Lastesykkel

Lastesykkel med brett festet til rammen i stedet for gaflene, og skilt med reklame[1]
Kvinne med to barn i lastesykkel med lenket styring (bildet viser en frontlastesykkel)
En elektrisk langhalesykkel med to passasjerer. Slike sykler har lang akselavstand bakover[2][3][4]

En lastesykkel er en sykkel konstruert for transport av last, for eksempel ved å ha et lasteplan foran eller bak (bagasjebrett), en åpen eller lukket boks (for eksempel eurokasse), eller kurv. Sykkelens ramme, drivverk og hjul må være konstruert for å håndtere større belastninger enn en vanlig sykkel.

Lastesykler brukes til varetransport og levering i tette bymiljøer eller innad i store lagerbygninger, til transport av barn,[5] og matsalg (for eksempel iskremsykkel). Sammenlignet med bilkjøring gir de mindre luftforurensning, koster mindre å drifte, trenger ikke drivstoff, er mindre farlige for andre trafikanter, og kan bidra til mindre rushtrafikk.

Historie

Viserguttsykkel har tidligere vært brukt som navn på lastesykler brukt til varetransport, spesielt i byområder. Betegnelsen viserguttsykkel har blitt brukt om flere typer lastesykler. Noen hadde mindre forhjul enn andre sykler og med lastekasse over forhjulet (Long John frontlastesykkel), eventuelt også over bakhjulet, samt solide støttebein ved parkering. De kunne også være utført som trehjuls lastesykkel med to forhjul og lastekasse mellom dem. Visergutter kunne være ansatt i bakerier, vaskerier, dagligvarebutikker, bokhandel, apoteker eller andre typer bedrifter som transporterte varer til sine kunder, hentet varer, hentet og leverte post, og lignende.

I Nederland ble de fram til 1950-årene ble lastesykler hovedsakelig brukt som transportmiddel for profesjonelt bruk av bakere og kjøpmenn som syklet rundt.

Siden sent på 1990-årene har lastesykler hovedsakelig blitt tatt i bruk av unge familier i stedet for en bil, og oppleves tilsynelatende som en effektiv erstatning for bilen i bytrafikken.

Elektriske lastesykler

Noen lastesykler har elektrisk motor, hvilket gjør dem til elsykler. Den ekstra drahjelpen kan øke rekkevidden og den praktiske nyttelasten syklisten klarer å dra med seg, særlig opp bakker, men øker sykkelen sin kostnad og krever et innebygd batteri.[6] Elsykler gir raskere aksellerasjon fra stillestående og kan føre til at syklistene både føler seg tryggere og sykler tryggere i trafikken siden det blir enklere å sette i gang igjen etter stans. Lastesykler med støtte fra en elektrisk motor kan være hensiktsmessig siden lastesykler kan være tunge å sykle med mye last. Batteriet kan ofte tas ut for lading.

Galleri

  • Lastesykler kan brukes til barnetransport
    Lastesykler kan brukes til barnetransport
  • Lastesykkel med eurokasse foran og bak
    Lastesykkel med eurokasse foran og bak
  • 3-hjulssykkel for varelevering med lukket kasse bak
    3-hjulssykkel for varelevering med lukket kasse bak
  • Offroad[7] Long John frontlastesykkel med lasteplan på 80x60 cm og 2 elektriske motorer
    Offroad[7] Long John frontlastesykkel med lasteplan på 80x60 cm og 2 elektriske motorer
  • Tradisjonell nederlandsk 3-hjuls lastesykkel med to forhjul
    Tradisjonell nederlandsk 3-hjuls lastesykkel med to forhjul
  • En longjohn frontlastesykkel med lastekasse mellom syklisten og forhjulet
    En longjohn frontlastesykkel med lastekasse mellom syklisten og forhjulet

Se også

Referanser

  1. ^ «Museum of Tradesman’s Delivery Bikes | Tradesmen’s Delivery Bikes, Butcher’s Bicycles, Baker’s Cycles, Carrier Bicycles, Cargo Bikes, Freight Bikes…». Tradesmansbike.wordpress.com. Besøkt 14. april 2022. 
  2. ^ «Blog Archive » Longtail Vanilla #1». Clever Cycles. Besøkt 23. april 2011. 
  3. ^ Dave R. «Kona Ute—Rock solid cargo bike». Bike Hugger. Besøkt 23. april 2011. 
  4. ^ Justin Thomas. «The Best Cargo Carrying Bikes Of 2009: A Review >> MetaEfficient Review». Metaefficient.com. Besøkt 23. april 2011. 
  5. ^ «Biking With Babies». 
  6. ^ Giddings, Morgan. «A Quiet Revolution in Bicycles: Recapturing a Role as Utilitarian People-Movers (Part II)». Arkivert fra originalen 3. august 2012. Besøkt 15. april 2020. 
  7. ^ «Anywhere Berlin». Besøkt 13. mai 2016. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
GND