Lagging

Lagging er en teknikk som brukes til å lage bøtter, baljer, stamper og kar av breie trestaver. Håndverket er i slekt med bøkring, det vil si å lage tønner, men atskiller seg fra denne på noen måter. En håndverker som utfører lagging, kalles en lagger, mens en tønnemaker kalles bøkker.

Historie i Norge

Stavbygde kar ser ut til å ha blitt innført i Norge omtrent år 300 e.Kr.^[1]

Laggeteknikken var svært mye brukt i det gamle bondesamfunnet. Teknikken ble særlig brukt til å lage tette beholdere som skulle brukes til flytende væsker av ulike slag, slik som kar til melkestellet: melkebøtter, melkeringer, ostekopper og smørbutter.

Et lagget kar settes sammen av staver av tre som høvles til en etter en. Det ferdige karet skal trutne og bli tett. Staver av kvalitet skal derfor taes radiært av trestokken. Da utvider staven seg i bredden når den trutner, og sprekkene mellom stavene blir tette. I staven skjæres ut et spor til bunn og eventuelt lokk i beholderen. Stavene settes en etter en rundt bunnen. De kan forbindes med trenagler, og de holdes alltid sammen av treband som sveipes rundt beholderen.

Laggeren kunne gjerne være en husmann som drev med håndverk mellom onnene i jordbruket.

Laggeteknikken går tilbake til eldre jernalder, ifølge folkelivsgranskeren Hilmar Stigum.

Mens laggeren var en bygdehåndverker, var bøkkeren gjerne en byhåndverker.

I norske museer finnes store mengder gjenstander fra det gamle bondesamfunnet som er laget med lagging som teknikk.

• 
  Øskje med lagget korpus og sveipet lokk. Den er datert 1805 og har trolig vært brukt til smør eller ost. Lengde 30 cm.

  Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1926-0490
• 
  Ølbøtte med svidekor fra Skaun i Sør-Trøndelag. Bøtta er lagget og laget av furu. Diameter 30 cm.

  Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum. NF.1927-0448
• 
  Lagget melkestave av tre, datert 1917 og innkommet fra Øystre Slidre i Oppland. Diameter 25 cm.

  Foto: Haakon Harriss / Norsk Folkemuseum, NFL.15645
• 
  Lagget drikkekanne fra Lesja. Høyde 25,5 cm. Norsk Folkemuseum. NF.1992-2905.

  Foto: Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1992-2905
• 
  Tankar fra Hovin i Horg i Sør-Trøndelag. Tankaren er lagget av staver i furu, høyde 37,5 cm.

  Foto: Haakon Harriss, Norsk Folkemuseum, NF1922-1159
• 
  Øltrakt fra Hallingdal. Trakten er lagget og dekorert med svidekor og er trolig laget i første halvdel av 1800-årene.

  Foto: Norsk Folkemuseum, NF.1922-0906
• 
  Lagget ostekolle. Diameter 17,5 cm.

  Foto: Norsk Folkemuseum, NF.1917-0300

Se også

• Bøkker
• Sveiping

Referanser

Litteratur

• Flatum, Ivar (1983): Lagging et håndverk med tradisjoner. Verktøy og arbeidsmåte. Oslo. ISBN 82-00-27745-3
• Hopstad, Johann (1985) Lagging på ny og gammel måte. Oslo. ISBN 82-529-1096-3
• Ljungberg, Gert og Inger A:son-Ljungberg (1979): Spon, sveip og lagg. Tre teknikker i tre. Oslo. ISBN 82-529-0349-5
• Norman, G. A. (1964). Lagging, laggere og laggerredskap. (Artikkel i Maihaugen 1961-1963. side 170-197.)Lillehammer.
• Norman, Wenche, red. (1969): Den store håndarbeidsboken II. Oslo
• Sundqvist, Wille og Katarina Ågren (1972): Laggning. En arbetsbeskrivning. (Artikkel i "Västerbotten nr. 3 1973, s. 3-12) Umeå.
• Kristofer Visted og Hilmar Stigum(1951): Vår gamle bondekultur. bind I. s. 268 -273. Oslo