Kvinnenes marsj mot Versailles

Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Kvinnenes marsj mot Versailles (eller Oktobermarsjen, Oktoberdagene, eller Marsjen i Versailles) var en av de tidligste og mest betydningsfulle hendelser under den franske revolusjons tidligste fase. Marsjen fant sted den 5. oktober 1789 og gikk fra Paris til Versailles. Kongen gav opp, åpnet sine forråd og ble tvunget til å følge med kvinnetoget tilbake til Paris der han installerte seg i Tuileriepalasset.

Bakgrunn

Pariserne manglet brød, og i hovedstaden og store deler av Frankrike rådet hungersnød.

Under høsten 1789 steg brødprisene hver eneste dag, ingen hadde lengre råd til å kjøpe. Ingen kunne brødfø verken seg selv eller sin familie. Mange var fattige, sultet og hadde det tungt. De som ble hardest rammet av alle, var kvinnene. I store deler av landet rådet hungersnød.

Marsjen

Til slutt ble det for meget, og om morgenen den 5. oktober begynte det. På flere hold i Frankrikes hovedstad startet forargede kvinner å gjøre opprør; de avvæpnet soldater og la beslag på deres våpen. Det var alt fra økser og gevær til ljåer og piker. Utenfor L'Hôtel de Ville i Paris samlet kvinner seg for å marsjere sammen til Versailles, der kongen residerte. De hadde bestemt seg for å marsjere dit og tvinge kongen til å vende tilbake til Paris og forsyne folket med brød.

Mest var det kvinner fra Hallene som samlet seg, fiskertorgmadammer, sildkoner (altså fiskeselgere, «poissardes»), vaskekoner og sypiker. Det var en samling viljesterke, frittalende og snartenkte kvinner som sammen marsjerte i vei mot Versailles. Med dem var det også sympatiserende medlemmer av nasjonalgarden. Toget ble ledet av en gruppe unge, hvitkledde kvinner, som skulle vise seg umulige for de franske soldater å gripe inn mot. Alle som de møtte på veien ble tvunget til å slutte seg til toget, ellers ble de truet med å få håret klippet av. På Place de Grève hadde noen av kvinnene sikret seg et par-tre kanoner, som de trakk med seg hele veien ut til kongens palass.

Det tar om lag fem timer å gå til fots fra Paris til Versailles. Den dagen regnet det, og veiene var fulle av søle. I tillegg til kanonene hadde mange av kvinnene med seg barna sine. På grunn av matmangelen som rådet, er det sannsynlig at hverken kvinner eller barn fikk noe å spise på veien. Kvinnetoget kom frem til Versailles ved firetiden om ettermiddagen.

På morgenen derpå trengte kvinnetoget inn i slottet i Versailles og tvang kongefamilien til å følge med dem tilbake til Paris. Kongen hadde intet valg og var tvunget til å følge med. Han gav opp og åpnet sine forråd for folket. Kvinnene fikk kongen tilbake til hovedstaden og til slutt også sitt brød slik at de kunne bli mette.

Etter marsjen

Litt senere prøvde kongen og dronningen å rømme, men de ble gjenkjent og forsøket var mislykket.

Litteratur

• Carlyle, Thomas (1838) [1837]. The French Revolution: A History. Boston, MA: Little & Brown. OCLC 559080788. 
• Dawson, Philip (1967). The French Revolution. New Jersey: Prentice-Hall. OCLC 405698. 
• Doyle, William (1990). The Oxford History of the French Revolution (3 utg.). Oxford, UK: Oxford University Press. ISBN 0-19-285221-3. 
• Gershoy, Leo (1933). The French Revolution and Napoleon. New York: F.S. Crofts & Co. OCLC 692300210. 
• Furet, François (1989). Dictionnaire critique de la révolution française. Cambridge, MA: Harvard University Press. ISBN 0-674-17728-2. 
• Hibbert, Christopher (1980). The Days of the French Revolution. New York: William Morrow and Co. ISBN 0-688-03704-6. 
• Kropotkin, Peter (1909). The Great French Revolution 1789–1793. G.P. Putnam & Sons. ISBN 1-4179-0734-7. 
• Lefebvre, Georges (1962). The French Revolution: From its Origins to 1793. New York: Columbia University Press. ISBN 0-7100-7181-7. OCLC 220957452. 
• Morris, Gouverneur (1939). A Diary of the French Revolution, Volume 1. Ayer Publishing. ISBN 0-8369-5809-8. 
• Rose, John Holland (1913). The Revolutionary and Napoleonic Era, 1789–1815 (Sixth ed.). New York: G.P. Putnam's Sons. OCLC 461169081. 
• Schama, Simon (1989). Citizens: A Chronicle of the French Revolution. Vintage Books/Random House. ISBN 0-679-72610-1. 
• Scurr, Ruth (2006). Fatal Purity: Robespierre and the French Revolution. London: Vintage Books. s. 93–94. ISBN 978-0-09-945898-2. 
• Soboul, Albert (1975). The French Revolution 1787–1799. New York: Vintage. s. 155. ISBN 0-394-71220-X. 
• Sorel, Alexandre (1862). Stanislas Maillard, l'homme du 2 septembre 1792 (fransk). Paris: A. Aubry. 
• Stephens, Henry Morse (1891). A History of the French Revolution, Volume 2. New York: Charles Scribner's Sons. OCLC 427855469.