Lateks
- For typesettingssystemet, se LaTeX.
Foto: Axel Boldt
Lateks eller melkesaft er en vandig emulsjon av små polymerpartikler. Den finnes naturlig i mange planter, men ordet lateks brukes også om tilsvarende emulasjoner som er fremstilt industrielt. Lateks må ikke forveksles med sevje, som har en annen sammensetning og funksjon.
Planter som inneholder lateks er blant annet løvetann, salat, svaleurt, fiken, julestjerne og alle andre arter i vortemelkslekta, valmue, sapodilletre, gravmyrt, oleander og ekte gummitre. Lateks finnes også hos noen sopper, som risker. Plantene har lateksganger som transporterer lateksen rundt i planten. Lateks kan være hvit, gul, oransje, rød, brun, eller fargeløs. De dispergerte stoffene omfatter proteiner, sukker, stivelse, alkaloider, gummistoffer, eteriske oljer og fenoler. Lateksen koagulerer ofte ved tilførsel av oksygen, for eksempel om planten skades.
Lateks finnes hos omtrent ti prosent av alle blomsterplanter. Den har ingen primær metabolsk funksjon, og en antar at den er utviklet som forsvar mot planteetende insekter.
Den mest kjente lateksen kommer fra ekte gummitre og brukes til å fremstille kautsjuk, som kan vulkaniseres til naturgummi. Opium er lateksen til opiumsvalmuen, og den inneholder morfin, kodein, tebain og andre alkaloider.
Kilder
- «Lateks (plantemorfologi)». Store norske leksikon. Besøkt 9. august 2017.
- «Lateks (kjemisk industri)». Store norske leksikon. Besøkt 9. august 2017.
- Anurag A. Agrawal og Kotaro Konno (2009). «Latex: a model for understanding mechanisms, ecology, and evolution of plant defense against herbivory». Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics. 40: 311–331. ISSN 1543-592X. doi:10.1146/annurev.ecolsys.110308.120307.
