Longyan

Longyan (kinesisk: 龙岩, pinyin: Lóngyán, er en by på prefekturnivå i sørvestre del av provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den ligger ved det øvre løp av elven Jiulong.

Det samlede areal er på 19.028,3 km², og innbyggertallet 2.760.000 (2007).^{[trenger referanse]}

Longyan grenser til Sanming i nord, Quanzhou i øst, Zhangzhou i sørøst, og til provinsene Jiangxi og Guangdong i vest respektive sør.

Longyan er et strategisk senter for godsdistribusjon til Xiamen, Quanzhou og Zhangzhou, og en innfallsport for handelen med provinsene Guangdong og Jiangxi.

Longyan er rik på naturressurser, med viktige mineralforekomster og store skoger.^{[trenger referanse]}

Administrative enheter

Longyan administrerer ett distrikt (Kina), et byfylke og fem fylker.

• Distriktet Xinluo (新罗区)
• Byfylket Zhangping (漳平市)
• Fylket Changting (长汀县)
• Fylket Yongding (永定县)
• Fylket Shanghang (上杭县)
• Fylket Wuping (武平县)
• Fylket Liancheng (连城县)

Kommunikasjoner

Kinas riksvei 319 fører gjennom byprefekturet. Riksveien begynner i Xiamen løper nordvestover gjennom provinsene Fujian, Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan.

Historie

I 736 etablerte Tang-dynastiet prefekturet Tingzhou i det vestlige Fujian (eller «Minxi» (闽西), og det administrerte fylkene Changting, Huanglian og Xinluo. Seks år etter fikk Xinluonavnet Longyan etter en spektakulær grotte i området.^{[trenger referanse]}

På grunn av de årelange evindelige stridigheter nord på den sentrakinesiske slette mellom kinere og inntrengere fra nord, dro mange hankinesere særover. En hovedkruppe av dem dro til Longyan. Dette var hakkaene. Byen Changting omtales ofte som hakkaenes hjem, og elven Tingjiang som hakkafolkets «moderelv».^{[trenger referanse]}

Minxi var et strategisk baseområde under den kinesiske borgerkrig.^[1]

Referanser