Laurbærslekten : Arter, Litteratur, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Laurbærslekten

Laurbærslekten
Laurus novocanariensis i skog nær Los Tilos ved La Palma
Nomenklatur
Laurus L.
Populærnavn
laurbærslekten
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		blomsterplanter
Gruppe		magnolider
Orden		laurbærordenen
Familie		laurbærfamilien
Økologi
Antall arter:		3
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		middelhavslandene, Makaronesia
Inndelt i
laurbær Laurus azorica Laurus novocanariensis

Laurbærslekten (Laurus) er en planteslekt i laurbærfamilien. Den er utbredt i middelhavslandene og på noen øyer i Atlanterhavet.

Artene er eviggrønne trær eller busker. Bladene sitter spredt og er fjærnervede, helrandede og med mange kjertler. Trærne er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Pollenbærerne har to pollensekker. Frukten er et rundt, svart bær, og frøene spres med fugler.

Fossiler fra før istidene viser at Laurus i eldre tider var vanlig rundt Middelhavet og nordover til Mellom-Europa og Kaukasus. Utbredelsen skrumpet inn da klimaet endret seg slik at sommerregnet forsvant, og vintrene ble kaldere. I dag har de en relikt utbredelse på fuktige steder.

Det er vanlig å regne med to eller tre arter i slekten, men genetiske studier tyder på det kan være riktigere å anerkjenne bare én art. De vestligste bestandene av Laurus nobilis er nærmere beslektet med Laurus i Makaronesia, enn med Laurus nobilis i det østlige middelhavsområdet. Det er heller ingen klare morfologiske trekk som skiller artene, og de hybridiserer lett.

Arter

Følgende arter er foreløpig anerkjent:

Laurus azorica – vokser bare på Azorene.
Laurus novocanariensis – vokser på Madeira og Kanariøyene og i sørlige Marokko, ble tidligere regnet som samme art som L. azorica.
laurbær (Laurus nobilis) – vokser i middelhavsområdet og lenger nord ved Atlanterhavet og Svartehavet. Det er denne plantens blader som anvendes i matretter og til å lage laurbærkranser.

Litteratur

E. von Raab-Straube (2018). «Laurus». Lauraceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 29. mars 2020.
A-M. I. Aboel-Atta (2009). «On the taxonomy of Laurus L. (Lauraceae), evidence from isozymes, RAPD and ISSR» (PDF). Academic Journal of Plant Sciences. 2 (2): 82–91. ISSN 1995-8986.
F. Rodríguez‐Sánchez m.fl. (2009). «Late Neogene history of the laurel tree (Laurus L., Lauraceae) based on phylogeographical analyses of Mediterranean and Macaronesian populations». Journal of Biogeography. 36 (7): 1270–1281. ISSN 1365-2699. JSTOR 40305894. doi:10.1111/j.1365-2699.2009.02091.x. Arkivert fra originalen 29. mars 2020. Besøkt 29. mars 2020.
D. Bramwell og Z.I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 127. ISBN 0-85950-010-1.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 50. ISBN 0-7136-7015-0.