Lord Warden of the Stannaries
Lord Warden of the Stannaries var en engelsk og senere britisk embetstittel, og er nå en seremoniell britisk tittel. Embetsinnehaverens funksjon var å utføre visse juridiske og militære oppgaver i Cornwall. I teorien har han fortsatt ansvar for å innkalle Stannary-parlamentet, men siste gang dette ble gjort var i 1753. Parlamentet, med tilhørende domstoler, var en spesialordning for tinngruvearbeiderne i Cornwall og Devon, som hadde egne lover.
Den første Lord Warden of the Stannaries var William de Wrotham, som ble utnevnt den 20. november 1197 under Rikard I.
Dersom hertugen av Cornwall, prins Charles, skulle utnevne en Lord Warden kunne han innkalle et Stannary-parlament som så kunne nedlegge veto med lovvedtak fra Det britiske parlamentet.[trenger referanse] Dette kan skje fordi vetoretten aldri formelt har blitt inndratt.[trenger referanse] I 1977 ba Dafydd Wrigley, parlamentsmedlem for Plaid Cymru, riksadvokaten for England og Wales om å oppgi en dato for når Charter of Pardon av 1508 ble trukket tilbake, og svaret som kom 14. mai 1977 fortalte at dette aldri hadde skjedd formelt.[trenger referanse]
I 1997 forsøkte liberaldemokraten Andrew George å ta opp et spørsmål relatert til hertugdømmet Cornwall, men ble stoppet fordi en tidligere rettsakt forbyr Det britiske parlamentet å diskutere noe som helst som er relatert til hertugdømmet.[trenger referanse]
Embetsinnehavere
Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
- 1197–?: William de Wrotham
- 1215–?: Henry FitzCount
- 1413–1422: John Wilcotes
- 1523–1538: Henry Courtenay, 1. marki av Exeter
- 1539–1554: John Russell, 1. jarl av Bedford
- 1553–1580: Francis Russell, 2. jarl av Bedford
- 1585–1603: Walter Raleigh
- 1604–1630: William Herbert, 3. jarl av Pembroke
- 1630–1642: Philip Herbert, 4. jarl av Pembroke
- Vakanse
- 1646–1648: Edward Herbert, 1. baron Herbert av Chirbury
- 1660–1701: John Granville, 1. jarl av Bath
- 1708–1710?: Hugh Boscawen, 1. vicomte Falmouth
- 1734–1737: Richard Edgcumbe, 1. baron Edgcumbe
- ?–1751: Thomas Pitt of Boconnoc
- 1751–1762: James Waldegrave, 2. jarl Waldegrave[1]
- 1763–1783: Humphrey Morice
- 1783–1798: George Legge, 3. jarl av Dartmouth[2]
- 1798–1800: Sir John Morshead, 1. baronet[3]
- 1800–1803: John Willett Payne
- 1803–1812: Thomas Tyrwhitt[4]
- 1812–1842: Francis Seymour-Conway, 3. marki of Hertford[5]
- 1842–1861: Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
- 1862–1864: Henry Pelham-Clinton, 5. hertug av Newcastle-under-Lyne
- 1865–1888: Edward Portman, 1. vicomte Portman
- 1888–1908: Henry Reynolds-Moreton, 3. jarl av Ducie
- 1908–1921: Alexander Bruce, 6. baron Balfour av Burleigh
- 1921–1933: Charles Hepburn-Stuart-Forbes-Trefusis, 21. baron Clinton
- 1933–1965: William Pleydell-Bouverie, 7. jarl of Radnor
- 1965–1976: Geoffrey Waldegrave, 12. jarl Waldegrave
- 1977–1983: Peter Kerr, 12. marki of Lothian
- 1985–1990: Nicholas Henderson
- 1990–1994: John Baring, 7t. Baron Ashburton
- 1994–2006: William Peel, 3. jarl Peel
- 2006– Sir Nicholas Bacon, 14. baronet
