var Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia, og på morssiden kong Christian IX av Danmark og Louise av Hessen.

Prinsesse Maud var en sportslig og aktiv jente, og fikk raskt kallenavnet «Harry». Sammen med moren og sine søstre reiste hun på cruise til Middelhavet og til Norge, og hvert år var hun med på de tradisjonsrike familiesamlingene på Fredensborg slott i Danmark, der hennes fetter og framtidige ektemann, prinsen Carl av Danmark, også var til stede.

Ekteskap og barn

Bryllupet mellom prinsesse Maud og prins Carl av Danmark på Buckingham Palace i 1896. Maleri av Laurits Tuxen.

22. juli 1896 stod bryllupet mellom prinsesse Maud og prins Carl av Danmark på Buckingham Palace, med hele den store slekten samlet. I bryllupsgave fra faren fikk prinsesse Maud Appleton House, som var en villa på området til Sandringham House i Norfolk. Villaen var ment som et sted hun kunne bo når hun besøkte hjemlandet, siden hun som gift var å betrakte som dansk prinsesse og måtte bosette seg i Danmark. Det var her parets eneste barn ble født den 2. juli 1903. Han fikk navnet prins Alexander av Danmark.

Prins Carl var offiser i den danske marinen, og han og hans lille familie bodde hovedsakelig i Danmark.

Norsk dronning

Offisielt kroningsbilde av kong Haakon VII og dronning Maud iført kronregalier og britiske kroningskapper i hermelin og fløyel. Fotografiet er tatt i Dronningens sal i Stiftsgården etter kroningen i Nidarosdomen 22. juni 1906. Det er den siste kroningen som har funnet sted i Norge.
Postkort med dronning Maud (1869–1938), kong Haakon VII (1872–1957) og deres eneste barn, dengang kronprins Olav, seinere kong Olav V (1903–1991)

I juni 1905 oppløste Stortinget i Norge unionen med Sverige. Senere abdiserte kong Oscar II, og prins Carl ble tilbudt den norske tronen. Etter en folkeavstemning takket han ja. Han tok navnet Haakon VII, mens sønnen Alexander ble kronprins Olav. Kong Haakon og dronning Maud ble kronet i Nidarosdomen i Trondheim den 22. juni 1906.

Dronning Maud vennet seg fort til sitt nye land, og tok med stor iver fatt på sine plikter. Hun støttet en rekke veldedige organisasjoner, og da særlig de som arbeidet for barn og dyr. Hun involverte seg dessuten i musikk og kunst. Med tiden lærte hun også hva enhver nordmann ifølge mytene må kunne, nemlig å stå på ski.

Dronning Maud sto bak opprettelsen av Dronning Mauds hjelpefond i 1914. Fondet skulle være til hjelp for dem som ble særlig vanskelig stilt som følge av verdenskrigen.[7]

Hun mistet imidlertid aldri kjærligheten til Storbritannia, og var derfor hyppig på besøk. Hun var også til stede da hennes nevø, kong Georg VI, ble kronet i mai 1937. Hun var av de mest prominente gjestene, og satt sammen med svigerinnen dronning Mary.

Utmerkelser

Maud mottok en rekke ordener, først og fremst britiske familieordener.[8] Hun var medlem av Indias kroneorden og mottok 1. klasse av Victoria og Albert-ordenen, 2. størrelse av Edvard VIIs familieorden og 2. størrelse av Georg Vs familieorden. I 1937 ble hun utnevnt til storkorsdame av Victoriaordenen. Maud var også storkorsdame av den britiske Johanniterordenen.

Dronning Maud Land i Antarktis er oppkalt etter henne.

I Slottsparken står det en statue av dronning Maud ved inngangen til Dronningparken. Den ble laget av bildehogger Ada Madsen og avduket av kong Olav V i 1959.[9]

Død

Slagskipet «Royal Oak» fører norsk flagg på halv stang da det tar avdøde dronning Maud tilbake til Norge 24. november 1938.
I det kongelige mausoleumAkershus slott i Oslo hviler dronning Maud og mannen hennes, kong Haakon VII. I den grønne sarkofagen hviler kong Olav V og hans kone kronprinsesse Märtha (1901–1954)

I november 1938 var dronning Maud igjen på besøk i London. Denne gangen var det imidlertid ikke bare for hyggens skyld. Hun gjennomgikk en mageoperasjon, men tre dager etter, den 20. november 1938, døde hun som følge av hjerteproblemer. I boken Æresord fra 2011 tar Tor Bomann-Larsen opp dronningens død og at legen som behandlet henne var tilhenger av aktiv dødshjelp, men sier at han «mener ikke at det er mye som tyder på barmhjertighetsdrap.»[10]

Den 24. november 1938 ble kisten med dronningen sendt til Norge med det britiske slagskipet HMS «Royal Oak». Begravelsesseremonien ble avsluttet på Akershus festning og dronningens sarkofag ble satt i Margaretasalen i påvente av et varig mausoleum. Under andre verdenskrig ble sarkofagen oppbevart i hemmelighet i Gamle Aker kirke. I 1948 ble den overført til Det kongelige mausoleumAkershus slott.

Referanser

  1. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Genealogics, genealogics.org person ID I00000526, oppført som Princess Maud of Great Britain and Ireland[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage, The Peerage person ID p10067.htm#i100664, oppført som Maud Charlotte Mary Victoria Saxe-Coburg and Gotha, Princess of the United Kingdom[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Maud, Find a Grave-ID 10198337, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Peerage person ID p10067.htm#i100664, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 34943[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Dronning Maud (1869-1938)». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 29. mars 2021. 
  8. ^ Peter Galloway, David Stanley og Stanley Martin: Royal Service. Volume I. The Royal Victorian Order, The Royal Victorian Medal, The Royal Victorian Chain, Hertford: Victorian Publishing, 1996, s. 116 og James Risk, Henry Pownall, David Stanley, John Tamplin og Stanley Martin: Royal Service. Volume II, Lingfield: Third Millennium Publishing/Victorian Publishing, 2001, s. 38 og 42.
  9. ^ «Statuer i Slottsparken». www.kongehuset.no (norsk). Besøkt 1. mai 2018. 
  10. ^ «Dronning Maud kan ha fått aktiv dødshjelp», Dagbladet, 27. oktober 2011.

Litteratur

  • Kjellberg, Anne (1995): Dronning Maud. Et liv – en motehistorie, Oslo. ISBN 82-504-2197-3
  • Isaksen, Trond Norén: «Nidarosdomen eller Akershus? Dronning Mauds død og spørsmålet om kongehusets gravplass», i Byminner, nr. 3, 2012, s. 12-27

Eksterne lenker

  • (en) Maud of Wales – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Maud av Norge på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (en) Maud av Norge hos The Peerage Rediger på Wikidata
  • (no) Kongehuset.no om Dronning Maud
  • (no) Anders Beer Wilses fotografier av dronning Maud 1905–1938
Forgjenger:
 Sofie av Norge og Sverige 
Dronning av Norge
Etterfølger:
 Sonja av Norge 

Stamtavle

Aner til Maud av Norge
Maud av Norge – stamtavle i tre generasjoner
Maud av Norge Far:
Edvard VII av Storbritannia
Farfar:

Albert av Sachsen-Coburg-Gotha

Farfars far:

Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha

Farfars mor:
Louise av Sachsen-Gotha-Altenburg
Farmor:
Victoria av Storbritannia
Farmors far:

Edward August av Kent og Strathearn

Farmors mor:
Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld
Mor:
Alexandra av Storbritannia
Morfar:

Edward August, hertug av Kent og Strathearn

Morfars far:

Friedrich Wilhelm av Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg

Morfars mor:
Luise Caroline av Hessen-Kassel
Mormor:
Victoria von Sachsen-Coburg-Saalfeld
Mormors far:

William av Hessen-Kassel

Mormors mor:
Louise Charlotte av Danmark
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Norsk biografisk leksikon · Lokalhistoriewiki · Store Danske Encyklopædi · Nationalencyklopedin · Historisk befolkningsregister · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · SUDOC · NKC · KulturNav