Lewisit
| Lewisit | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Systematisk navn | |||
| 2-chloroethenyldichloroarsine | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | 541-25-3 | ||
| SMILES | Cl[As](Cl)\C=C\Cl | ||
| Kjemiske egenskaper | |||
| Formel | C2H2AsCl3 | ||
| Molar masse | 207.32 g/mol | ||
| Tetthet | 1890 kg/m3 | ||
| Smeltepunkt | −18 °C | ||
| Kokepunkt | 190 °C | ||
| Damptrykk | 0,35 mmHg (47 Pa) | ||
| Farer | |||
| Hovedfarer | Svært giftig i gassform | ||
| NFPA-H | 4 | ||
| NFPA-F | 1 | ||
| NFPA-R | 1 | ||
Lewisit, diklor-2-klorvinylarsin, er en gift i gassform som brukes i kjemisk krigføring. Stoffet opptrer som en lysegul væske.
Lewisit er også betegnelsen på et mineral med formelen (CaSb3+)2(Sb5+Ti4+Fe3+)2O6(OH).
Verdens største lager av lewisit i dag er på 6000 tonn og finnes i byen Kambarka i republikken Udmurtien i Russland. Etter den andre verdenskrig er det beregnet at de allierte har dumpet rundt 300 000 tonn lewisit i havet.
Navnet kommer fra den amerikanske kjemikeren og soldaten W. Lee Lewis (1878–1943). I 1918 fant han forskningsoppgaven til Julius Arthur Nieuwland ved Maloney Hall, et kjemisk laboratorium ved The Catholic University of America i Washington D.C. hvor Nieuwland beskrev syntesen ved å la arsenikktriklorid reagere med acetylen i nærvær av en aluminiumkloridkatalysator.[1]
Det ble utviklet som et hemmelig våpen ved Nilo Park i Ohio. Det ble ikke brukt under første verdenskrig, men ble eksperimentert med på 1920-tallet som «Dødens dugg».[2]
Lewisit virker hud- og vevskadende og er på grunn av sitt arsenikkinnhold, allmengiftig. Som motgift brukes dimercaprol («British Anti Lewisite» BAL).
Referanser
- ^ Vilensky, Joel A. (2005). Dew of Death The story of Lewisite, America's World War I Weapon of Mass Destruction. Indiana University Press. s. 4. ISBN 0253346126. Besøkt 15. juni 2012.
- ^ Domingo Tabangcura, Jr. & G. Patrick Daubert, MD.: British anti-Lewisite Development Molecule of the Month, University of Bristol School of Chemistry
Se også
Helsemessige forbehold | ||
|---|---|---|
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |
