La La Land

La La Land
Generell informasjon
GenreRomantisk film, dramakomedie, filmkomedie, filmmusikal, dramafilm
Utgivelsesår2017
NasjonalitetUSA
Lengde128 min.[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiDamien Chazelle[2][3] Rediger dette på Wikidata
ManusDamien Chazelle[3] Rediger dette på Wikidata
TemaRomantisk kjærlighet,[4] flyktig forhold,[4] ambisjon,[4] karriere,[4] målforfølgelse,[4] suksess,[4] Los Angeles' kultur,[4] jazz,[4] skuespillerkunst,[4] filmindustri,[4] musikkbransjen,[4] nært parforhold[4] Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Gary Gilbert, Marc Platt, Jordan Horowitz, Fred Berger
MusikkJustin Hurwitz Rediger dette på Wikidata
FotoLinus Sandgren Rediger dette på Wikidata
KlippTom Cross Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeEmma Stone,[3] J.K. Simmons,[3] Finn Wittrock,[3] Rosemarie DeWitt,[3] Meagen Fay, John Legend,[3] Sonoya Mizuno, Callie Hernandez,[3] Tom Everett Scott,[3] Ryan Gosling,[3] Jason Fuchs,[3] Candice Coke,[3] Josh Pence,[3] Trevor Lissauer[3] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger Rediger dette på Wikidata
FilmselskapLions Gate Films, Summit Entertainment Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Summit Entertainment
Budsjett30 000 000 USD Rediger dette på Wikidata
Totalomsetning471 981 104 USD (globalt),[5] 151 101 803 USD (USA)[5] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
7 oppføringer
12. januar 2017 (Tyskland, Russland)[6]
7. desember 2016 (Sør-Korea)
9. desember 2016 (USA)
25. januar 2017 (Frankrike)[7]
23. februar 2017 (Danmark)
12. januar 2017 (Storbritannia)[8]
29. desember 2016 (Ungarn)[9]
Utmerkelser
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted

La La Land er en amerikansk romantisk filmmusikal fra 2016, skrevet og regissert av Damien Chazelle. Ryan Gosling og Emma Stone spiller hovedrollene, mens Fred Berger, Gary Gilbert, Jordan Horowitz og Marc Platt har produsert filmen. Justin Hurwitz har komponert musikken.

Filmen har blitt beskrevet som en kjærlighetserklæring til filmbyen Los Angeles, musikalsjangeren og stiluttrykket i gamle Hollywood-filmer. Den følger forholdet mellom to unge artister: Mia Dolan (Stone) er en fremadstormende skuespiller som prøver å komme seg opp og frem i Hollywood. Jazzpianisten Sebastian Wilder (Gosling) drømmer om å åpne sin egen jazzklubb. De forelsker seg, men ambisjonene står stadig i veien for forholdet.

Chazelle skrev manuset i 2010, etter et ønske om å lage en nostalgisk hyllest til en filmsjanger han vokste opp med. Han fant ikke et eneste filmstudio som var villig til å finansiere filmen uten å endre det visuelle uttrykket. Etter at Chazelle gjorde suksess med musikkfilmen Whiplash (2014), ble La La Land til slutt finansiert av Summit Entertainment. Budsjettet lå på 30 millioner dollar. Filmen hadde verdenspremière på den 73. filmfestivalen i Venezia 31. august 2016 og ble utgitt i USA 9. desember 2016. Den hadde kinopremière i Norge 24. februar 2017.[10]

La La Land fikk god kritikk, blant annet for Chazelles manus og regi, Gosling og Stones rolleskildringer, Justin Hurwitz' lydspor og filmens musikalinnslag. Filmen ble nominert til 14 Oscar-priser under den 89. Oscar-utdelingen og tangerte dermed nominasjonsrekorden til Titanic (1997) og Alt om Eva (1950). Den vant seks priser for beste regi (Chazelle), beste kvinnelige hovedrolle (Stone), beste originalmusikk (Hurwitz), beste sang («City of Stars»), beste kinematografi og beste scenografi. Filmen fikk en totalomsetning på 446 millioner dollar.

Bakgrunn

Regissør Damien Chazelle ønsket å hylle de klassiske filmmusikalene han vokste opp med.[11] Han skrev manuset til La La Land i 2010.[12] Formålet med filmen var «å ta den gamle musikalen og plassere den i virkeligheten, hvor ting ikke alltid løser seg».[11] Chazelle ville hylle de kreative menneskene som flytter til Los Angeles for å oppfylle drømmene sine.[13] Han fikk ideen da han studerte ved Harvard University med klassekameraten Justin Hurwitz. De spilte videre på konseptet i Chazelles debutfilm Guy and Madeline on a Park Bench, om en jazzmusiker i Boston.[14][15] Han ble inspirert av filmer fra 1920-årene som hyllet storbyer, som for eksempel Manhatta (1921) og Man With a Movie Camera (1929).[16] Chazelle og Hurwitz flyttet til Los Angeles i 2010 og fortsatte arbeidet med filmplanene.[14] Handlingen ble flyttet fra Boston til Los Angeles, og Chazelle forsøkte å framheve byens særpreg: trafikken, byveksten og himmelen.[14][16]

Det visuelle uttrykket i La La Land ble inspirert av Jacques Demys filmmusikaler Paraplyene i Cherbourg (1964) og Pikene fra Rochefort (1967); særlig av den sistnevnte, som hadde en mer danse- og jazzaktig tone.[17] Filmen har også visuelle allusjoner til Hollywood-klassikerne Broadway-melodien (1940), Singin' in the Rain (1952) og Den store premièren (1953).[18] Den har i tillegg flere likheter med Chazelles forrige musikkfilm, Whiplash (2014), om en ung jazztrommeslager som studerer ved en av USAs beste musikkskoler. Chazelle har sagt at de begge handler om artister som strever med å utøve yrket sitt og at de begge gjenspeiler regissørens egne erfaringer som filmskaper på vei opp Hollywoods karrièrestige.[13][19] Chazelles opplevelse av å flytte til Los Angeles har også inspirert filmen.[16]

Chazelle slet med å finne et filmstudio som ønsket å produsere La La Land. Dette skyldtes i hovedsak at det var en nyskrevet jazzmusikal uten kjente låter. Han og Hurwitz var i tillegg ukjente på den tiden, og det kan ha gjort studioprodusenter skeptiske til filmens potensial.[14][20] Chazelle ble etter hvert introdusert til filmprodusentene Fred Berger og Jordan Horowitz, og manuset ble sendt inn til filmselskapet Focus Features. De krevde at Chazelle gjorde omfattende endringer på manuset. Chazelle skrinla prosjektet og regisserte Whiplash i stedet.[14] Da Whiplash fikk god kritikk og ble nominert til flere Oscar-priser, ble interessen rundt La La Land større.[14][20] Fem år etter at manuset ble skrevet, takket Summit Entertainment og Black Label Media ja til å finansiere og distribuere filmprosjektet.[13] Budsjettet lå på 30 millioner dollar.

Handling

Filmens åpningsscene viser bilister i en trafikkork på en motorvei i Los Angeles som bryter ut i dans og sang om drømmen om å lykkes i Hollywood («Another Day of Sun»).

Mia Dolan (Emma Stone) øver til en audition i bilen sin mens hun får blikkontakt med en sint sjåfør, Sebastian Wilder (Ryan Gosling), en jazzpianist. Auditionen går dårlig, til tross for innsatsen hun legger inn. Mias romvenninner tar henne med på en stor fest i Hollywood Hills for å oppmuntre henne («Someone in the Crowd»). Etter festen oppdager hun at bilen hennes ble tauet vekk og at hun må gå hjem igjen. Sebastian har samtidig fått en spillejobb på en restaurant og begynner å improvisere med ny jazzmusikk, til tross for eierens (J. K. Simmons) klare beskjed om at han må holde seg til spillelisten. Mia overhører Sebastians improviserte jazzlåt og går inn i restauranten («Mia and Sebastian's Theme»). Sebastian får sparken for ikke å ha fulgt spillelisten og gir Mia en kald skulder når hun prøver å gi ham et kompliment.

Store deler av handlingen utspiller seg i Hollywood i Los Angeles.
Foto: Thomas Wolf

Flere måneder senere møtes de igjen på en fest hvor Sebastian spiller keyboard som medlem av et coverband. Mia gjør narr av ham ved å foreslå at bandet kan spille «I Ran». Etter spillejobben følger de hverandre til parkeringsplassen hvor de synger om deres manglende kjemi («A Lovely Night»). Mia viser Sebastian et filmsett og forteller ham om sin lidenskap for skuespill. Til gjengjeld viser Sebastian Mia en jazzklubb og forteller henne om sin lidenskap for jazz og ønsket om å starte sin egen jazzklubb. Sebastian begynner å få følelser for Mia («City of Stars») og inviterer henne til en filmvisning av Rotløs ungdom. Hun har allerede sagt ja til å bli med kjæresten (Finn Wittrock) på en date, men drar fra ham for å være med Sebastian. De tilbringer en romantisk kveld sammen på Griffith-observatoriet («Planetarium»).

Etter at stadig flere auditions går i vasken, begynner Mia å skrive manuset til sitt eget enmannsshow, etter et forslag fra Sebastian. Sebastian begynner å spille jevnlig på en lokal jazzklubb («Summer Montage»), og paret flytter inn sammen. En av Sebastians gamle skolekamerater, Keith (John Legend), inviterer ham til å bli med i et jazzband. Sebastian misliker bandets moderne popstil, men takker til slutt ja for å sikre seg en stabil karrière. Bandet blir svært populært. Mia dukker opp på en av konsertene, men blir overrasket over musikken («Start a Fire»). Hun vet at Sebastian ikke liker den jazzstilen som bandet spiller. Mia og Sebastian havner etter hvert i en krangel om Sebastians karrièrevalg. Mia mener at Sebastian har gitt opp drømmene sine, mens Sebastian mener at Mia likte ham bedre når han ikke var så suksessfull.

Sebastian må delta på en fotoshoot for bandet og rekker ikke å komme på premièrekvelden til Mias enmannsshow. Enmannsshowet blir en fiasko. Få personer dukker opp, og Mia overhører nedsettende kommentarer etter forestillingen. Hun føler seg motløs og bestemmer seg for å flytte hjem til Boulder City i Nevada. En dag får Sebastian en telefon fra en castingansvarlig som så Mias enmannsshow og som ønsker å invitere henne til en filmaudition. Sebastian drar til Boulder City og overbeviser Mia om å gå på auditionen. På auditionen blir Mia spurt om å fortelle en historie. Hun begynner å synge en låt om sin tante som inspirerte henne til å bli en skuespiller («Audition (The Fools Who Dream)»). Mia og Sebastian uttrykker sin kjærlighet for hverandre, men er usikre på hva fremtiden vil bringe.

Filmens siste scener foregår fem år senere. Mia har blitt en stor filmstjerne og er gift med en annen mann (Tom Everett Scott). De har også en datter sammen. En natt bestemmer paret seg for å besøke en jazzbar. Det viser seg at dette er Sebastians jazzklubb som han endelig har fått startet opp. Sebastian ser Mia i publikum og blir synlig opprørt. Han spiller melodien de møttes til, og de ser for seg et alternativt univers hvor de hadde endt opp sammen («Epilogue»). Filmen slutter med at Mia og Sebastian ser på hverandre en siste gang før Mia drar hjem med mannen sin.

Medvirkende

  • Ryan Gosling som Sebastian Wilder, en jazzpianist.
  • Emma Stone som Mia Dolan, en fremadstormende skuespiller.
  • John Legend som Keith, Sebastians gamle skolekamerat.
  • Rosemarie DeWitt som Laura Wilder, Sebastians søster.
  • Finn Wittrock som Greg Earnest, Mias kjæreste.
  • Jessica Rothe som Alexis, Mias romvenninne.
  • Sonoya Mizuno som Caitlin, Mias romvenninne.
  • Callie Hernandez som Tracy, Mias romvenninne.
  • J. K. Simmons som Bill, eieren av restauranten.
  • Tom Everett Scott som David, Mias ektemann.
  • Meagen Fay som Mias bekymringsfulle mor.
  • Damon Gupton som Harry, Lauras nye kjæreste.
  • Jason Fuchs som Carlo, en manusforfatter.
  • Josh Pence som Josh, Gregs bror.

Produksjon

Innspilling

Damien Chazelle regisserte filmen.
Foto: MarinSD

Miles Teller og Emma Watson skulle egentlig spille hovedrollene som Sebastian og Mia. Watson forlot prosjektet fordi hun skulle spille i Skjønnheten og udyret (2017), mens Teller forlot prosjektet etter lange kontraktsforhandlinger.[12] Chazelle bestemte seg for å gjøre figurene eldre og ga dem en felles konflikt: de sliter begge med å oppfylle drømmene sine.[14] Han valgte Emma Stone til rollen som Mia etter å ha sett henne opptre i musikalen Cabaret på Broadway.[20][21] Både Stone og Ryan Gosling ble valgt umiddelbart etter at Summit hadde kjøpt filmrettighetene.[13] De lærte å synge og danse før innspillingen av filmen.[14] Resten av ensemblet ble offentliggjort sommeren 2015. Dansescenene i filmen ble koreografert av Mandy Moore.[14][20]

Chazelle ville at filmens musikalinnslag skulle bli spilt inn med skuespillerne i helfigur og i enkeltopptak, som i filmene til Fred Astaire og Ginger Rogers.[22] Han ville også at filmen skulle etterligne CinemaScope-stilen til gamle filmmusikaler fra 1950-årene, som for eksempel Alltid vakkert vær (1955). Filmfotograf Linus Sandgren spilte inn La La Land på celluloidfilm med Panavision-utstyr i bredformat.[23][24] Innspillingen ble satt i gang i Los Angeles 10. august 2015, og over 60 innspillingssteder i og i nærheten av Los Angeles ble tatt i bruk for filmen.[25] Det tok 40 dager å filme alle scenene.[14][26]

Deler av trafikkmaskinen Judge Harry Pregerson Interchange i Los Angeles ble stengt av for å spille inn åpningsscenen, hvor ensemblet fremfører «Another Day of Sun».[13][27] Scenen skulle gi et inntrykk av byens størrelse.[16] Filmen skulle også gjenskape gamle Hollywood ved å bruke gamle bygninger og monumenter som innspillingssteder, blant annet Angels Flight, en jernbane i Bunker Hill.[16] Rekvisitør David Wasco ble i tillegg bedt om å lage falske filmplakater i gammel Hollywood-stil.[16] Klippearbeidet med Tom Cross tok nesten et helt år fordi Chazelle ønsket å få frem den riktige tonen.[14]

Musikk

Lydsporet til La La Land ble komponert og orkestrert av Justin Hurwitz, Chazelles klassekamerat fra Harvard University, som også komponerte lydsporet for hans to forrige filmer (Guy and Madeline on a Park Bench og Whiplash).[20] Sangtekstene ble skrevet av Benj Pasek og Justin Paul, med unntak av «Start a Fire», som ble skrevet av John Legend, Hurwitz, Marius De Vries og Angelique Cinelu.[22][28]

Åpningslåten «Another Day of Sun» er et ensemblenummer som skulle etablere La La Land som en filmmusikal.[29] Scenen foregår i en bilkø og er klippet for å minne om en enkelttagning. Sangen ble komponert i både dur- og mollakkorder for å gi den et bittersøtt preg.[29] «Someone in the Crowd» begynner på Mias soverom og forflytter seg til en fest i nærheten. I likhet med «Another Day of Sun» er den i utgangspunktet et ensemblenummer med mye koreografi. Tempoet skifter halvveis i sangen, da Mia i sitt solovers bekymrer seg for fremtiden sin. Hurwitz ønsket seg en låt som gikk fra å være et optimistisk og fartsfylt dansenummer, til å bli en emosjonell og rolig pianomelodi.[29] Danseinnslaget «A Lovely Night» skulle minne om det tradisjonelle Fred Astaire/Ginger Rogers-nummeret med steppdans og rom for kreativ koreografi. I løpet av dette nummeret blir Mia og Sebastian forelsket i hverandre, og den maniske rytmen i melodien skulle reflektere dette.[29]

John Legend spilte Keith i filmen og skrev låten «Start a Fire». Han fremførte også både «Audition» og «City of Stars» på Oscar-utdelingen.

Sangen «City of Stars» blir fremført to ganger; først av Sebastian på en pir, og senere av Sebastian og Mia foran pianoet. Låten skulle fremstå både håpefull og melankolsk, og den beveger seg frem og tilbake mellom kadens i durakkord og kadens i mollakkord.[29] «Start a Fire» er den eneste sangen i filmen som ble skrevet som en poplåt. Låten blir fremført av Keiths band og er et vendepunkt i filmens andre akt. Mias auditionlåt «Audition (The Fools Who Dream)» er en ren pianoballade uten noen form for koreografi.[29] Tekstmessig handler sangen om en gammel tante som fryktløst fulgte drømmene sine.[30] Den instrumentale melodien «Epilogue» knytter sammen de ulike ledemotivene i filmen for å fortelle en alternativ historie hvor Mia og Sebastian ender opp sammen.[31]

Musikkalbumet La La Land: Original Motion Picture Soundtrack ble utgitt 9. desember 2016 av Interscope Records med filmens musikalinnslag og utvalg av Hurwitzs instrumentale lydspor.[28] Platen ble en salgssuksess som gikk til andreplass på den amerikanske albumlista (Billboard 200) og til tiendeplass på den norske (VG-lista).[32][33] Det ble også utgitt to andre musikkalbum i forbindelse med filmens utgivelse: La La Land: Original Motion Picture Score, som inneholdt Hurwitzs instrumentale lydspor i sin helhet, og La La Land: The Complete Musical Experience, som inneholdt alt av musikkmateriale.[34][35]

La La Land: Original Motion Picture Soundtrack[36]
Nr.TittelArtisterLengde
1.«Another Day of Sun»La La Land-ensemblet3:48
2.«Someone in the Crowd»Emma Stone, Callie Hernandez, Sonoya Mizuno og Jessica Rothe4:20
3.«Mia & Sebastian's Theme»Justin Hurwitz1:38
4.«A Lovely Night»Ryan Gosling og Emma Stone3:57
5.«Herman's Habit»Justin Hurwitz1:52
6.«City of Stars»Ryan Gosling1:51
7.«Planetarium»Justin Hurwitz4:17
8.«Summer Montage / Madeline»Justin Hurwitz2:05
9.«City of Stars»Ryan Gosling og Emma Stone2:30
10.«Start a Fire»John Legend3:12
11.«Engagement Party»Justin Hurwitz1:27
12.«Audition (The Fools Who Dream)»Emma Stone3:48
13.«Epilogue»Justin Hurwitz7:39
14.«The End»Justin Hurwitz0:46
15.«City of Stars (nynning)» (med Emma Stone)Justin Hurwitz2:43
Total lengde:45:53

Utgivelse

La La Land var åpningsfilmen på den 73. filmfestivalen i Venezia, og den hadde verdenspremiere der 31. august 2016.[37] Filmen ble også vist på en rekke andre filmfestivaler, blant annet Tromsø Internasjonale Filmfestival.[38] Den hadde premiere på utvalgte kinoer i USA 9. desember 2016 og ordinær kinopremiere 25. desember. Den norske kinopremieren var 24. februar 2017. Filmen fikk aldersgrensen PG-13 i USA, som vil si at noe innhold kan være uegnet for barn under 13.[39] Den fikk 12 års-aldersgrense i Storbritannia av British Board of Film Classification.[40] I Norge fikk filmen aldersgrensen A, som vil si at den er tillat for alle.[41] Filmen ble markedsført med taglinen «Here's to the fools who dream» (tekstutdrag fra låten «Audition (The Fools Who Dream)»).

Filmen spilte inn 446,1 millioner dollar på verdensbasis i billettinntekter og tilsvarende 2,3 millioner dollar i Norge.[42] La La Land ble utgitt på DVD og Blu-ray i Norge 19. juni 2017.[43]

Anmeldelser

Emma Stone fikk god kritikk for rolleskildringen i filmen.
Foto: Eva Rinaldi

La La Land fikk god kritikk, spesielt for manuset, regien, rolleskildringene, lydsporet og musikalinnslagene.[44][45] Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 91 % av totalt 438 anmeldelser var positive. Kritikernes konsensus er at «La La Land puster nytt liv i en svunnen sjanger med pirrende sikker regi, sterke rolletolkninger og et uimotståelig overskudd av hjertevarme».[46] A. O. Scott fra The New York Times skrev at filmen «lykkes både som en boblende fantasi og en nøktern fabel, en romantisk komedie og et showbiz-melodrama, et enestående kunstig og rørende autentisk arbeid. Kunstigheten ligger i de nydelige fargene, de belevne kamerabevegelsene og de elegante bredformatskomposisjonene. [...] Det er mer sannsynlig at du kommer til å huske det du så enn det du hørte.»[39]

May Synnøve Rogne fra Aftenposten ga filmen terningkast 6 og skrev: «Åpningssekvensen setter tonen i La La Land, men heldigvis makter regissør Damien Chazelle å fornye en av filmens mest klisjéfylte sjangre. [...] La La Land er ikke bare en hyllest, men også en vemodig, sart og romantisk pastisj over Hollywoods storhetstid. Det er en kjærlighetserklæring til en sjanger og en stilart. Heldigvis kjøres ikke kjærligheten gjennom den postmodernistiske kvernen som ser alt med ironisk distanserte briller. Filmet i Cinemascope etterligner den stilen, men gjør den til sin egen og tilfører dermed så mye mer. Filmen greier å gi et forfriskende blikk på en kjærlighetshistorie vi har sett mange ganger. Det er mye takket være Gosling og Stone som uttrykksfullt spiller Sebastian og Mia med ung naivitet, håpefulle drømmerier og bittersøt melankoli. Chazelles La La Land er kanskje ikke spesielt dyp, men den er et solid stykke sofistikert og magisk retroglamour.»[47]

Birger Vestmo fra Filmpolitiet var også fornøyd og kalte filmen «en berusende musikal som unnviker sjangerens potensielle fallgruver og forteller en sjarmerende historie med et stort hjerte for sine figurer. [...] Gosling og Stone er et flott filmpar, der spesielt sistnevnte imponerer med sin veksling mellom søtt og sårt spill.»[48] Vestmo mente at «flere av låtene kunne med fordel ha vært fremført med enda større innlevelse og emosjonelt spenn» og skrev at historien ikke er «den mest oppsiktsvekkende».[48] Inger Merete Hobbelstad fra Dagbladet var ikke helt fornøyd med de store musikknumrene og mente at Chazelle ikke utnytter virkemidlene helt ut.[49]

Utmerkelser

La La Land ble nominert til 14 Oscar-priser under den 89. Oscar-utdelingen og tangerte dermed nominasjonsrekorden til Alt om Eva (1950) og Titanic (1997).[50] Filmen vant seks priser for beste regi (Damien Chazelle), beste kvinnelige hovedrolle (Emma Stone), beste foto (Linus Sandgren), beste originalmusikk (Justin Hurwitz), beste sang (Hurwitz, Benj Pasek og Justin Paul for «City of Stars») og beste scenografi (David Wasco og Sandy Reynolds-Wasco).[51] La La Land ble i tillegg nominert til beste film, beste mannlige hovedrolle (Ryan Gosling), beste originalmanus (Chazelle), beste klipping (Tom Cross), beste kostymedesign (Mary Zophres), beste sang (Hurwitz, Pasek og Paul for «Audition (The Fools Who Dream)»), beste lydklipp (Ai-Ling Lee og Mildred Iatrou Morgan) og beste lydmiks (Andy Nelson, Lee og Steve A. Morrow).[51] Filmen vant sju Golden Globe-priser, blant annet for beste musikal eller komedie og beste regi (Chazelle), og ble den enkeltfilmen i historien med flest Golden Globe-priser.[52] La La Land ble nominert til elleve priser under den 70. BAFTA-utdelingen og vant fem, blant annet for beste film, beste regi (Chazelle) og beste kvinnelige hovedrolle (Stone).[53][54]

Referanser

  1. ^ (på en) Internet Movie Database, IMDb-ID tt3783958/?ref_=ttrel_rel_tt, Wikidata Q37312, https://www.imdb.com/ 
  2. ^ http://www.imdb.com/title/tt3783958/; besøksdato: 16. april 2016.
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n (på cs) ČSFD, 2001, Wikidata Q3561957, https://csfd.cz 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l (på en) La La Land, Performer: diverse artister. Composer: Justin Hurwitz. Screenwriter: Damien Chazelle. Director: Damien Chazelle, 12. januar 2017, Wikidata Q20856802, http://www.lalaland.movie 
  5. ^ a b https://www.boxofficemojo.com/title/tt3783958/; Internet Movie Database; besøksdato: 16. april 2023.
  6. ^ Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 6. januar 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ visa d'exploitation 145457[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID tt3783958/releaseinfo?ref_=tt_ql_dt_2#releases[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ nmhh.hu[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «La La Land». Filmweb. Besøkt 9. januar 2017. 
  11. ^ a b Ariston Anderson (31. august 2016). «'La La Land': Emma Stone, Director Damien Chazelle Talk Bringing Back Hope in Films». The Hollywood Reporter. Besøkt 25. februar 2017. 
  12. ^ a b Hipes, Patrick; Patten, Dominic (14. april 2015). «Ryan Gosling & Emma Stone Circling Damien Chazelle's 'La La Land'». Deadline.com. Besøkt 25. februar 2017. 
  13. ^ a b c d e Nigel M Smith (8. september 2016). «Damien Chazelle on La La Land: 'Los Angeles is full of people chasing dreams'». The Guardian. Besøkt 25. februar 2017. 
  14. ^ a b c d e f g h i j k Rebecca Ford (3. november 2016). «How 'La La Land' Went From First-Screening Stumbles to Hollywood Ending». The Hollywood Reporter. Besøkt 25. februar 2017. 
  15. ^ Goldstein, Meredith. «'La La Land' could have been set in Boston». Boston Globe. Besøkt 25. februar 2017. 
  16. ^ a b c d e f Mekado Murphy (4. november 2016). «L.A. Transcendental: How ‘La La Land’ Chases the Sublime». The New York Times. Besøkt 25. februar 2017. 
  17. ^ Pete Hammond (30. august 2016). «Damien Chazelle's 'La La Land', An Ode To Musicals, Romance & L.A., Ready To Launch Venice And Oscar Season». Deadline.com. Besøkt 10. mars 2017. 
  18. ^ Michael Phillips (12. september 2016). «Ryan Gosling sings, dances, reads in margins of Gene Kelly's annotated script». Chicago Tribune. Besøkt 10. mars 2017. 
  19. ^ Joe McGovern (30. august 2016). «La La Land director on the 'timeless glamour' of Ryan Gosling & Emma Stone». Entertainment Weekly. Besøkt 10. mars 2017. 
  20. ^ a b c d e Rebecca Reegan (12. september 2016). «With 'La La Land,' Emma Stone and director Damien Chazelle aim to show that original musicals aren't all tapped out». Los Angeles Times. Besøkt 24. februar 2017. 
  21. ^ Grobar, Matthew (5. november 2016). «Emma Stone Reveals Unorthodox 'La La Land' Audition; Mel Gibson on 'Hacksaw Ridge' Inspiration – The Contenders». Deadline.com. Besøkt 12. februar 2018. 
  22. ^ a b Jason Gay (14. oktober 2016). «Emma Stone Takes the Biggest Leap of Her Career With La La Land». Vogue. Arkivert fra originalen 1. februar 2017. Besøkt 24. februar 2017. 
  23. ^ «Shot in CinemaScope, La La Land vibrantly romances the olden days of Hollywood». 10. januar 2017. Arkivert fra originalen 31. januar 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 31. januar 2017. Besøkt 12. februar 2018. 
  24. ^ Desowitz, Bill (10. november 2016). «Oscars 2017: Why Cinematographers for Scorsese, Chazelle and More Shot on Film». IndieWire. Besøkt 12. februar 2018. 
  25. ^ «On the Set for 8/14/15: Marlon Wayans Starts Fifty Shades of Black, Bill Condon Wraps Up Beauty and The Beast». SSN Insider. 14. august 2015. Arkivert fra originalen 21. august 2017. Besøkt 12. februar 2018. 
  26. ^ «Ryan Gosling sees 'La La Land' as an opportunity to show off Los Angeles». Los Angeles Times. Arkivert fra originalen 6. november 2016. Besøkt 12. februar 2018. 
  27. ^ D'Alessandro, Anthony (12. september 2016). «How Damien Chazelle Pulled Off That L.A. Freeway Musical Number in 'La La Land' – Toronto Studio». Deadline.com. Arkivert fra originalen 23. juni 2018. Besøkt 12. februar 2018. 
  28. ^ a b «'La La Land' Soundtrack Details». Film Music Reporter. 17. november 2016. Besøkt 24. februar 2017. 
  29. ^ a b c d e f Tapley, Kristopher (31. august 2016). «‘La La Land’ Composer Justin Hurwitz Details the Film’s Songwriting Process». Variety. Besøkt 2. august 2019. 
  30. ^ «Audition (The Fools Who Dream), sangtekst». Genius. Besøkt 2. august 2019. 
  31. ^ «La La Land Ending Scene». YouTube. Besøkt 2. august 2019. 
  32. ^ «'La La Land' Soundtrack Dances to No. 2 on Billboard 200 Chart, The Weeknd Spends Third Week at No. 1». Billboard. Besøkt 11. februar 2018. 
  33. ^ «Topp 40 album, uke 9 2017». VG-lista. Besøkt 11. februar 2018. 
  34. ^ «Listen to ‘City of Stars’ From the ‘La La Land’ Soundtrack, Arriving Dec. 9». Variety. Besøkt 11. februar 2018. 
  35. ^ «‘La La Land’ – The Complete Musical Experience to Be Released». Film Music Reporter. Besøkt 11. februar 2018. 
  36. ^ Variety https://variety.com/2016/film/in-contention/listen-to-city-of-stars-from-the-la-la-land-soundtrack-arriving-dec-9-1201920139/. Besøkt 17. november 2016.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  37. ^ Vivarelli, Nick (20. juni 2016). «Damien Chazelle's 'La La Land' to Open Venice Film Festival in Competition». Variety. Besøkt 18. mai 2018. 
  38. ^ «La La Land». Tromsø Internasjonale Filmfestival. Arkivert fra originalen 19. mai 2018. Besøkt 18. mai 2018. 
  39. ^ a b Scott, A. O. (8. desember 2016). «Review: Ryan Gosling and Emma Stone Aswirl in Tra La La Land». The New York Times. Besøkt 25. februar 2017. 
  40. ^ «La La Land (2016)». British Board of Film Classification. Besøkt 18. mai 2018. 
  41. ^ «La La Land». Medietilsynet. Besøkt 18. mai 2018. 
  42. ^ «La La Land (2016) – International Box Office Results». Box Office Mojo. Internet Movie Database. Besøkt 18. mai 2018. 
  43. ^ «La La Land». CDON. Besøkt 18. mai 2018. 
  44. ^ Ciras, Heather (31. august 2016). «Emma Stone and Ryan Gosling's 'La La Land' gets rave reviews in Venice». Boston Globe. Besøkt 25. februar 2017. 
  45. ^ Hopewell, John (31. august 2016). «Ryan Gosling, Emma Stone, Damien Chazelle's 'La La Land' Wow Venice». Variety. Besøkt 25. februar 2017. 
  46. ^ «La La Land (2016)». Rotten Tomatoes. Besøkt 11. juli 2019. 
  47. ^ Rogne, May Synnøve (22. februar 2017). ««La La Land»: Forfriskende og vidunderlig herlig». Aftenposten. Besøkt 25. februar 2017. 
  48. ^ a b Vestmo, Birger (22. februar 2017). «La La Land». Filmpolitiet. Besøkt 25. februar 2017. 
  49. ^ Hobbelstad, Inger Merete (21. februar 2017). «Oscar-favoritten «La La Land»: Umulig ikke å forelske seg i». Dagbladet. Besøkt 25. februar 2017. 
  50. ^ «Oscars Nominations 2017: The Complete List of Nominees». The Hollywood Reporter. 24. januar 2017. Besøkt 28. januar 2017. 
  51. ^ a b «The 89th Academy Awards (2017) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 28. februar 2017. 
  52. ^ Lee, Ashley (8. januar 2017). «Golden Globes: 'La La Land' Breaks Record for Most Wins by a Film». The Hollywood Reporter. Besøkt 28. februar 2017. 
  53. ^ Ritman, Alex (9. januar 2017). «BAFTA Awards: 'La La Land' Leads Nominations». The Hollywood Reporter. Besøkt 28. februar 2017. 
  54. ^ Mitchell, Robert (12. februar 2017). «'La La Land' Wins Top Prizes at BAFTA Awards in London». Variety. Besøkt 28. februar 2017. 

Eksterne lenker

  • v
  • d
  • r
Filmer regissert av Damien Chazelle
  • v
  • d
  • r
Beste danske film
Soldaten og Jenny (1948)  · Støt står den danske sømand (1949)  · Susanne (1950)  · Café Paradis (1951)  · Det sande ansigt (1952)  · Adam og Eva (1953)  · Farlig ungdom (1954)  · Ordet og Der kom en dag (1955)  · På tro og love (1956)  · Ingen tid til kærtegn (1957)  · Bundfald (1958)  · En fremmed banker på (1959)  · Vi er allesammen tossede (1960)  · Den sidste vinter (1961)  · Harry og kammertjeneren (1962)  · Weekend (1963)  · Gaden uden ende(1964)  · Gertrud (1965)  · Slå først, Frede (1966)  · Sult (1967)  · Mennesker mødes og sød musik opstår i hjertet(1968)  · Balladen om Carl-Henning(1969)  · Midt i en jazztid (1970)  · Ang.: Lone (1971)  · Den forsvundne fuldmægtig(1972)  · Flugten (1973)  · Lars-Ole 5.c (1975)  · Den korte sommer (1976)  · Drenge (1977)  · Mig og Charly (1978)  · Honning Måne (1979)  · Johnny Larsen (1980)  · Jeppe på bjerget (1981)  · Gummi-Tarzan (1982)  · Der er et yndigt land (1983)  · Skjønnheten og udyret (1984)  · Forbrytelsens element (1985)  · Manden i månen (1986)  · Flamberede hjerter (1987)  · Pelle Erobreren (1988)  · Skyggen av Emma (1989)  · Dansen med Regitze (1990)  · La isbjørnene danse (1991)  · Europa (1992)  · Kjærlighetens smerte (1993)  · De frigjorte (1994)  · Riget (1995)  · Menneskedyret (1996)  · Breaking the Waves (1997)  · Let's get lost (1998)  · Festen (1999)  · Den eneste ene (2000)  · Benken (2001)  · En kærlighedshistorie (2002)  · Elsker deg for evig (2003)  · Dogville (2004)  · Kongekabalen (2005)  · Drapet (2006)  · En Soap (2007)  · Kunsten å gråte i kor (2008)  · Frygtelig lykkelig (2009)  · Antichrist (2010)  · R (2011)  · Melancholia (2012)  · Kapringen (2013)  · Jakten (2014)  · Stille hjerte (2015)  · Under sanden (2016)  · I blodet (2017)  · Vinterbrødre (2018)  · Holiday (2019)  · Dronningen (2020)  · Et glass til (2021)  · Hvor kragerne vender (2022)  · Resten av livet (2023)  · Bastarden (2024)
Beste kvinnelige hovedrolle
Bodil Kjer (1948)  · Karin Nellemose (1949)  · Astrid Villaume (1950)  · Bodil Kjer (1952)  · Tove Maës (1954)  · Birgitte Federspiel (1955)  · Sigrid Horne-Rasmussen (1956)  · Birgit Sadolin (1957)  · Clara Pontoppidan (1958)  · Birgitte Federspiel (1959)  · Bodil Ipsen (1960)  · Lise Ringheim (1961)  · Helle Virkner (1963)  · Laila Andersson (1964)  · Lone Hertz (1965)  · Lone Hertz (1967)  · Harriet Andersson (1968)  · Anne-Lise Gabold (1970)  · Tove Maës (1971)  · Lotte Tarp (1973)  · Agneta Ekmanner (1975)  · Ghita Nørby (1976)  · Kirsten Olesen (1979)  · Karen Lykkehus (1981)  · Solbjørg Højfeldt (1982)  · Tove Maës (1983)  · Line Arlien-Søborg (1984)  · Stine Bierlich (1986)  · Kirsten Lehfeldt (1987)  · Karina Skands (1989)  · Ghita Nørby (1990)  · Trine Dyrholm (1991)  · Ghita Nørby (1992)  · Anne Louise Hassing (1993)  · Sofie Gråbøl (1994)  · Kirsten Rolffes (1995)  · Puk Scharbau (1996)  · Emily Watson (1997)  · Sidse Babett Knudsen (1998)  · Bodil Jørgensen (1999)  · Sidse Babett Knudsen (2000)  · Björk (2001)  · Stine Stengade (2002)  · Paprika Steen (2003)  · Birthe Neumann (2004)  · Connie Nielsen (2005)  · Trine Dyrholm (2006)  · Trine Dyrholm (2007)  · Noomi Rapace (2008)  · Lene Maria Christensen (2009)  · Charlotte Gainsbourg (2010)  · Trine Dyrholm (2011)  · Lene Maria Christensen (2012)  · Sara Hjort Ditlevsen (2013)  · Charlotte Gainsbourg (2014)  · Danica Curcic (2015)  · Mille Lehfeldt (2016)  · Trine Dyrholm (2017)  · Amanda Collin (2018)  · Victoria Carmen Sonne (2019)  · Trine Dyrholm (2020)  · Kaya Toft Loholt (2021)  · Birthe Neumann (2022)  · Sofie Gråbøl (2023)  · Paprika Steen (2024)
Beste mannlige hovedrolle
Poul Reichhardt (1948)  · Mogens Wieth (1949)  · Erik Mørk (1950)  · Ib Schønberg (1951)  · Per Buckhøj (1953)  · Angelo Bruun (1954)  · Emil Hass Christensen (1955)  · Ove Sprogøe (1956)  · Peter Malberg (1957)  · Gunnar Lauring (1958)  · Preben Lerdorff Rye (1959)  · Kjeld Petersen (1960)  · Henning Moritzen (1961)  · John Price (1962)  · Jarl Kulle (1963)  · Ole Wegener (1964)  · Morten Grunwald (1965)  · John Price (1966)  · Per Oscarsson(1967)  · Jesper Langberg (1968)  · Jesper Klein (1969)  · Paul Scofield (1971)  · Ove Sprogøe (1972)  · Ole Ernst (1973)  · Dirch Passer (1974)  · Ove Sprogøe (1975)  · Jens Okking (1977)  · Frits Helmuth (1978)  · Jesper Christensen (1979)  · Allan Olsen (1980)  · Buster Larsen (1981)  · Otto Brandenburg (1982)  · Ole Ernst (1983)  · Peter Hesse Overgaard (1984)  · Michael Falch (1987)  · Max von Sydow (1988)  · Ole Lemmeke (1989)  · Frits Helmuth (1990)  · Tommy Kenter (1991)  · Ole Lemmeke (1992)  · Søren Østergaard (1993)  · Frits Helmuth (1994)  · Ernst-Hugo Järegård (1995)  · Ulf Pilgaard (1996)  · Max von Sydow (1997)  · Holger Juul Hansen (1998)  · Ulrich Thomsen (1999)  · Henrik Lykkegaard (2000)  · Jesper Christensen (2001)  · Jens Okking (2002)  · Jens Albinus (2003)  · Ulrich Thomsen (2004)  · Mads Mikkelsen (2005)  · Jesper Christensen (2006)  · Nicolas Bro (2007)  · Jesper Asholt (2008)  · Jakob Cedergren (2009)  · Willem Dafoe (2010)  · Pilou Asbæk (2011)  · Nikolaj Lie Kaas (2012)  · Mikkel Boe Følsgaard (2013)  · Mads Mikkelsen (2014)  · Henrik Birch (2015)  · Roland Møller (2016)  · Søren Malling (2017)  · Dejan Čukić (2018)  · Jakob Cedergren (2019)  · Jesper Christensen (2020)  · Mads Mikkelsen (2021)  · Anders Matthesen (2022)  · Elliott Crosset Hove (2023)  · Mads Mikkelsen (2024)
Beste kvinnelige birolle
Ellen Gottschalch (1948)  · Karin Nellemose (1949)  · Sigrid Neiiendam (1952)  · Kirsten Peuliche (1969)  · Lone Lindorff (1973)  · Anne-Lise Gabold (1976)  · Bodil Kjer (1977)  · Grethe Holmer (1979)  · Berthe Qvistgaard (1980)  · Helle Fastrup (1981)  · Ghita Nørby (1982)  · Birgitte Raaberg (1984)  · Catherine Poul Jupont (1986)  · Sofie Gråbøl (1987)  · Karen Wegener (1988)  · Tine Miehe-Renard (1989)  · Kirsten Rolffes (1990)  · Jannie Faurschou (1991)  · Ditte Knudsen (1992)  · Birthe Neumann (1993)  · Pernille Højmark (1994)  · Rikke Louise Andersson (1995)  · Anneke von der Lippe (1996)  · Katrin Cartlidge (1997)  · Birgitte Raaberg (1998)  · Anne Louise Hassing (1999)  · Paprika Steen (2000)  · Lene Tiemroth (2001)  · Susanne Juhasz (2002)  · Paprika Steen (2003)  · Ditte Gråbøl (2004)  · Trine Dyrholm (2005)  · Charlotte Fich (2006)  · Stine Fischer Christensen (2007)  · Charlotte Fich (2008)  · Sarah Boberg (2009)  · Pernille Vallentin (2010)  · Patricia Schumann (2011)  · Paprika Steen (2012)  · Frederikke Dahl Hansen (2013)  · Susse Wold (2014)  · Susanne Storm (2015)  · Trine Pallesen (2016)  · Victoria Carmen Sonne (2017)  · Julie Christiansen (2018)  · Katrine Greis-Rosenthal (2019)  · Sofie Torp (2020) Sidse Babett Knudsen (2021) Anne Sofie Wanstrup (2022) Lene Maria Christensen (2023)  · Jessica Dinnage (2024)
Beste mannlige birolle
Ib Schønberg (1948)  · Johannes Meyer (1949)  · Preben Lerdorff Rye (1951)  · Henning Moritzen (1962)  · Hans W. Petersen (1963)  · Poul Bundgaard (1966)  · Kjeld Jacobsen (1967)  · Preben Kaas (1970)  · Karl Stegger (1971)  · Jørgen Ryg (1972)  · Jens Okking (1975)  · Ole Larsen (1976)  · Dick Kaysø (1977)  · Poul Bundgaard (1978)  · Otto Brandenburg (1979)  · Frits Helmuth (1980)  · Kurt Ravn (1981)  · Peter Schrøder (1982)  · Arne Hansen (1983)  · Hans Christian Ægidius (1984)  · Ingolf David (1986)  · Peter Hesse Overgaard (1987)  · Björn Granath (1988)  · Erik Mørk (1989)  · Henning Moritzen (1990)  · Steen Svare (1991)  · Nikolaj Lie Kaas (1992)  · Waage Sandø (1993)  · Jesper Langberg (1994)  · Holger Juul Hansen (1995)  · Lars Knutzon (1996)  · Zlatko Buric (1997)  · Jesper Christensen (1998)  · Nikolaj Lie Kaas (1999)  · Jesper Asholt (2000)  · Nicolaj Kopernikus (2001)  · Tommy Kenter (2002)  · Nikolaj Lie Kaas (2003) Peter Steen (2004) Søren Pilmark (2005) Nicolas Bro (2006) Bent Mejding (2007) Morten Grunwald (2008) Kim Bodnia (2009) Jens Andersen (2010) Kurt Ravn (2011) Lars Ranthe (2012) Tommy Kenter (2013) Roland Møller (2014) Pilou Asbæk (2015) Louis Hoffman (2016) Lars Mikkelsen (2017) Søren Malling (2018) Lai Yde Holgaard (2019) Gustav Lindh (2020) Lars Brygmann (2021) Lars Mikkelsen (2022) Ingvar Sigurdsson (2023)  · Elliott Crosset Hove (2024)
Beste fotograf
Anthony Dod Mantle (2004)  · Morten Søborg (2005)  · Manuel Alberto Claro (2006)  · Jørgen Johansson (2007)  · Dan Laustsen (2008)  · Jørgen Johansson (2009)  · Anthony Dod Mantle (2010)  · Lars Skree (2011)  · Manuel Alberto Claro (2012)  · Rasmus Videbæk (2013)  · Charlotte Bruus Christensen (2014)  · Niels Thastum (2015)  · Magnus Nordenhof Jønck (2016)  · Maria von Hausswolff (2017)  · Maria von Hausswolff (2018)  · Nadim Carlsen (2019)  · Jasper Spanning (2020)  · Louise McLaughlin (2021)  · Rasmus Videbæk (2022)  · Maria von Hausswolff (2023)  · Rasmus Videbæk (2024)
Beste manuskript
Christian Torpe for Stille hjerte (2015)  · May el-Toukhy og Maren Louise Käehne for Lang historie kort (2016)  · Christian Tafdrup for Forældre (2017)  · Adam August og Fenar Ahmad for Underverden (2018)  · Jakob Weis for Den tid på året (2019)  · Frelle Petersen for Onkel (2020)  · Thomas Vinterberg og Tobias Lindholm for Et glass til (2021)  · Maya Ilsøe, Jesper Fink og Charlotte Sieling for Margrete den første (2022)  · Ali Abbasi og Afshin Kamran Bahrami for Holy Spider (2023)  · Malou Reymann og Sara Isabella Jønsson for Ustyrlig (2024)
Beste dokumentar/kortfilm
Papir og pap er penge værd (1948)  · Hvor bjergene sejler (1956)  · Ellehammer-filmen (1957)  · Enden på legen (1961)  · En ny virkelighed (1964)  · Michel Simon og PH-lys (1965)  · Knud (1966)  · Kongens Enghave (1968)  · Eftermiddagsgæsten (1969)  · Livet er en cirkus (1970)  · Livet i Danmark (1971)  · Dejlig er den himmel blå (1976)  · Jenny (1978)  · Tomas - et barn du ikke kan nå (1981)  · Historien om Kim Skov (1982)  · Fugl Fønix (1984)  · Den erindrende (1986)  · Carl Th. Dreyer - Min metier (1996)  · Tintin et moi (2005)  · Gasolin (2007)  · The Monastery (2008)  · Burma VJ - reporter i et lukket land (2009)  · Blekingegadebanden (2010)  · Armadillo (2011)  · Testamentet (2012)  · Putins kys (2013)  · Ai Weiwei The Fake Case (2014)  · The Look of Silence (2015)  · The Man Who Saved the World (2016)  · The War Show (2017)  · Last Men in Aleppo (2018)  · Olegs krig - en barndom i krigens skygge (2019)  · Q’s Barbershop (2020)  · En splittet familie (2021)  · Flukt (2023)  · Et hus af splinter (2023)  · Apolonia, Apolonia (2024)
Beste amerikanske film
De beste år av vårt liv (1948)  · Monsieur Verdoux(1949)  · Hennes annen verden (1950)  · Sunset Boulevard (1951)  · Alt om Eva (1952)  · Sheriffen (1953)  · Julius Cæsar (1954)  · Storbyhavnen (1955)  · Marty (1956)  · Øst for Eden (1958)  · Lenken (1959)  · 12 edsvorne menn (1960)  · Nazarín (1961)  · Dommen i Nürnberg (1962)  · Morderenglen (1963)  · Syv dager i mai (1965)  · Pantelåneren (1966)  · Aparajito (1967)  · Bonnie and Clyde (1968)  · Sangen om veien (1969)  · Asfalt-cowboy (1970)  · Willie Boy - den lovløse (1971)  · La gå! (1972)  · Cabaret (1973)  · Fugleskremselet (1974)  · Chinatown (1975)  · Gjøkeredet (1976)  · Nashville (1977)  · Annie og jeg (1978)  · Erica – fri kvinne (1979)  · Manhattan (1980)  · Bak kulissene (1981)  · De fire årstidene (1982)  · Tootsie (1983)  · Zelig (1984)  · De sju utvalgte (1985)  · Kairos røde rose (1986)  · Hannah og hennes søstre (1987)  · Down by Law (1988)  · The Dead (1989)  · Farlige forbindelser (1990)  · Mafiabrødre (1991)  · Thelma & Louise (1992)  · The Player (1993)  · Uskyldens tid og The Piano (1994)  · Short Cuts (1995)  · Smoke (1996)  · Fargo (1997)  · L.A. Konfidensielt (1998)  · The Ice Storm (1999)  · The Straight Story (2000)  · American Beauty (2001)  · Ringenes herre: Ringens brorskap (2002)  · Mulholland Drive (2003)  · Bowling for Columbine (2004)  · Lost in Translation (2005)  · A History of Violence (2006)  · Babel (2007)  · Brev fra Iwo Jima (2008)  · There Will Be Blood (2009)  · Se opp (2010)  · A Single Man (2011)  · Winter’s Bone (2012)  · Martha Marcy May Marlene (2013)  · Hushpuppy (2014)  · Boyhood (2015)  · Birdman (2016)  · The Revenant (2017)  · La La Land (2018)  · The Florida Project (2019)  · Marriage Story (2020)  · The Lighthouse (2021)  · Nomadland (2022)  · C’Mon C’Mon (2023)  · Aftersun (2024)
Beste ikke-amerikanske film
A Matter of Life and Death (1948)  · Hamlet (1949)  · Den tredje mann (1950)  · Sykkeltyvene (1951)  · The Browning Version (1952)  · Bare en mor (1953)  · Forbudt lek (1954)  · Umberto D. (1955)  · Landeveien (1956)  · Sommernattens smil (1957)  · I en utkant av Paris (1958)  · Smultronstället (1959)  · På vei mot livet (1960)  · Historien om en soldat (1961)  · Rocco og hans brødre (1962)  · To menn og en kvinne (1963)  · 8½ (1964)  · Din myke hud (1965)  · Spillets regler (1966)  · Blondinens kjærlighet (1967)  · Dagens skjønnhet (1968)  · Playtime av (1969)  · Ådalen 31 (1970)  · Slakteren (1971)  · Døden i Venedig (1972)  · Nybyggerne (1973)  · Hviskninger og rop (1974)  · Amarcord – et tilbakeblikk (1975)  · Yrke: Reporter (1976)  · 1900 (1977)  · Providence (1978)  · Høstsonaten (1979)  · Blikktrommen (1980)  · Max Havelaar (1981)  · Den franske løytnantens kvinne (1982)  · Den enfoldige morderen (1983)  · Carmen (1984)  · Paris, Texas (1985)  · Ran (1986)  · Mitt liv som hund (1987)  · Round Midnight (1988)  · På gjensyn (1989)  · Du skal ikke slå i hjel (1990)  · De ti bud (1991)  · Life Is Sweet (1992)  · Tilbake til Howard’s End (1993)  · Rød (1995)  · L'America (1996)  · Trainspotting (1997)  · I blanke messingen (1998)  · My Name Is Joe (1999)  · Alt om min mor (2000)  · Snikende tiger, skjult drage (2001)  · Sanger fra andre etasje (2002)  · Snakk til henne (2003)  · Good bye, Lenin! (2004)  · Se meg (2005)  · Der Untergang (2006)  · De andres liv (2007)  · Pans labyrint (2008)  · La den rette komme inn (2009)  · Vals med Bashir (2010)  · Det hvite båndet (2011)  · Nader og Simin – et brudd (2012)  · Amour (2013)  · Blå er den varmeste fargen (2014)  · Turist (2015)  · Mamma (2016)  · Min pappa Toni Erdmann (2017)  · The Square (2018)  · Roma (2019)  · Parasitt (2020)  · Portrett av en kvinne i flammer (2021)  · The Power of the Dog (2022)  · Verdens verste menneske (2023)  · Close (2024)
Spesialpriser
Æres-Bodil
H.C. Hansen (1951)  · Kjeld Arnholtz (1953)  · Sven Gyldmark (1958)  · Charlie Chaplin (1959)  · Henning Bendtsen (1960)  · Dirch Passer (1961)  · Henning Kristiansen (1964)  · Thorvald Larsen (1966)  · Ove Brusendorff (1968)  · Peter Refn (1969)  · Henning Camre (1970)  · Carsten Behrendt-Poulsen (1971)  · Henning Bahs (1973)  · Mikael Salomon (1976)  · Dirk Brüel (1977)  · Alexander Gruszynski (1977)  · Dan Laustsen (1982)  · Jan Weincke (1983)  · Jan Vedersø (1984)  · Per Holst (1985)  · Leif Sylvester Petersen (1986)  · Jannik Hastrup (1988)  · Ghita Beckendorff (1992)  · Erik Balling (1993)  · Flemming Quist Møller (1994)  · Niels Vørsel (1995)  · Bodil Kjer (1997)  · Joachim Holbek (1998)  · Ove Sprogøe (1999)  · Marguerite Viby (2000)  · Peter Aalbæk Jensen, Ib Tardini og Vibeke Windeløv (2001)  · Morten Piil og Peter Schepelern (2002)  · Kim Fupz Aakeson, Anders Thomas Jensen og Mogens Rukov (2003)  · Anders Refn (2004)  · Janus Billeskov Jansen (2005)  · Kim Foss og Andreas Steinmann (2006)  · Helle Virkner (2007)  · Ib Monty, Maguerite Engberg og Niels Jensen (2008)  · Jørgen Leth (2009)  · Carsten Myllerup, Linda Krogsøe Holmberg og Jens Mikkelsen (2010)  · Henning Moritzen (2011)  · Ghita Nørby (2012)  · Bent Fabricius-Bjerre (2013)  · Jesper Langberg (2014)  · Viggo Mortensen (2015)  · Anna Karina (2016)  · Henning Jensen (2017)  · Lone Scherfig (2018)  · Arne Bro (2019)  · Michael Wikke og Steen Rasmussen (2020)  · De danske kinoer (2021)  · Susanne Bier (2022)  · Erik Clausen (2023)  · Anne Wivel (2024)
Sær-Bodil
Ghost Digital Production House (2008)  · Kåre Bjerkø (2009)  · Kristian Eidnes Andersen (2010)  · Tobias Lindholm (2011)  · Jes Graversen (2012)  · Joshua Oppenheimer (2013)  · Copenhagen International Documentary Festival (2014)  · Molly Malene Stensgaard (2015)  · Peter Albrechtsen (2016)  · Christina Rosendahl (2017)  · The Animation Workshop, Copenhagen Bombay og VOID – International Animation Film Festival (2018)  · Henrik Thøgersen (2019)  · Stumfilm.dk (2020)  · Katja Adomeit (2021)  · Kenneth Ladekjær og Jess Nicholls (2022)  · Sune Carlsson Kølster (2023)  · Et Større Billede (2024)
Samarbeidspriser
Henning Bahs-prisen
Charlotte Bay Garnov og Peter Grant (2012)  · Niels Sejer (2013)  · Rasmus Thjellesen (2014)  · Rie Lykke (2015)  · Mia Stensgaard (2016)  · Jette Lehmann (2017)  · Thomas Bremer og Nikolaj Danielsen (2018)  · Simone Grau Roney (2019)  · Josephine Farsø (2020)  · Rie Lykke (2021)  · Søren Schwarzberg (2022)  · Jesper Clausen (2020)  · Jette Lehmann (2024)
Talentprisen
Gustav Möller (2019)  · Ulaa Salim (2020)  · Malou Reymann (2021)  · Jesper Dalgaard (2022)  · Christian Bengtson (2023)  · Søren Peter Langkjær Bojsen (2024)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · BBC Things