Lionel Taylor

Lionel Taylor
Nr. 32, 87
Posisjon: wide receiver
Informasjon
Født: 15. august 1935 (88 år)
Fødested: Kansas City
Karriereinformasjon
College: New Mexico Highlands
Udraftet: 1959
Laghistorie
Som spiller
  • Chicago Bears (1959)
  • Denver Broncos (1960–1966)
  • Houston Oilers (1967–1968)
Som trener
  • Pittsburgh Steelers (1970–1976)
    Receivers coach
  • Los Angeles Rams (1977–1979)
    Receivers coach
  • Los Angeles Rams (1980–1981)
    Offensive coordinator & receivers coach
  • Oregon State (1982–1983)
    Receivers coach
  • Texas Southern (1984–1988)
    Hovedtrener
  • Cleveland Browns (1989)
    Tight ends coach
  • Cleveland Browns (1990)
    Pass coordinator & tight ends coach
  • London Monarchs (1995–1996)
    Offensive coordinator
  • London Monarchs (1996–1997)
    Hovedtrener & offensive coordinator
  • England Monarchs (1998)
    Hovedtrener
Karrierehøydepunkter og Priser
  • Super Bowl-vinner (IX, X)
  • 5× All-AFL (1960–1963, 1965)
  • 3× AFL All-Star (1961, 1962, 1965)
  • 5× Sesongleder mottakelser AFL (1960–1963, 1965)
  • Denver Broncos Ring of Fame
Karrierestatistikk
Mottakelser     567
Mottatte yards     7 195
Touchdowns     45
Spillerstatistikk på PFR
Trenerstatistikk på PFR
Spillerstatistikk på NFL.com

Lionel Thomas Taylor (født 15. august 1935 i Kansas City i Missouri) er en tidligere spiller og trener i amerikansk fotball. Han tilbrakte størsteparten av sin karriere som wide receiver for Denver Broncos i American Football League (AFL) og ledet ligaen i mottakelser i fem av ligaens seks første år. Han var den tredje receiveren til å nå 500 mottakelser i idrettens profesjonelle historie.[1]

College

Taylor gikk på New Mexico Highlands University, hvor han utmerket seg i basketball og friidrett i tillegg til amerikansk fotball. I 1956 og 1957 ble han utnevnt All-Conference som wide receiver.

Profesjonell karriere

Taylor startet karrieren sin ved å spille åtte kamper som linebacker for Chicago Bears i National Football League før han signerte med Denver Broncos i American Football League før 1960-sesongen. I Denver byttet han posisjon og ble heller en mottaker. For Broncos er han nummer fire i mottakelser (543) og mottatte yards (6 872) og var lagets MVP i 1963, 1964 og 1965 og en AFL All-Star i 1961, 1962 og 1965. Taylor var blant de første spillerne som ble innlemmet i Denver Broncos Ring of Fame i 1984. Han deler rekorden for flest mottakelser i en kamp på 13 med Lance Alworth, Charlie Hennigan og Sid Blanks, noe han gjorde den 29. november 1964 i en kamp mot Oakland Raiders.

Taylor var den første receiveren i profesjonell amerikansk fotball til å nå 100 mottakelser i en sesong, noe han gjorde på 14 kamper i 1961. Han hadde fire sesonger med over 1 000 mottatte yards og hadde i snitt 84,7 mottakelser per år mellom 1960 og 1965, som da var den høyeste totalen i en 6-årig periode på profesjonelt nivå. Per 2023 er hans 71,6 yards per kamp tredje flest noensinne for Broncos. Taylor endte karrieren sin med Houston Oilers, som han spilte for i 1967 og 1968.

I perioden Taylor spilte i (1960-1968) hadde den ledende receiveren i AFL høyere produksjon enn den ledende receiveren i NFL hver sesong utenom i 1968.[2] Taylor var den første receiveren til å ta imot mer enn 90 pasninger i en sesong, og den første til å gjøre det to ganger. Ingen andre receivere kom til å lede ligaen i mottakelser med over 90 i to sesonger før Sterling Sharpe (1989, 1992, 1993). Mellom 1960 og 1965 tok Taylor imot 508 pasninger for 6 424 yards og 43 touchdowns. I NFL i samme periode tok Bobby Mitchell imot 338 pasninger for 5 571 yards og 43 touchdowns. Mitchell endte karrieren med flere touchdowns og yards enn Taylor, men færre mottakelser og yards per kamp og endte opp med å bli innlemmet i Pro Football Hall of Fame, som Taylor ikke ble.[3][4]

Etter spillerkarrieren begynte Taylor på en lang trenerkarriere. Han var assistenttrener for Pittsburgh Steelers da de vant Super Bowl to ganger på 1970-tallet, og for Los Angeles Rams.

I 2022 innlemmet Professional Football Researchers Association Taylor i PFRA Hall of Very Good.[5]

Resultater som hovedtrener

År Lag Resultat Conference Plassering Bowl/sluttspill
Texas Southern Tigers (Southwestern Athletic Conference) (1984–1988)
1984 Texas Southern 5–6 2–5 6.
1985 Texas Southern 1–10 1–6 7.
1986 Texas Southern 2–8–1 1–5–1 7.
1987 Texas Southern 5–6 3–4 D–5.
1988 Texas Southern 0–11 0–7 8.
Total: 13–41–1 7–27–1

Referanser

  1. ^ «NFL Career Receptions Leaders Through 1965». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 7. januar 2024. 
  2. ^ «NFL Receptions Year-by-Year Leaders». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  3. ^ «Lionel Taylor Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  4. ^ «Bobby Mitchell Stats». Pro-Football-Reference.com (engelsk). Besøkt 8. januar 2024. 
  5. ^ «PFRA's Hall of Very Good Class of 2022» (engelsk). Professional Football Researchers Association. Besøkt 8. januar 2024. 

Eksterne lenker

  • (en) Karrierestatistikker og spillerinformasjon fra NFL.com · Pro Football Reference
  • v
  • d
  • r
Sesongledere i mottakelser i AFL
  • 1960: Taylor
  • 1961: Taylor
  • 1962: Taylor
  • 1963: Taylor
  • 1964: Hennigan
  • 1965: Taylor
  • 1966: Alworth
  • 1967: Sauer
  • 1968: Alworth
  • 1969: Alworth
  • v
  • d
  • r
Denver Broncos spillerstall i åpningssesongen 1960
  • v
  • d
  • r
Pittsburgh Steelers Super Bowl IX-vinnere
  • 5 Terry Hanratty
  • 10 Roy Gerela
  • 12 Terry Bradshaw
  • 17 Joe Gilliam
  • 20 Rocky Bleier
  • 22 Richard Conn
  • 23 Mike Wagner
  • 24 J. T. Thomas
  • 25 Ron Shanklin
  • 26 Preston Pearson
  • 27 Glen Edwards
  • 31 Donnie Shell
  • 32 Franco Harris (MVP)
  • 33 John Fuqua
  • 34 Andy Russell
  • 35 Steve Davis
  • 38 Ed Bradley
  • 39 Bobby Walden
  • 43 Frank Lewis
  • 45 Jim Allen
  • 46 Reggie Harrison
  • 47 Mel Blount
  • 50 Jim Clack
  • 51 Loren Toews
  • 52 Mike Webster
  • 54 Marv Kellum
  • 55 Jon Kolb
  • 56 Ray Mansfield
  • 57 Sam Davis
  • 58 Jack Lambert
  • 59 Jack Ham
  • 62 Jim Wolf
  • 63 Ernie Holmes
  • 64 Steve Furness
  • 68 L. C. Greenwood
  • 71 Gordon Gravelle
  • 72 Gerry Mullins
  • 73 Rick Druschel
  • 74 Dave Reavis
  • 75 Joe Greene
  • 77 Charlie Davis
  • 78 Dwight White
  • 82 John Stallworth
  • 84 Randy Grossman
  • 86 Reggie Garrett
  • 87 Larry Brown
  • 88 Lynn Swann
  • 89 John McMakin
  • Trenere: Bud Carson
  • Dick Hoak
  • George Perles
  • Dan Radakovich
  • Louis Riecke
  • Lionel Taylor
  • Woody Widenhofer
  • v
  • d
  • r
|Pittsburgh Steelers Super Bowl X-vinnere
  • 5 Terry Hanratty
  • 10 Roy Gerela
  • 12 Terry Bradshaw
  • 17 Joe Gilliam
  • 20 Rocky Bleier
  • 23 Mike Wagner
  • 24 J.T. Thomas
  • 27 Glen Edwards
  • 31 Donnie Shell
  • 32 Franco Harris
  • 33 John Fuqua
  • 34 Andy Russell
  • 36 Dave Brown
  • 38 Ed Bradley
  • 39 Bobby Walden
  • 43 Frank Lewis
  • 44 Mike Collier
  • 45 Jim Allen
  • 46 Reggie Harrison
  • 47 Mel Blount
  • 50 Jim Clack
  • 51 Loren Toews
  • 52 Mike Webster
  • 54 Marv Kellum
  • 55 Jon Kolb
  • 56 Ray Mansfield
  • 57 Sam Davis
  • 58 Jack Lambert
  • 59 Jack Ham
  • 63 Ernie Holmes
  • 64 Steve Furness
  • 68 L.C. Greenwood
  • 71 Gordon Gravelle
  • 72 Gerry Mullins
  • 74 Dave Reavis
  • 75 Joe Greene
  • 76 John Banaszak
  • 78 Dwight White
  • 82 John Stallworth
  • 84 Randy Grossman
  • 86 Reggie Garrett
  • 87 Larry Brown
  • 88 Lynn Swann (MVP)
  • Trenere: Bud Carson
  • Dick Hoak
  • George Perles
  • Dan Radakovich
  • Louis Riecke
  • Lionel Taylor
  • Woody Widenhofer
  • v
  • d
  • r
Denver Broncos Ring of Fame
Steve Atwater
Champ Bailey
Pat Bowlen
Terrell Davis
Jason Elam
John Elway
Simon Fletcher
Goose Gonsoulin
Randy Gradishar
Rich Jackson
Tom Jackson
Charley Johnson
Floyd Little
John Lynch
Peyton Manning
Karl Mecklenburg
Red Miller
Gene Mingo
Craig Morton
Haven Moses
Tom Nalen
Gerald Phipps
Dan Reeves
Mike Shanahan
Shannon Sharpe
Dennis Smith
Paul Smith
Rod Smith
Lionel Taylor
Billy Thompson
Frank Tripucka
Jim Turner
Rick Upchurch
Louis Wright
Gary Zimmerman