Loya jirga
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)
Loya jirga, av og til loya jirgah, er et stort møte holdt i Afghanistan, opprinnelig holdt av pashto-gruppene, men senere ble andre etniske grupper inkludert.
Ordet er fra pashto-språket, loya betyr «stor» og jirga betyr «råd», «samling» eller «møte».
Loya jirga-deltakerne består av stamme- eller regionale ledere, politiske, militære og religiøse figurer, kongelige, tjenestemenn fra regjeringen, osv. Møtene blir uregelmessig innkalt, ofte av herskeren. Noen historikere fastholder at skikken er 1000 år gammel.
Det er ingen tidsbegrensning på et loya jirga og det fortsetter inntil en blir enige. Bestemmelsene blir tatt ved generell enighet og formell stemmegivning blir ikke gjennomført. Mange forskjellige saker kan diskuteres, som utenrikspolitikk, krigserklæring, legitimere herskere eller innføre nye ideer og politikk.
Loya jirgas i Afghanistan inkluderer:
- 1747 -- nær Kandahar, holdt av pashto-representanter som oppnevnte Ahmed Shah som ny leder.
- 1880 -- innkalt av Abdur Rahman Khan
- 1930, september -- et møte av 286 innkalt av Mohammed Nadir Shah for å bekrefte ham som konge.
- 1941 -- innkalt av Zahir Shah, for å godkjenne nøytraliteten i Andre verdenskrig.
- 1947 -- holdt av pashtoene i Stamme-byrået administrert av britene for å velge mellom å slå seg sammen med India eller Pakistan.
- 1949 -- innkalt under en uoverensstemmelse med Pakistan. Den erklærte at den ikke anerkjente Durand-linjen som skulle være grensen mellom de to landene.
- 1964, september -- et møte med 452 deltakere innkalt av Zahir Shah for å godkjenne den nye grunnloven.
- 1977, januar -- godkjente den nye grunnloven til Mohammed Daoud Khan som etablerte et ettpartistyre i Republikken Afghanistan.
- 1985, April -- for å godkjenne den nye grunnloven i Afghanistans Demokratiske Republikk.
- 2001, September -- det var fire forskjellige loya jirga-bevegelser mot slutten av Taliban-styret. Det var lite kommunikasjon mellom dem:
Den første foregikk i Roma rundt Mohammed Zahir Shah,og den reflekterte interessene til moderate pashtoer fra sørøst i Afghanistan, den samme etniske gruppen som Taliban hadde mye av sin støtte i. Roma-initiativet krevde rettferdige valg, støtte for islam som grunnlag for den afghanske stat og respekt for menneskerettighetene. Den andre foregikk på Kypros og var ledet av Homayoun Jarir, et forhenværende medlem av det Islamske Parti til sin svigerfar, Gulbuddin Hekmatyar, som kjempet et slag over Kabul før Taliban tok over i 1996. Kritikere av Kypros-initiativet mistenkte det for å tjene Irans interesser. Medlemmene av Kypros-initiativet regnet seg som nærmere det afghanske folk og så på Roma-gruppen som for nært knyttet til den lenge isolerte kongen. To mindre initiativ ble holdt i Bonn og Pakistan.
- 2002 -- organisert av interimadministrasjonen til Hamid Karzai, med rundt 2000 delegater, enten valgt gjennom regionale valg eller valgt ut fra forskjellige politiske, kulturelle og religiøse grupper. Det ble holdt i et stort telt på området til Kabuls polytekniske skole fra 11. juni og varte i en uke. Det opprettet en overgangsregjering som tok over kort tid etter.
- 2003, desember -- for å se på den foreslåtte afghanske grunnloven. Se 2003 loya jirga.
